Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Er det mulig å stanse angrep på skoler?

Statssekretær Marianne Hagens Innlegg i forbindelse med lansering av rapporten Education under attack.

Tusen takk til Redd Barna og Plan for å ta initiativet til dette møtet, og for presentasjonen av rapporten Education under attack 2020. Alle barn har rett til utdanning, men som rapporten dokumenterer, i dagens konflikter er skoler og universiteter under angrep. Det setter barn og ungdoms læring og sikkerhet i fare.

Dette er et globalt problem: 11.000 angrep dokumentert, spredt på 92 land i perioden 2015-2019. Jemen trekkes fram som særlig hardt rammet, men rapporten viser at det har vært mer enn ti angrep i hele 37 land. Rapporten gir god innsikt i hvordan angrep skjer, hvordan de slår ulikt ut for gutter og jenter, og hvordan angrepene på utdanning har langsiktige konsekvenser for samfunnet.

Så gjør det bare vondt enda verre at vi samtidig er i en helt uvanlig situasjon med en global koronapandemi som blant annet betyr stengte skoler, vanskeligere tilgang for humanitære organisasjoner og økte beskyttelsesbehov.

Lite er viktigere i et ungt liv enn å få gå på skolen. Det faste holdepunktet, de trygge rammene, kunnskapen og fundamentet for fremtiden som gode trygge skoler gir. Det løfter barn og unge, det gir håp og beskyttelse, og for svært mange, mat. Dette gjelder kanskje særlig barn og unge som lever i konfliktområder.

Pandemien har vist at mye av det samme gjelder i vårt eget samfunn. Da skolene måtte stenge, opplevde mange barn og unge større utrygghet, savn av lærere og medelever. Skolens betydning og verdi for hver enkeltes utvikling, beskyttelse og hverdag ble synligjort. Mange steder i verden er skolene fortsatt ikke gjenåpnet. For mange barn, særlig i konfliktområder, kan det være usikkert om det blir noe skoletilbud i det hele tatt. 

Forut for pandemien ble det anslått at ni av ti barn i verden var i skole. I april 2020 var situasjonen snudd på hodet med mer enn ni av ti barn utenfor skole. Siden den gang har flere land gjenåpnet skolene. Unesco anslår at seks av ti elever fortsatt er rammet av stengte skoler. I Afrika er skolene fortsatt stengt i de fleste land, men delvis gjenåpning har begynt i enkelte land.

Pandemiens effekt på global utdanning og barns beskyttelse ser vi bare konturene av.  Men det er ingen tvil om at det vi står overfor er mye mer enn en helsekrise. Det er også en utdanningskrise og en beskyttelseskrise. Økt sårbarhet og pågående konflikter gir grunn til å arbeide ekstra med trygg tilgang til utdanning, utdanning i krise og konflikt, og beskyttelse av barn og unge.

På femårsdagen for Safe Schools erklæringen, 28. mai 2020, etablerte FNs generalforsamling 9. september som den internasjonale dagen for å beskytte utdanning mot angrep. Vi markerer den ved å rette søkelys mot de dramatiske konsekvensene angrep på skoler har for barn og unge, deres familier og samfunn som helhet. Samtidig er dette også en dag for å se framover. En internasjonal dag har ikke noen hensikt hvis vi ikke også bruker den til å diskutere veien videre, og hva vi kan gjøre for ytterligere å styrke beskyttelsen av barn og utdanning.  

Arbeidet med Safe Schools-erklæringen, som ble lansert i Oslo i 2015, viser oss at det nytter å ta initiativ og foreslå praktiske tiltak. På fem år har antallet stater som har sluttet seg til erklæringen økt fra 37 til 104. At mer enn halvparten av FNs medlemsland nå er med betyr noe. Erklæringen er godt etablert som et verktøy for beskyttelse av barn og utdanning i konfliktsituasjoner. Ikke bare stater, men også organisasjoner som Redd Barna, Plan og Røde Kors, og FN, bruker erklæringen i sitt beskyttelsesarbeid og arbeid med parter til konflikt.

Partnerskapet mellom stater og sivilsamfunn er nøkkelen til at SafeSchools-erklæringen har fått tilslutning og legitimitet. Slik har det vært fra starten. Det er gjennom partnerskap vi jobber både på landnivå og globalt for at erklæringen - og annet arbeid for å styrke beskyttelsen av barn i konflikt - skal ha størst mulig effekt.

Implementering er det viktigste, og det er oppmuntrende å se hvordan systematisk jobbing faktisk har resultert i økt beskyttelse av både elever og lærere. Vi ser eksempler i Mali, Afghanistan, Niger og flere andre land på hvordan erklæringen brukes.

Erklæringen er et rammeverk for god praksis og erfaringsutveksling. Vi trenger mer samarbeid og dialog om implementering og ytterligere beskyttelse av barn og unge. Covid-19 stiller oss overfor nye problemstillinger som også gjør arbeidet vanskeligere.

Nigeria har annonsert at det vil være vertskap for den fjerde internasjonale konferansen i 2021. Det vil være den første i Afrika, og for oss har det vært viktig. Afrika har ledet an både når det gjelder tilslutning til erklæringen og implementering, og det er store behov for styrket beskyttelse av barn i konfliktene på kontinentet. Hvordan konferansen kan gjennomføres i praksis må vi se an. Fra norsk side har vi ønske om å utvikle et nettverk av eksperter som kan styrke stat-til-stat samarbeidet om etablering. Her må vi også tenkte nytt, gitt situasjonen. Spanias initiativ for teknisk samarbeid og opplæring begrenses av pandemien. Vi må jobbe sammen for å finne nye måter å møtes og samarbeide på.

Norge tar plass i Sikkerhetsrådet 1. januar 2021. En av våre viktigste saker vil være beskyttelse av sivile, herunder barn i væpnet konflikt. I morgen 10. september er det møte i Sikkerhetsrådet, ledet av Niger, med tittelen: Children and Armed Conflict: Attacks against Schools as a Grave Violation of Children’s Rights. Vi er glade for at Niger setter dette på agendaen. Det gir også et særskilt fokus på Sahel-regionen, der situasjonen stadig forverres. Norge holder innlegg sammen med de nordiske landene, og ett sammen med en større tverregional gruppe land som støtter arbeidet med barn i væpnet konflikt.

Sikkerhetsrådets fokus på dette i morgendagens møte viser at mange land står sammen i arbeidet for å styrke beskyttelsen av barn og utdanning. Det gir også mulighet for å rette søkelys på seksualisert og kjønnsbasert vold, rekruttering til væpnede grupper, angrep på sykehus, og på andre overgrep mot barn. Parter til konflikt må ta ansvar, og holdes til ansvar, for grove brudd på barns rettigheter. At beskyttelse av barn og utdanning settes høyt på dagsorden internasjonalt kan gi fart og retning til det operative beskyttelsesarbeidet på landnivå, der man kan endre virkeligheten for mange barn og unge til det bedre.  

Rapporten Education under attack er et viktig verktøy for å overvåke og rapportere om utviklingen. Faktagrunnlaget er viktig for å kunne gi arbeidet legitimitet og for å ha en systematisk tilnærming i det videre arbeidet med beskyttelse av barn og utdanning. Jeg ser fram til diskusjonen her i dag, og samarbeidet framover.

***

Se også Youtube-film av arrangementet.