Historisk arkiv

Statsministerens innledning på pressekonferanse om ny energimelding

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Kjære alle sammen, norske energiressurser har vært og vil være viktige for å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Vi peker i dag retningen for veien videre. Vår fremtidige velferd er avhengig av at vi fortsetter å utvikle lønnsom eksportindustri basert på norske ressurser og kompetanse.

Sjekkes mot framføring

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru med hvert sitt eksemplar av den nye energimeldingen.
Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru. Foto: Ella Ege Bye/Statsministerens kontor

Med klimameldingen har vi klargjort både ambisjoner og en klar plan for utslippskutt, og med denne meldingen fyller vi vårt mantra om å kutte utslippene, ikke utviklingen, med mer innhold.

Jeg mener vi nå ser at det grønne skiftet skjer i praksis, og jeg motiveres veldig av alle oppslagene om selskap med nye ideer, flinke folk og tilgjengelig kapital. Slik får vi fart på Norge. Norsk næringsliv er i full gang med å etablere nye muligheter. Da må vi også se på barrierer og muligheter, og jeg har selv både sett og hørt mange eksempler på at tilgangen på kraft og strømnett er en utfordring.

Det er altså et økende innmeldt behov for kraft flere steder i landet fordi mange har planer om å etablere ny industri. I tillegg trenger vi mye elektrisitet for å gjennomføre klimamålene våre, med alt det innebærer av elektrifisering innenfor transport, landbruk, industri og annet næringsliv.

Summen av alt dette stiller oss overfor nye utfordringer. Det viktigste av alt er nå at vi skal få fart på Norge etter pandemien. Da trenger vi flere nye lønnsomme arbeidsplasser. Jeg mener vi må utnytte de fantastiske mulighetene som finnes i energiressursene våre.

Allerede i landsmøtetalen min i fjor løftet jeg frem hydrogen som et satsingsområde for både Høyre og regjeringen.

Siden da har vi økt bevilgningene til hydrogen for å utvikle infrastruktur og marked, og vi kom med nye satsinger i revidert nasjonalbudsjett i år. Blant annet et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi. Samtidig sa jeg at Tina hadde fått i oppdrag å lage et nytt veikart for hydrogen. Så før jeg slipper til Tina igjen, vil jeg si noen ord om veikartet for hydrogen i denne stortingsmeldingen..

Norge skal bli et lavutslippsamfunn i 2050 og på vei dit trenger vi alle teknologier og løsninger som kan få ned utslippene. Jeg har vært opptatt av mulighetene som finnes innenfor hydrogen som energibærer. Jeg er derfor glad for at vi i denne meldingen kan presentere et veikart for hydrogen.

Norge har veldig gode forutsetninger for å lykkes. Vi har både teknologien og kompetansen. Veikartet gir nå retning og konkrete ambisjoner for en norsk satsing på hydrogen.

Og det er allerede mange virkemidler som støtter opp under utviklingen av hydrogen. En samordning av dette virkemiddelapparatet fer en sentral del av veikartet, og vil gjøre det lettere for myndighetene å gi en bedre oppfølging av gode idéer og initiativ innen hydrogen. Norges forskningsråd og Enova lanserer i dag samarbeidet de kaller HEILO, som står for "hydrogen som energibærer I Lavutslipp og Omstilling".

HEILO vil gi de som vil søke prosjekt- eller investeringsstøtte en enkel oversikt over hvilke støtteordninger som er tilgjengelig. Det vil også gi næringslivet og forskningsmiljøene oversikt over porteføljen av pågående prosjekter med støtte fra virkemiddelapparatet.

Videre vil vi på kort sikt er vår ambisjon å etablere fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport med mulighet for tilknytting landtransportløsning.

Det er flere områder som peker seg ut som kandidater. For eksempel setter Norled i drift verdens første hydrogenelektriske ferge i Stavanger i løpet av året. På Kollsnes blir det tilgang til infrastruktur for CO2-lagring via Langskip-prosjektet, og i Bodø har Statens Vegvesen nettopp lyst ut et anbud der strekningen Bodø-Moskenes skal driftes med flytende hydrogen.

Vi vil også bidra til å etablere ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen.

Målet er å demonstrere verdikjeder som kan ha et internasjonalt potensial. TiZir i Tyssedal, som har fått støtte fra Enova til å utrede bruk av hydrogen i sin produksjon av ilmenitt, er ett eksempel. Et annet er Yara, som ser på bruk av hydrogen fra fornybar kraft til gjødselproduksjonen sin.

I tillegg til satsingen innenfor maritim sektor og industrien, har vi en ambisjon om at det etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive løsninger.

Eksempler her kan være Coast Center Base på Ågotnes og ZEG Power på Fornebu som har fått støtte fra Enova til å pilotere ny teknologi for mer effektiv fremstilling av hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering.

For industriprosjektene vil vi også vurdere om det er behov for å ta i bruk nye virkemidler, som for eksempel differansekontrakter.

Det er et betydelig behov for teknologiutvikling på tvers av verdikjeden. I 2020 ble det bevilget 800 millioner kroner til nye hydrogenrelaterte prosjekter de neste to til fire årene. Det er like mye som de fem foregående årene til sammen.

På mellomlang sikt – det vil si 10 år – er ambisjonen vår at hydrogen skal være etablert som et reelt alternativ i maritim sektor, og modnet som alternativ i industrien. Går utviklingen som vi ønsker, kan vi se for oss at vi har et nettverk av hydrogenknutepunkter, konkurransedyktige hydrogenfartøy på sjøen, fullskala hydrogenprosjekter i industrien og at hydrogen i stadig større grad brukes istedenfor fossil energi.

Jeg har i mange år snakket om at vi trenger en omstilling som gjør at vi blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen. Med denne meldingen tar vi syvmilssteg i retning det som skal til for å skape de nye jobbene. Innenfor havvind, hydrogen og alt det spennende som skjer med elektrifisering, skaper i seg selv nye behov for tjenester og produkter. Norge blir både grønnere og bedre med denne planen.

Og med det vil jeg gi ordet tilbake til deg, Tina.