Statsministerens innledning på pressekonferanse om fullføringsreformen

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferansen om stortingsmeldingen om videregående opplæring, 26. mars 2021.

Kjære alle sammen

Regjeringen legger nå frem en stortingsmelding om videregående opplæring. Ett av de store grepene i meldingen er en fullføringsreform.

Det vi foreslår er de største endringene i videregående siden 1990-tallet.

Vi kom inn i regjering i 2013 med en tydelig satsing på lærerne og har iverksatt en rekke ulike tiltak for tidlig innsats i skolen. Tiltakene gir mange elever et bedre grunnlag for å kunne gjennomføre skolegangen.

Å ha en god lærer i klasserommet er det viktigste for alle elevers læring. Siden vi overtok har 40 000 lærere fått tilbud om etter - og videreutdanning.

Tidlig innsats handler om at små problemer skal oppdages raskt og ikke få vokse seg store. På 1.-4. trinn har vi innført en plikt til intensiv opplæring.

Vi har hevet kravet til lærerutdannelsen og brukt betydelige midler på å få flere kvalifiserte lærere i klasserommene.

Med fagfornyelsen endret vi innholdet i læreplanene.

Til sammen har våre tiltak gjort at flere barn mestrer skolehverdagen. Flere får gode og grunnleggende ferdigheter i grunnskolen.

Men alt vi gjør i de tidlige skoleårene legger også grunnlaget for å kunne fullføre og bestå videregående. Jeg vil understreke at det  ... det vi legger fram nå kommer på toppen av, og er i kjede med, mye av det vi har gjort for å løfte kvaliteten i norsk skole.

Så har vi sett at det må gjøres mer i selve den videregående opplæringen.

For mange faller fortsatt ut.

Å fullføre videregående handler om å sikre sosiale og økonomiske muligheter fremover.

Å fullføre videregående er helt sentralt for å komme inn og bli i arbeidslivet.

Vi ser at et for strømlinjeformet videregående opplegg skaper utfordringer for de elevene som på ulike måter får problemer i livet. Stortingsmeldingen vi nå legger frem er et svar på dette.

Vi må ha en videregående opplæring som legger enda bedre til rette for at flere kan fullføre. Og en skole som i større grad møter arbeidslivets behov og forbereder elevene på videre studier.

Dette handler ikke bare om 16 til 19-åringene, men også de som er eldre. De som av ulike grunner ikke har fullført før. Som nå kan komme tilbake og fullføre.

Videregående opplæring må være et tilbud til alle som vil ha det - og undervisningen må tilpasses den enkeltes livssituasjon.

Så er det viktig å si: Å ta grep i den videregående opplæringen er ikke noe vi begynner med først nå. Men nå settes tiltak inn i en sammenheng og det gis flere rettigheter til elevene. Slik at flere kan fullføre.

Årets søkertall viser at flere nå søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn til studieforberedende. Det lønner seg å satse på yrkesfag, slik denne regjeringen har gjort, blant annet ved å øke lærlingtilskuddet.

Nesten 8 av 10 fullfører i dag videregående opplæring. Tallet er høyere enn før, men det er altså ikke godt nok.

Fortsatt er det nesten 12 000 ungdommer som ikke fullfører – hvert år.

Ungdom som mister muligheter de ville fått med fullført skolegang. Ungdom Norge trenger i arbeidslivet.

Regjeringens ambisjon er derfor at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030.

Denne reformen bidrar til å nå det målet. Og den gir Norge en videregående opplæring som er tilpasset den enkelte - og det samfunnet vi har i dag.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad på pressekonferansen 26. mars 2021. Foto: Ida Dahl Nilssen/Statsministerens kontor