Svar på spørsmål om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR)

Skriftlig spørsmål nr. 1035 (2015-2016).
Datert 03.05.2015

 

Fra representanten Bård Vegar Solhjell (SV)  

Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) er blitt mer kontroversielt politisk de siste årene. Fattige og utsatte kvinner betaler prisen for religiøs eller moralsk mostand mot seksualundervisning, prevensjon og lovlige aborter. Derfor er utenriksministerens forsikring om at den norske politikken for å fremme SRHR ligger fast viktig.

Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan bevilgningene til kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er brukt i 2015?

Utenriksministerens svar:

Det hersker bred politisk enighet i Norge om å fremme kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Betydelige midler stilles til disposisjon for formålet, det er imidlertid ingen poster i UDs årlige budsjettproposisjon som er viet SRHR alene. SRHR er heller ikke en egen sektorkategori for statistiske formål. Det er derfor vanskelig å angi eksakte tall for norske bidrag til feltet. Imidlertid kan det slås fast at tildelingene til UNFPA (kap.post 170.71) på NOK 401 millioner og UNAIDS (kap.post 170.77) på 175 millioner (2015-tall) i stor grad går til formål som faller inn under betegnelsen SRHR. Andre budsjettposter, som f.eks. global helse-posten (kap.post 169.70), kvinners rettigheter og likestilling (kap.post 168.70) og støtten til programsamarbeidsavtalen med WHO (kap.post 170.76), ble også brukt til å finansiere SRHR-rettede tiltak i fjor.  

En stor andel av de samlede midlene gikk til familieplanlegging og for å gi tilgang til moderne former for prevensjon. Vi finansierte også seksualundervisning, tilgang til trygg abort og tiltak for bekjempelse av vold mot jenter og kvinner, inkludert støtte til voldsofre. Videre støttet vi frivillige organisasjoner som arbeider for SRHR og for LHBTI-personers rett til likebehandling.  

Norge har engasjert seg sterkt internasjonalt for å få frem et bedret helsetilbud til kvinner, barn og ungdom, inkludert tilgang til prevensjon. Med Stortingets samtykke, har Utenriksdepartementet inngått garantier på inntil USD 140 millioner for globale innkjøp av et avtalt volum av prevensjons-implantater til en fastsatt enhetspris som representerer om lag halvparten av den normale markedsprisen.  

Ordningen, som gjelder for perioden 2013-2018, må anses som en suksess. Den har så langt ført til innkjøp av større volumer enn avtalene krever og til bedre tilgang til denne type langtidsvirkende prevensjon i utviklingsland. Et reelt marked for slik prevensjon er i ferd med å etableres. Produsentene viser vilje til å videreføre lave priser når garantiordningen utløper. Dermed har det så langt ikke vært nødvendig å trekke på garantien.  

Sammen med FNs generalsekretær sitt kontor, har Norge arbeidet aktivt for å få på plass en revidert global strategi for kvinners, barns og ungdoms helse for perioden 2016-2030. Strategien slår blant annet fast at tilgang til prevensjon og seksualundervisning er sentrale virkemidler for å sikre overlevelse og muligheten til å leve gode og produktive liv. Til støtte for gjennomføring av strategien på landnivå har Norge gått i bresjen for Den globale finansieringsordningen (GFF) til støtte for kvinners, barns og ungdoms helse. Norge bidrar årlig med NOK 600 millioner frem til 2020 slik at land kan gi bedre og bærekraftige helsetjenester til kvinner, barn og ungdom, inkludert tilgang til prevensjon.