Må stanse sultpandemien

Seks av ti mennesker som sulter i verden lever i et land med krig og konflikt. – Å bruke sult som våpen i krig må få større konsekvenser, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Det er tre år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 2417 som fordømmer sult som krigføringsmetode. I dag var sult nok en gang tema i FNs sikkerhetsråd, der Norge er medlem. Under Norges innlegg understreket utviklingsministeren behovet for større konsekvens når parter i en konflikt forhindrer mathjelp til mennesker som er i nød, eller der sult bokstavelig talt blir brukt som metode i krigføringen.

- De som har innflytelse over partene i en konflikt der sult brukes som våpen, må ikke bare minne de ansvarlige om forpliktelsene i humanitærretten. De må kreve at disse forpliktelsene overholdes. Vi kan ikke lenger akseptere at mennesker regelrett sultes til døde. Dersom det er relevant og riktig, må sanksjoner brukes, sier Ulstein.

FNs resolusjon 2417 krever at alle parter i en væpnet konflikt forholder seg til sine forpliktelser i humanitærretten, for å minimere påvirkningen militære handlinger har på sivile, inkludert matproduksjon og -distribusjon, og ved å tillate trygg humanitær adgang til sivile som trenger livsviktig mat og medisinsk hjelp.

I de fleste land der mennesker rammes av høy grad av matmangel er det også krig eller konflikt. Sør-Sudan, Jemen, Somalia, Afghanistan, DR Kongo og Tigray-regionen i Etiopia er blant disse.

- Vi kan ikke vente til det erklæres sultkatastrofe før vi reagerer. Folk dør lenge før verdenssamfunnet definerer at dette er en krise. Vi må se på tidlig-varslingsmekanismer slik at vi kan forhindre sult og samtidig gjøre samfunn bedre forberedt på å takle naturkatastrofer og konflikt, sier Ulstein.

Han er særlig opptatt av at mange av de rundt 700 millioner menneskene i verden som ikke vet hvordan de skal sikre neste måltid, er kvinner og barn.

- Hvis sult hadde et ansikt i dag, var det høyst sannsynlig en kvinne. I morgen er det sannsynligvis hennes barn som er de som lider av matmangel. Sultpandemien rammer familier i generasjoner. Dette handler ikke bare om å mette tomme mager i dag, det handler om å sikre at samfunn får det de trenger for å redde egne avlinger og sikre egen matproduksjon. Da må vi se på kontantoverføring, langsiktig investering blant annet gjennom bistand og tidlig varsling. De som rammes må i større grad være de som definerer strategien videre, sier Ulstein.

- Det er paradoksalt nok mat i verden. Vi må få til en mer rettferdig fordeling, og vi må gjøre mer for å se på faktorene som fører til matmangel, slik som klimaendringer, pandemi og krig. Sultkriser er menneskeskapte. Det er mulig å forhindre at millioner av mennesker legger seg sultne.

Pressekontakt: Tuva Bogsnes, tuva.bogsnes@mfa.no, mob.:93 23 18 83