Historisk arkiv

Statsministerens innledning på halvårlig pressekonferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien 45, 17. desember 2019.

Statsminister Erna Solberg står på talerstolen i Parkveien 45.
Statsminister Erna Solberg i julepyntet regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien 45, 17. desember 2019. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Velkommen til min tradisjonelle pressekonferanse, før jul.

Jeg regner med at mange av dere ser frem til å feire jul og nyttår med venner og familie. Kanskje får pennen og tastaturet hvile noen dager. Vi trenger alle en liten pause fra hverdagen, slik at vi kan møte opp med fornyet arbeidsglede og nye ideer over nyttår.

Jeg har lyst til å starte denne pressekonferansen med å gå tilbake til høsten 2013. En av de første sakene som Høyre, FrP, KrF og Venstre ble enige om i Nydalen, var kommunereform. Målet var å skape bedre tjenester for innbyggerne. En reform vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra.

Over flere år har kommuner over hele landet flørtet med hverandre. Noen steder har det blitt match. Andre steder har det blitt NEI. Slike prosesser tar tid, og opplever perioder med støy og uenighet. Men nå jobbes det godt for å planlegge gjennomføringen av reformen, som fører til at dagens 422 kommuner reduseres til 356. Fra 1. januar neste år vil hver tredje innbygger bo i en ny kommune.

I høst var jeg på besøk på Brattholmen skule i Fjell, der jeg fikk høre om undervisningsopplegget som er laget i forbindelse med sammenslåingen med Sund og Øygarden.

Det er vennskapsklasser, brevskriving og til og med en plantekappleik – der det skal avgjøres hvilken skole i den nye kommunen som har de beste vekstforholdene.

Og kanskje er «vekstforhold» et godt stikkord. Kommunereformen bidrar til at kommunene får større fagmiljøer, kan bruke mer ressurser på kvalitet og færre til administrasjon. Det betyr at flere mennesker i stedet kan jobbe som lærere eller sykepleiere.

I de kommunene som slår seg sammen ser vi at det nå blir bedre tjenester. For eksempel:

  • Det blir lokal jordmortjeneste i Lardal, der de før måtte kjøre inn til Larvik.
  • I Indre Østfold har de funnet ut at de trenger 40 færre stillinger i administrasjonen, dermed frigjøres penger som kan gå til å gi god eldreomsorg og skole.
  • Sandefjord kommune har vært tydelig på at de aldri kunne gjennomført sitt digitale løft uten sammenslåingen med Andebu og Stokke.

Større og sterkere kommuner gjør lokalsamfunn bedre i stand til å møte morgendagen. Vi har noen utfordringer:

  • Det er for store forskjeller mellom kommunene når det gjelder skole og utdanning. Større fagmiljøer kan gi bredere kompetanse, slik at elever som trenger ekstra hjelp kan fanges opp tidlig.
  • Kommunereform vil gi større plan og utviklingskapasitet til å jobbe med klima og beredskap lokalt over hele landet.

En av de store utfordringene våre er at vi blir flere eldre som trenger pleie og omsorg. Større kommuner vil kunne tilby attraktive fagmiljø og arbeidsplasser. Vi har sett gjennom reportasjer i både VG og Aftenposten denne høsten at både staten og kommunene har en jobb å gjøre i eldreomsorgen.

Kommunereform er et grep for å få det bedre. Reformen Leve Hele Livet et annet grep. Her skal kommunene lære av hverandre slik at de eldre opplever kvalitet og trivsel i hverdagen. I høst lanserte også regjeringen de nye Helsefellesskapene. De skal nettopp sikre at staten og kommunene samarbeider bedre, for å gi eldre og pasienter den kvalitet på tjenesten de fortjener.

Prosessen rundt Kommunereformen viser at det er viktig å holde fast ved de politiske prioriteringene over tid. Selv om det er støy og protester på veien. Rusomsorgen er et annet eksempel. Det første felles løftet som ble lansert av de fire partiene i valgkampen 2013, handlet om å bedre tilbudet til de som sliter med rus.

Vi la frem vår handlingsplan i 2015. Siden da ser vi at flere rusavhengige har fått tilbud om arbeid, aktivitet, oppfølging og et sted å bo. Vårt mål om å bruke 2,4 milliarder kroner mer på rusomsorg er overoppfylt. Det viktigste er ikke pengene. Det viktigste er at dette gir verdighet og et bedre liv til alle de som sliter med rus.

Kommunereform og rusomsorg henger ikke nødvendigvis sammen. Men de illustrerer det samme. Vi må holde fast på våre prioriteringer over tid. Det gir resultater, og det gir en bedre hverdag for folk som trenger hjelp i vårt samfunn.

 

Når vi går inn i jule- og nyttårhøytiden, så gjør vi det vel vitende om at det går bra i Norge. Det er økonomisk vekst, ledigheten er lav og det skapes flere private jobber over hele landet. 2019 har gitt mange gode nyheter for norsk økonomi.

  • Opp mot 50 000 flere personer kommet i jobb.
  • Norsk sjømateksport har passert 100 milliarder kroner.
  • Antall utenlandske gjester på norske overnattingssteder var i sommer høyere enn noen gang.
  • Pensjonsfondet har passert 10 000 milliarder kroner. 

Nå skal ikke regjeringen ta æren for alt dette, men vi gjør vårt for å bidra:

  • I august la vi frem en strategi for små- og mellomstore bedrifter. Den skal gjøre hverdagen enklere, blant annet ved å sikre tilgang på kompetanse og kapital.
  • I 2019 har vi åpnet rekordmye trafikksikker firefelts motorvei – hele 84,3 kilometer. Det gir bedre reisehverdag for folk flest, og det øker konkurransekraften til næringslivet.

Dette skjer samtidig som klimagassutslippene går ned for tredje året på rad. Utslippene er nå på samme nivå som på midten av 90-tallet. I høst inngikk Norge en bindene avtale med EU om å  redusere utslippene med minst 40 prosent. Jeg mener selv det er den viktigste klimanyheten i Norge i høst. For den har så store rammevirkninger for hvordan vi håndterer dette framover.

For å nå målet har vi blant annet lagt frem en handlingsplan for grønn skipsfart, og Enova har gitt støtte til det som skal bli verdens største flytende havvindpark. Vi ser interesse for store prosjekter framover.

Norge har et godt utgangspunkt for årene fremover. Internasjonalt setter handelskonflikter og uro rundt Brexit sitt preg på utviklingen. Det er tegn til at også den økonomiske veksten her hjemme kan avta. Da er det viktig at vi som er politikere sørger for gode vekstforhold for landets private bedrifter.

 

Grunnlaget for verdiskaping over hele Norge er de naturressursene vi har, forvaltet med kunnskap.

Denne høsten har vært en ny aktiv høst for kunnskapsministeren. De nye læreplanene er nettopp ferdig. De skal bidra til mer læring gjennom bedre læring. Vi har ryddet i skolens innhold og prioritert klarere hva som er det viktigste i fagene. Det skal gi mer rom for dybdelæring for norske elever.

Alt for ofte har vi sett at små problemer får vokse seg store. For mange elever tar det flere år før det oppdages at de sliter med å lese, skrive eller regne. De elevene som trenger ekstra hjelp skal nå få den raskere.  

For noen uker siden presenterte vi over 60 tiltak i stortingsmeldingen om tidlig innsats. Tidlig innsats skal gjelde gjennom hele løpet fra barnehage til videregående, og når utfordringer oppstår skal det tas grep med en gang.

Barn i Norge skal ha like muligheter. Derfor er regjeringen opptatt av at barn skal kunne gå i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekter. 

Barn som har foreldre med lav inntekt – får derfor redusert foreldrebetaling og tilbud om gratis kjernetid i barnehager og redusert foreldrebetaling i SFO.

Regjeringen er også i gang med å innføre et fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.

Vi økte barnetrygden for alle barn for første gang på 20 år i mars, og neste år øker den ytterligere for barn opp til fylte seks år med 3600 kr. Å investere i barna og familiene er den beste investeringen for fremtiden. Økt barnetrygd gir barn som vokser opp i familier med lav inntekt, bedre muligheter.

 

Denne høsten har norsk politikk, embetsverk og rettsvesen stått ovenfor en sak vi tidligere ikke sett maken til. Ordet skandale blir ofte brukt i det politiske ordskiftet. Men denne saken fortjener faktisk «det ordet». 

I slutten av oktober innkalte statsråd Anniken Hauglie til pressekonferanse sammen med NAV og riksadvokaten. Reglene for å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge til et annet EØS-land har vært praktisert feil.

Feilen har pågått over mange år – både i forvaltningen og rettssystemet. Uten at det har blitt avdekket. Feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker.

Regjeringen skal sørge for at vi kommer til bunns i EØS-saken. Hver stein skal snus. Alle fakta skal på bordet. Derfor har vi satt ned et granskingsutvalg med et bredt mandat til å gå inn i hele saken. Nav har satt ned en innsatsgruppe som jobber med å identifisere mennesker som er berørt, og som skal betale tilbake. Vi har utvidet ordningen med fri rettshjelp for de som er rammet.

Regjeringen vil også i nær fremtid opprette en egen nemnd som skal behandle eventuelle klager på erstatningskrav som springer ut av EØS-saken. Dette er altså en nyhet.

Dette er alle grep vi gjør for å rydde opp. Vi vil vurdere å sette i verk flere tiltak hvis det skulle være behov for det.

Norge er et samfunn med høy tillit mellom folk og myndigheter. NAV-saken har svekket den tilliten. I denne saken er det flere deler av det offentlige Norge som har sviktet, både i forvaltningen og i rettsvesenet. Vi ser også at feilen i NAV har fått følger i andre sektorer, som for eksempel i Skatteetaten.

Jeg har bedt statsrådene gå gjennom sine sektorer og ta grep for å hindre nye saker alla EØS-saken. 

Vi vet at tillit er lett å rive ned, men tar lang tid å bygge opp. Vi har startet på den jobben.  Vi skal jobbe hardt for å bygge opp igjen tilliten.

 

Jeg startet denne innledning med å vise til noen av de første sakene som regjeringen tok fatt på. Det tar tid før vi ser resultater av politiske beslutninger. Forsvar og beredskap er et annet slikt område.

Regjeringens langtidsplan for forsvaret for perioden 2017 – 2020 medfører et historisk løft for å bygge opp igjen landets forsvarsevne. Inkludert 2020-budsjettet har vi i tråd med planen økt bevilgningene til LTP-tiltak med mer enn 8 milliarder kroner.

Oppfølgingen av 22. Juli-kommisjonen er en annen politisk prosess som må følges over tid. Når Politiets beredskapssenter på Taraldrud står ferdig neste år, vil alle anbefalingene fra kommisjonens arbeid være fulgt opp. Da har vi blant annet:

  • Innført strengere regler for våpen med stort skadepotensial (ny våpenlov)
  • Laget ny instruks for forsvarets bistand til politiet – med kortere beslutningslinjer.
  • Styrket samarbeidet mellom politiet og forsvaret i terrorberedskapen.
  • Gjennomført en Politireform og styrket politiet med 2800 nye årsverk.
  • Beredskapstroppen er styrket med om lag 60 prosent.
  • Tre nye politihelikoptre er kjøpt og er i drift.

Alt dette er viktig for å tette de svakhetene vi så 22. juli. Jeg er opptatt av at dette ikke er noe vi gjør en gang for alle. Noe av det 22. juli-kommisjonen var opptatt av var kultur og ledelse. Vi har ting å jobbe med kontinuerlig for å holde det på riktig vei.

En av de viktigste oppgavene for staten er å beskytte sine innbyggere. Denne regjeringen har prioritert sikkerhet og beredskap høyt de siste seks årene. Det skal vi også gjøre fremover.

  • På nyåret skal vi legge frem Politimeldingen. Den vi blant annet gi en status og vise veien fremover for Politireformen.
  • Neste år vil vi nå målsettingen om to polititjenestepersoner per 1000 innbygger. Det er en viktig milepæl.
  • Til våren skal vi også legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret.

Dette skal vi gjøre for å trygge sikkerheten til alle som bor i Norge.

 

2020 er et nytt år med nye muligheter. Regjeringen vil jobbe videre for å løse de utfordringene som Norge står overfor. Vårt mål er at Norge skal være et trygt og bærekraftig velferdssamfunn.

Norge skal ta en lederrolle på å kutte utslipp, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal vise verden at det er mulig å kutte utslipp, samtidig som vi opprettholder et trygt og moderne velferdssamfunn.

  • I løpet av neste år skal vi lage en ny klimaplan som sikrer at vi når klimamålet for 2030.
  • Og vi skal melde inn til FN et forsterket norsk klimamål for 2030.

CO2-fangt og lagring er et viktig prosjekt i klimakampen. De siste månedene har vi sett god fremdrift  i arbeidet som gjøres i Norge:

  • Vi har løst et hinder i internasjonal rett som gjør at vi nå kan transportere CO2 over landegrenser.
  • Både Norcem og Fortum Varme har levert sine forprosjektrapporter på fangst.
  • Det bores nå en undersøkelsesbrønn i Nordsjøen, men det er først når vi vet om brønnen er egnet for lagring, vi har et godt nok beslutningsgrunnlag.
  • Det pågår forhandlinger om statsstøtte til prosjektet med de involverte industriselskapene. Med god fremdrift.
  • Og i EU-kommisjonens nye Green Deal som ble lagt frem forrige uke, så er CO2-lagring et viktig grep.

På bakgrunn av fremdriften vi har sett i prosjektet i høst vil vi  jobbe enda tettere på EU-kommisjonen for å realisere CO2-fangst og lagring.  

I løpet av våren skal regjeringen også legge også legge frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Den skal bidra til bedre rekruttering til fastlegeordningen.

Vi skal legge frem kompetansereformen Lære Hele Livet – fordi arbeidslivet krever faglig påfyll i løpet av karrieren. Vi har som motto at ingen skal gå ut på dato i det norske arbeidslivet.

Vi legger frem Perspektivmeldingen allerede til våren. Det er tidligere enn vanlig. Det er viktig å ha en diskusjon om de store felles utfordringene vi skal møte, og at vi får den diskusjonen tidligere i perioden; før alle partiene er over i valgkamp-modus. Da kan det være at perspektivene varer litt lengre.

Da er jeg klar for å ta spørsmål fra pressen.

Nett-tv Halvårlig pressekonferanse

Se sendingen her

Se sendingen her