Statnetts Høstkonferanse 2013

Oslo, 30. oktober 2013

Sjekkes mot fremføring

Takk skal dere ha. Det er alltid hyggelig å få applaus i forkant. Det er ikke alltid man får det i etterkant.

Styreleder, direktør, ærede stortingsrepresentanter, ærede venner av Statnett – jeg har vært noen år på Stortinget som det ble sagt, og er det en ting jeg vet så er det at olje- og energiministerens popularitet i befolkningen er avhengig av hvorvidt kraftsystemet fungerer.

Noe av det første jeg gjorde da jeg kom inn i olje- og energidepartementet var å laste ned Statnett sin kraftssystem-app. Jeg sjekker nå hver dag at alt er grønt, og da vet jeg at så lenge det er grønt overalt i Norge, så kommer befolkningen til å synes at vi leverer noenlunde brukbart.

Konferansens tittel er ”Framtiden er elektrisk”. Nå har man altså valgt å invitere en historiker til å komme for å holde innlegg her oss dere. Da må vi selvfølgelig se litt bakover også. Der er det noen sammenhenger. Den første sammenhengen er at når vi begynte utbyggingen av elektrisitet i Norge, så førte ikke det bare i seg selv til en kontantstrøm.

Er det noen som ser den dobbeltheten i den 200-lappen? (bilde av 200-lapp på fremvisning) Kristian Birkeland, sammen med Sam Eyde, utviklet kjemisk industri basert på vannkraft. Det skapte grunnlaget for det moderne Norge, og det skapte grunnlaget for pengestrømmer, både 200-lapper, og større penger til staten, til kommuner og til privat industri i Norge.

Allerede i 1891 fikk vi de første gatelysene i Hammerfest. Det var selvfølgelig en stor begivenhet. Lokalavisen kunne skrive:

”Den strålende belysning gjør naturligvis stor lykke hos byens folk, som om aftenen ferdes tallrike for rett å nyte og beundre det prektige lys som frembringes på en slik ufattelig måte.”

Den gangen reflekterte man i alle fall over det. Man sto altså i beundring og så på at det var lys i taket. Det kan jeg love dere – i dag tar mine velgere, og Høyre-FrP-regjeringen sine velgere, dette for gitt – at det er både lys i taket og i gatene.

Det er en virkelighet jeg må forholde meg til. Det er noe alle dere her vet, at grunnen til at det er lys i taket, kommer av hardt arbeid fra mange selskaper, fra myndigheter og fra regulatorer. Det kommer ikke av seg selv, selv om folk flest tror at det gjør det.

Så har vi alle sammen hørt historiene om de som bygde landet. Har dere hørt den? De som bygde landet, men hva er det slags holdning? Da sier man også at landet er ferdig bygd. Det tror jeg også mange tenker: Nå er landet bygd. Men sånn er det ikke, etter mitt skjønn.

For å få til disse store verdiene. For å få til den verdiskapningen som skjer i videreformidlingen av kraft, i vanlig forbruk av kraft, så er vi nødt til å ha en god og solid infrastruktur.

Det vet jeg at dere skal bruke dagen i dag til å snakke om. Jeg tror jeg kan gå så langt som å si at noen av de ambisjonene som Høyre-FrP-regjeringen har for sin virksomhet i denne tiden, den er faktisk avhengig av at Statnett leverer, sammen med selvfølgelig andre myndigheter, Regjering og Storting på de ambisjonene og planene de har. Så langt vil jeg gå.

Så er det slik at forsyningssikkerhet må være viktig. Vi må sammen kommunisere at strømmen ikke kommer av seg selv. Vi skal også legge til rette for verdiskapning, også i den kraftforedlende industrien.

Alle de av dere som sitter nå og lurer på: Skal vi bygge ut mer fornybar energi? Dersom kraftforedlende industri ryker, så ryker også lønnsomheten av ny fornybar energi ut i andre enden. Så skal vi også klare dette i et klimaperspektiv hvor det satses på fornybar energi.

Ambisjoner har det aldri stått på. Det har vært ambisjoner vedtatt både her og der i mange år. Nå er jobben vår, Regjeringen, Stortinget og dere: Å levere på kraftproduksjon, ikke ambisjoner om kraftproduksjon.

I debatten om forsyningssikkerhet har det vært mange spennende tiltak. Jeg skal nevne ett som Høyre-FrP-regjeringen ikke kommer til å trekke fram som tiltak: Vi har ambisjoner om å styre landet i både åtte og tolv år, mer bruk av gensere og ullsokker er ikke en del av virkemiddel-apparatet som vi skal trekke opp av skuffen. Jeg er for å sikre forsyningssikkerheten i Norge.

Vi er nødt til å bygge ut mer fornybar energi. Vi er nødt til å bygge ut mer fjernvarme også. Men så vet vi det – at stor vannkraft er lett å regulere. Småkraft kan reguleres i noe grad. Vindkraft reguleres i form av makter som jeg ikke rår over. Det trodde jeg var morsomt. Det var det ikke? Men det er greit.

Vindkraft reguleres i alle fall ikke av norske myndigheter. I sum gjør dette at de som jobber med nett, forsyningssikkerhet og optimalisering av nettet vil stå ovenfor noen ekstra utfordringer som man ikke har gjort i et forsyningsbilde som var dominert totalt av den noenlunde enkelt regulerbare vannkraften. Dette er utfordringer som jeg håper Statnett jobber iherdig med. Det vet jeg vel i og for seg også at dere gjør.

Så er det slik at det finnes land utenfor Norge også. De som ligger nærmest oss er de vi har mest samkvem med, i tillegg til Russland, og ikke minst landene i Europa og EU.

Nå kommer det noen utfordringer – både for Statnett, men også til de andre netteierne i Norge. Den tredje energipakken er allerede vedtatt. Det jobbes nå med å skape et integrert energimarked i deler av EU og på sikt i hele EU.

Norge vil på en eller annen måte bli en del av dette. Noen av de endringene i energiloven som må til er sendt på høring allerede. Høringsfristen er 10.januar. Vi håper på gode innspill og god dialog med næringen på disse spørsmålene, men vi vet at det må gjøres noe med sentralnettet og eierskapet der. Vi får komme tilbake til hva det vil bli.

Uansett, vi er nødt til å forholde oss på en konstruktiv måte til Europa i energipolitiske spørsmål. Det er en ambisjon for en Høyre- FrP-regjering å jobbe tettere med Europa. Dette kjennetegnes også med at Erna Solberg har utnevnt en egen statsråd med ansvar for dialog med Europa. Selvfølgelig er dette i tett samarbeid med fagdepartementene, inkludert mitt departement.

Så har jeg lyst til å klargjøre litt om utenlandskabler. La meg være veldig tydelig på at vi har som sagt ønsker om at det faktisk skal produseres flere kilo watt timer der ute. Da vet vi at for at dere skal gjøre de investeringsbeslutningene som da må fattes, da må vi få utbygging av kabler som vil ha noe å si for prisbildet i Norge i perioden rundt 2020. Da er det veldig enkelt. Det er veldig sannsynlig at det bare er to kabler som vil være i stand til å påvirke det prisbildet. Jeg kan ta feil, det har skjedd før, det skjer heldigvis ikke så ofte, men når jeg legger til grunn at det er de kablene som Statnett nå jobber med som vil kunne påvirke det prisbildet og de investeringsbeslutningene som vi nå sørger for blir gjort. Vi kommer til å forholde oss til det.

Det har jeg skjønt, at en av de store forskjellene med å være stortingsrepresentant og å være statsråd: Som stortingsrepresentant så kan du egentlig knalle løs, å mene mye om mangt. Som statsråd må man være mer forsiktig. Talerstolen er ikke en arena for konsesjonsbehandling.

Dere skjønner hva jeg sier. Vi prioriterer arbeidet med de to kablene sammen med Statnett. Jeg håper det signalet oppfattes. Så er det slik at vi også vil sette i gang et arbeid på et tidspunkt når det gjelder det å åpne for at andre aktører skal kunne eie slike kabler, men i et perspektiv som har relevans for grønne sertifikater, så er ikke det aktuelt.

Ola Borten Moe, tidligere statsråd i OED, satte i gang et arbeid som nå blir kalt Reiten-utvalget. Det er et arbeid jeg er veldig glad for at den forrige regjeringen satte i gang, og som vi vil følge opp.

Det er utfordringer med organiseringen av strømnettet i Norge. Det må vi gjøre noe med. Jeg er da glad for at vi kan videreføre en prosess som den rødgrønne regjeringen startet. Det gjør det sannsynligvis mulig å få noen solide og robuste løsninger på plass i Stortinget runde den typen spørsmål. Den rapporten blir, som dere vet, levert i slutten av april neste år.

Statnett er nå i ferd med å gå over i en litt annen fase. Det har vært mye planlegging. Nå har man begynt byggingen av store og viktige prosjekter. Statnett forvalter i allerede i dag 11.000 kilometer ledninger og 150 trafostasjoner. Jeg tror jeg leste i en nyhetssak at en av de ansatte i Statnett hadde besøkt alle de 150 trafostasjonene.

Jeg kan ikke love at olje- og energiministeren kommer til å gjøre det, men jeg gleder meg til å reise ut sammen med Statnett for å se på noen den infrastrukturen som allerede er på plass.

Så vet vi at det er store investeringsbehov i tiden som kommer. Det er lagt inn et forslag om tilførsel av egenkapital til Statnett, og det er åpenbart viktig at Statnett gis finansielle muskler til å gjøre de løftene de skal gjøre.

Alternativet er to ting: Det ene er svekket forsyningssikkerhet. Det andre er en høyere regning til forbrukerne. Nå er ikke de prosessene landet enda, men dere hører hvor statsråden vil. Så er det opp til Stortinget å sanksjonere dette til slutt.

Jeg har lyst til å nevne tre helt konkrete ting. Første gangen jeg var på Statnett-konferansen, det var høsten 2005. Da kunne daværende direktør Odd Håkon Holseter fortelle at nå blir det kraftkrise i Midt-Norge. Det var vel det som gjorde Tord Lien til kjendispolitiker i Trøndelag tror jeg. Dette ble det mye styr om. Det ble kraftkrise. Nå er den linjen, Ørskog-Sogndal, i ferd med å bli bygd – noe nasjonale myndigheter helt klart setter pris på, og jeg er helt sikker på at politikerne i Trøndelag også syns dette er bra.

Finnmark og Troms har alltid skilt seg ut. Næringslivsfolk og regionalpolitikere i Finnmark og Troms har alltid skilt seg ut på spørsmål om de ser positivt eller negativt på fremtiden. Dette er sant. Det er ikke noen hemmelighet. De har alltid vært pessimister i Finnmark og Troms om hvordan fremtiden skal se ut. Nå, for første gang, så skiller Finnmark og Troms seg ut i motsatt retning. De har større tro på vekst, verdiskapning og velstandsutvikling i de nordlige områdene enn gjennomsnittet av resten av befolkningen. Det er kjempeflott! Men da tror jeg det kan bli noe krevende å reise opp til Finnmark og si som olje- og energiminister: Hør her, dette får vi ikke til, fordi vi ikke klarer å flytte kraften opp til Nord-Norge. Det blir en viktig sak å løse.

Jeg nevnte ullgenseren tidligere, vi vet også at vi kommer til å se en befolkningsutvikling i Bergen, Trondheim, Stavanger og ikke minst i Oslo. Skal vi unngå ullgenserdebatten da, så må vi sørge for at disse regionene blir forsynt med kraft.

Avslutningsvis skal jeg si noen få ord. Er det noen som skjønner hvorfor jeg har denne? (bilde) Jeg har bare lyst til å komme med et tydelig budskap. Statnett skjønner dette, men forhåpentligvis skjønner andre til stede her, for eksempel journalister: Det er ikke mulig å sende elektrisk kraft på e-post.

Dere flirer, men noen ganger når vi hører diskusjonen, hva var det de kalte dem? Monstermaster?

Nå har jeg lært at man kan ikke si at man har satt i gang en utredning med mindre man har satt i gang en utredning. Men i diskusjonen i departementet om hva vi skal kalle dem, vi har ikke landet denne prosessen enda med noe formelt vedtak, men vi diskuterer nå om vi skal kalle dem for miljømaster eller mønstermaster.

Poenget mitt til dere er at vi er nødt til å fortelle folk at dette går ikke av seg selv. Dersom vi skal få på plass den infrastrukturen som er nødvendig for å realisere de målene som det er bred enighet om, at alle skal ha muligheten til å få kraft – ikke bare i juli, men også i et tørrår i januar, at vi skal opprettholde kraftforedlende industri, at vi skal elektrifisere sokkelen, ikke hele sokkelen, men vi skal legge til rette for at det skal kunne skje, og vi skal bygge ut mer fornybar energi. Skal vi få til disse målene, som det er bred enighet om, så må det også bygges infrastruktur.

Dere kan le av det her, dere vet det godt, meg jeg tror at mange der ute tror det går av seg selv. Det tror ikke Høyre-FrP-regjeringen, og vi kommer til å ta den jobben på alvor.

Så har jeg lånt et bilde av dere til avslutningen. Jeg sier da takk for oppmerksomheten.