15 år med kvinner, fred og sikkerhet

Artikkel i Dagsavisen, 20. november 2015

Norge regnes som en foregangsnasjon for kvinner, fred og sikkerhet internasjonalt. Det forplikter, skriver utenriksminister Børge Brende.

Det er 15 år siden FNs sikkerhetsråd for første gang løftet frem betydningen av at kvinner involveres på lik linje med menn i arbeidet for fred og sikkerhet. Vi trodde den gang at det ville føre til mer bærekraftig fred. I dag vet vi at vi hadde rett, men teorien må settes ut i praksis.

Verden er ikke blitt fredeligere eller enklere siden 2000. Hele 76 millioner mennesker er i dag rammet av konflikt, krise og trenger humanitær hjelp, ifølge FN. Krig og konflikt rammer kvinner spesielt hardt. I Syria og Irak flykter jenter for ikke å bli solgt som varer til Isils hær. I Sør-Sudan blir kvinner på flukt voldtatt når de henter mat og vann. Skal vi lykkes med å skape langvarig fred må også kvinner inkluderes i fredsforhandlingene.

Ikke telle kvinner, kvinner må telle

Kvinners aktive deltakelse handler ikke bare om kvinners rettigheter, men om å bygge bærekraftige samfunn for både kvinner og menn. Det handler om at hele befolkningens behov og erfaringer tas på alvor når sårene etter krigen skal leges og når grunnlaget for fremtiden skal legges. Det handler om å bygge et fundament uten systematiske mangler, slik at samfunnet som reiser seg står støtt.

En av nyvinningene i bærekraftsmålene er mål 16 som skal fremme fredelige og inkluderende samfunn. Fred og inkludering henger sammen, men deltakelse, å være inkludert, er mer enn tilstedeværelse. Det at kvinner sitter rundt forhandlingsbordet, er ikke i seg selv et uttrykk for at kvinner har innflytelse. Derimot er det slik at prosesser der flere blir hørt, eies av flere og favner bredere. Det handler ikke om å telle kvinnene, men å sørge for at kvinnene teller.

Disse erkjennelsene danner bakteppet for årets 15-årsfeiring av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det er oppmuntrende å innse at vi er på rett vei. Samtidig må vi erkjenne at vi har langt igjen å gå før kvinner er representert i alle relevante fora. Det er noe vi tar på alvor som tilretteleggere i fredsprosesser og som partnere i fredsbygging.

Derfor arrangerer vi kurs for fredsmeklere om inkludering av kjønnsperspektivet. Vi lar oss inspirere av Sør-Afrika og etablerer et nordisk nettverk av kvinnelige meklere. Og vi støtter kvinneorganisasjoner som arbeider i konfliktland, som jobber for fred med livet som innsats.

Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet

Da vi lanserte regjeringens nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet i februar i år, var statsministeren og fire statsråder til stede. Vi lanserte en ambisiøs plan: I all vår innsats for fred og sikkerhet skal kvinners og menns behov, prioriteringer og rettigheter tas på alvor.

Arbeidet for kvinner, fred og sikkerhet har utviklet seg i positiv retning de siste 15 årene, fordi det internasjonale trusselbildet og våre analyser har endret seg. Kampen mot seksualisert vold i konflikt er blitt løftet stadig høyere på den internasjonale agendaen. Vi må forholde oss til seksualisert vold som våpen i krig. Vi forstår at rettsløshet for overlevende handler om mer enn den enkelte og familien som rammes. Det handler også om lokalsamfunn og om det grunnlaget som legges for fremtiden.

Vi vet nå at politisk vilje kan sette kjønnsperspektivet på agendaen, selv i krig. Vi vet at humanitære organisasjoner er i stand til å gjøre en innsats mot seksualisert vold, midt i en krise. Vi kan være stolte av Norges rolle i denne sammenheng. Sammen med sivilt samfunn har vi gjort et viktig nybrottsarbeid.

Men vi er langt fra i mål. Derfor skal seksualisert vold i konflikt stå på agendaen overalt der Norge er involvert i fredsprosesser, i fredsbevarende operasjoner, i humanitært arbeid og i fredsbygging. Seksualisert vold skal forebygges, bekjempes og straffes.

I Jordan støtter Norge et FN-prosjekt for syriske kvinner, menn og barn på flukt som har vært utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold. Flyktningene får beskyttelse, psykososial støtte, helsemessig oppfølging og juridisk bistand. Samtidig styrkes det jordanske hjelpeapparatets kapasitet. Det er opprettet flere aktivitetssentre og «safe spaces», drevet av lokale partnerorganisasjoner.

Vi forplikter oss til å ha kjønnsperspektivet med i vårt arbeid for fred og sikkerhet. Vi vet at både menn og kvinner rammes av ekstremisme og vold, men noen ganger rammes de ulikt. Både kvinner og menn rekrutteres av ekstremister, men noen ganger av ulik årsak. Vi vet også at ekstremisme utgjør en direkte og uttalt trussel mot kvinners rettigheter. Veien til full likestilling er allerede lang i mange av de samfunn som nå trues mest. Vi kan ikke tillate tilbakeslag.

Fred og sikkerhet for oss alle

Vi må forstå mer for å kunne handle mer målrettet. Derfor lytter vi til dem som står i førstelinjen; de som jobber lokalt for demokrati, utdanning og helse; de som arbeider for å hindre at ekstremisme slår rot. Derfor har Norge støttet etableringen av en global allianse av kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme. Og derfor har vi også tatt til orde for at Sikkerhetsrådet skulle slå fast at kvinner må inkluderes i kampen mot voldelig ekstremisme. Det skjedde da sikkerhetsrådsresolusjon 2242 ble vedtatt i oktober.

Norge regnes som en foregangsnasjon for kvinner, fred og sikkerhet internasjonalt. Det forplikter. Vår nasjonale 15-årsmarkering for den første resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet fant sted 19. november. Forsvarsministeren og jeg inviterte til et åpent møte; en samtale om hvordan vi kan drive arbeidet videre. Vi vet at innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet virker. Og dypest sett handler det om bærekraftig utvikling, fred og sikkerhet for oss alle.