Det er et hovedmål for regjeringen å fremme effektiv og virksom konkurranse på post- og telemarkedene og legge til rette for grunnleggende post- og teletjenester av høy kvalitet og med rimelig pris over hele landet.

Kjøp av posttjenester

For å sikre et landsdekkende tilbud av posttjenester foreslår regjeringen 372 millioner kroner til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester over statsbudsjettet for 2002. Dette er en nedgang på 31,1 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2001. Nedgangen skyldes at det er tatt i bruk en ny beregningsmodell for statlig kjøp av posttjenester. Den nye modellen er basert på andre forutsetninger, blant annet en forutsetning om at Posten tar reell forretningsmessig risiko. I den nye modellen regnes det kun på Postens merkostnader ved å tilby tjenester som ligger utenfor Postens definerte servicenivå. Nedgang i statlig kjøp av bedriftsøkonomiske ulønnsomme posttjenester vil ikke få innvirkning på tjenestetilbudet.

Post- og teletilsynet

Post- og teletilsynet skal som forvaltningsorgan og reguleringsmyndighet bidra til at målene innen både post- og telesektoren nås. Budsjettforslaget for Post- og teletilsynet er på 169,3 millioner kroner. Dette er en økning på 5 prosent sammenliknet med 2001. Økningen skyldes innføring av merverdiavgift på tjenester og generell prisøkning.

Post- og teletilsynets viktigste oppgaver er blant annet å føre kontroll med at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår følges, føre tilsyn med post- og telemarkedene, føre kontroll med radio- og teleutstyr og ha ansvar for post- og telestandardisering. Post- og teletilsynet følger konkurransesituasjonen i telemarkedet nøye og vurderer og igangsetter tiltak som kan øke konkurransen ytterligere. Videre er oppfølging av tildelte mobilkonsesjoner og planlegging av utlysning av nye konsesjoner innsatskrevende arbeidsoppgaver for tilsynet.

- Post- og teletilsynet er inne i en prosess med fornyelse og effektivisering av virksomheten. Markedsmessige og teknologiske endringer i omgivelsene bidrar til at tilsynsarbeidet på post- og telesektorene i større grad må rette seg mot etterspørselssiden og til informasjonsarbeid overfor markedsaktører og forbrukere, heter det i budsjettforslaget.

Mobilnett

Som følge av at det er ledige frekvenser i 900- og 1800-frekvensbåndet, blir det høsten 2001 lyst ut konsesjoner for utbygging av andre generasjons mobilsystem (GSM 900 og DCS 1800). Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet har invitert til deltakelse i auksjon av disse frekvensene. Ved auksjon fastsetter myndighetene et sett med kriterier, blant annet krav til søkernes seriøsitet, kompetanse og økonomi. Konsesjonene tildeles den eller de av søkerne som oppfyller kriteriene og som er villige til å betale mest for konsesjonene.

Det er tildelt fire konsesjoner for å bygge ut og drive tredje generasjons mobilsystem (UMTS). Broadband Mobile, som var en av konsesjonsinnehaverne for UMTS, gikk konkurs i august 2001, og konsesjonen er trukket tilbake. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Post- og teletilsynet forberede ny tildeling av den ledige konsesjonen for UMTS.

Det forberedes også en mulig utlysning i 2002 av frekvenser knyttet til det nåværende, analoge NMT-450-systemet. Egenskaper ved frekvensene i NMT-450 gjør at mobilkommunikasjonssystemer basert på disse frekvensene har den beste geografiske dekningen. Konsesjon til NMT-450 innehas av Telenor og løper til høsten 2003.