Stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring

Regjeringen foreslår i en ny lov at utbetalingen av offentlige ytelser og barnebidrag skal stanses når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet i strid med foreldreansvaret.

Vi må få slutt på at staten subsidierer barnebortføring. Offentlige ytelser og barnebidrag skal ikke finansiere bortføring av barn som er bosatt i Norge, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Hensikten er å fremme tilbakeføring av barnet til Norge og forebygge framtidige barnebortføringer.

Regjeringen legger stor vekt på å styrke arbeidet med å få bortførte barn tilbake til Norge.  Vi vil fortløpende vurdere nye tiltak, blant annet om det kan være aktuelt å beslaglegge bortførers formue i slike saker, sier arbeids- og sosialministeren.

Den nye loven skal hindre finansiering av barnebortføring på to måter:

1) rask vurdering av retten til ytelser etter en bortføring, slik at ytelsene blir stanset så snart som mulig når opphold i utlandet medfører at vilkårene ikke er oppfylt. Dette kan være aktuelt dersom barnebortfører for eksempel mottar ytelser til enslig forsørger, som er ytelser som mottageren normalt ikke kan motta dersom man oppholder seg i utlandet.

2) tilbakeholdelse av ytelser og barnebidrag, som man ellers har rett til å få utbetalt under opphold i utlandet, når dette kan fremme tilbakeføring av barnet.

Lovens utgangspunkt er at utbetalingen av ytelser og barnebidrag skal holdes tilbake når et barn er bortført til utlandet. Det kan gjøres unntak dersom tilbakeholdelse vil være et uforholdsmessig tiltak i den konkrete situasjonen.

Loven får virkning også for bortføringer som skjedde før loven trådte i kraft, men det er bare utbetalinger for tidsrom etter at loven trådte i kraft som kan holdes tilbake.
 
Norge er første stat som innfører slike tilbakeholdelsesregler, og det må regnes med at utlandet vil følge den nye ordningen med stor interesse.