Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens innledning om evaluering av pensjonsreformen

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferansen om evaluering av pensjonsreformen på Statsministerens kontor, 12. juni 2020.

Sjekkes mot framføring

Torbjørn Røe Isaksen og Erna Solberg på scenen foran en blå pressevegg på Statsministerens kontor
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg på pressekonferansen 12. juni 2020. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Kjære alle sammen,

I år er det 15 år siden det første pensjonsforliket på Stortinget, der flertallet av partiene ble enige om et fremtidig pensjonssystem.

Forliket kom i stand fordi vi som samfunn hadde noen sentrale utfordringer som det var helt nødvendig å ta tak i:

  • Færre barnefødsler
  • Stadig flere eldre
  • Mindre handlingsrom i økonomien

Vi har de samme utfordringene i dag.

I Norge er det nå litt over 4 personer i arbeidsfør alder per person over 67 år.

I 2060 vil vi være 2,2 personer i arbeidsfør alder per person over 67 år.

Og i 2100 bare 1,8 per person over 67 år.

På lang sikt er dette dramatisk for hvordan vårt samfunn skal utvikle seg.

Samtidig som befolkningen eldes blir det mindre rom for å øke bruken av oljeinntekter fremover.

Etter hvert ventes utgiftene å vokse raskere enn inntektene, selv uten en videre utbygging av de offentlige velferdstjenestene.

Da får vi det Finansdepartementet det vi kaller et inndekningsbehov.

I perspektivmeldingen ble dette anslått til nær 5 milliarder kroner hvert år etter 2030.

Hvis vi ikke klarer å komme oss vellykket ut av koronakrisen, vil inndekningsbehovet bli enda større.

Vi må:

  • trappe ned de midlertidige krisetiltakene
  • få ned ledigheten raskt
  • og skape et bredere og sterkere grunnlag for norsk verdiskaping

Vår felles utfordring er at dagens velferdsstat ikke er bærekraftig over tid.

For å løse denne utfordringen må vi både se på hvordan vi får opp verdiskapingen for å finansiere velferdsordningene våre.

Og vi må se på hvordan belastningen er for fremtidige generasjoner.

Hovedarbeidet fremover er å skaffe norsk økonomi flere ben å stå på.

Da må vi blant annet se på hvilke langsiktige forpliktelser vi har og hvilke kostnader det vil medføre.

Derfor skal vi nå evaluere pensjonssystemet.

Vi trenger flere som er i jobb og som betaler skatt.

Vi trenger flere bedrifter som bidrar til statskassen, og som ikke er avhengige av tilskudd fra statsbudsjettet.

Vi må skape mer. Og vi må inkludere flere i arbeidslivet.

Bare på den måten kan vi skape et bærekraftig velferdssamfunn.

 

For 15 år siden startet det politiske arbeidet med å skape et robust og forutsigbart pensjonssystem.

Det var et krevende arbeid, og det har blitt jobbet med dette helt frem til nå. For eksempel det som handler om reform av det offentlige pensjonssystemet.

Hovedprinsippene i pensjonsreformen har snart vart i 10 år.

Det er viktig for oss at hovedprinsippene i pensjonsreformen ligger fast over tid.

Og at vi har bred politisk oppslutning om reformen i Stortinget.

Derfor har vi i dag oppnevnt et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere om det er behov for å videreutvikle, justere og forenkle pensjonssystemet.

Jeg er glad for at Kristin Skogen Lund har takket ja til å lede arbeidet.

Førende for arbeidet er at vi ønsker et pensjonssystem som er økonomisk og sosialt bærekraftig, og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid.

Der det alltid skal lønne seg å jobbe.

I dag er det få av de politikerne som var sentrale i pensjonsforlikene i 2005 og 2007 som fortsatt er aktive.

Også av den grunn mener vi at det er fornuftig at vi nå tar en runde for å evaluere pensjonsreformen. Først med utvalget som skal gjøre en grundig jobb, og deretter med grundig behandling på Stortinget.

Pensjon er virkelig å snakke om de lange linjer.

Både i folks liv og i politikk.

Pensjonsreformen fra 2011 handlet i hovedsak om pensjonene til folk som fortsatt har mange år igjen i arbeidslivet.

Dagens arbeids- og sosialminister var for eksempel leder i Unge Høyre da partiene på Stortinget ble enige om pensjonsforliket.

Det betyr ikke at han var uinteressert i pensjon. Tvert imot.

I 2005 mente han at pensjonsforliket var slappe greier, og han sa til en journalist at forliket var som å lakkere en rusten bil.

Vi skal straks høre hva Torbjørn har å si om dette i dag.

 

Det som er viktig for oss nå, er at vi sammen med partiene på Stortinget, får tatt en ny runde på dette.

De siste 15 årene har pensjonssystemet vårt gått igjennom store endringer.

Noen elementer tok det lang tid å få på plass, men vi har nå et system som i større grad enn før er tilpasset utviklingen i samfunnet.

Det har stor verdi at vi klarer å bli enige om de lange linjene i Norge, på tvers av politiske skillelinjer.

Med det arbeidet vi nå setter i gang, håper jeg vi klarer å videreføre den brede enigheten om pensjonsreformen.

Da gir jeg ordet til deg, Torbjørn.

Til toppen