Historisk arkiv

Statsministerens innledning ved fremleggelsen av forsvarets langtidsplan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs innledning i forbindelse med fremleggelsen av forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren, 17. april 2020.

Forsvarsminister Frank Bakke Jenssen og statsminister Erna Solberg står bak hver sin talerstol på pressekonferansen om ny langtidsplan for forsvarssektoren
Forsvarsminister Frank Bakke Jenssen og statsminister Erna Solberg på pressekonferansen om ny langtidsplan for forsvarssektoren. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Sjekkes mot framføring

Beredskap handler om å være forberedt på det uforutsette.

Om å være klar når krisen inntreffer.

Som vi har sett de siste ukene, kan krisen komme når som helst.

Og gjerne i en form vi ikke forventet.

Men vi har også fått demonstrert med all mulig tydelighet at Norge først og fremst er et fellesskap.

Vi står sammen.

I forsvaret av vårt demokrati, rettsstaten og menneskeverdet.

 

Det er imidlertid flere aktører som ønsker å svekke samholdet – i og mellom vestlige land.

Det er land hvis styresmakter ikke ser verdien i verken demokrati, rettsstat eller at mennesker har ukrenkelige rettigheter.

De senere årene har disse aktørene blitt tydeligere og fått større innflytelse.

Norge står i dag og i årene fremover overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. De pågående endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser angår alle politikkområder og hele samfunnet.

Det er større usikkerhet enn på lenge.

Det er ikke så lenge siden 9. april.

Da markerte vi at det var 80 år siden andre verdenskrig kom til Norge.

Hvis det var én ting vi lærte av det, så var det at vi ikke kan stå alene.

Vi er avhengige av å være medlem i en troverdig forsvarsallianse.

 

Forsvaret skal være i stand til å håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Men Forsvaret håndhever også norsk suverenitet, hver eneste dag.

Sammen med våre allierte bidrar Forsvaret til stabilitet i krigsherjede områder.

Og sørger for at vi beslutningstagere har den nødvendige situasjonsforståelsen til enhver tid, særlig i nordområdene.

Forsvaret skal også være i stand til å bistå sivilsamfunnet gjennom ulike kriser.

Alle disse oppgavene løser Forsvaret kontinuerlig.

Ute og hjemme, og sammen med våre allierte.

 

Men Forsvarets aller viktigste oppgave er å forhindre krig.

Å hindre at vi noen gang får bruk for alle Forsvarets kapasiteter.

Da må vi ha et bærekraftig og troverdig forsvar, med tilstrekkelig utholdenhet og robusthet og den rette sammensetningen av kapasiteter.

De sikkerhetspolitiske utfordringene i dag er annerledes enn tidligere.

Motstandsdyktighet mot hybride trusler og strategisk påvirkning blir viktigere fremover. Derfor kan vi ikke bare telle våpensystemer og antall soldater. Vi må også ha et sterkt cyberforsvar, god etterretning og nært samarbeid med våre allierte.

Norge er medlem av en troverdig forsvarsallianse, der vi tar vår del av byrden.

 

Regjeringen har satset på Forsvaret.

Da vi tok over begynte et langsiktig arbeid med å styrke Forsvaret.

Langtidsplanen fra 2016 innebar et historisk taktskifte, og fra 2017 til 2020 økte vi bevilgningene til Forsvaret med over 8 milliarder kroner.

Vi har bygget grunnmur: Hentet inn vedlikeholdsetterslep, satt materiellet i stand og fylt opp igjen reservedels- og beredskapslagre.

Forsvaret øver mer, seiler mer og flyr mer. Vi trener og øver mer med allierte. Vi bidrar i internasjonale operasjoner der innsatsen vår er høyt verdsatt.  

Og vi moderniserer kapasitetene våre med nye kampfly, ubåter, maritime patruljefly, redningshelikoptre og artillerisystem – for å nevne noe.

Nå vil regjeringen fortsette satsingen på Forsvaret. Selv om vi vet at det blir trangere offentlige budsjetter i årene som ligger foran oss, legger vi opp til å fortsette opptrappingen i forsvarsbudsjettene med samme takt som i forrige plan. Dette innebærer en enda sterkere prioritering av forsvar opp mot andre budsjettområder.

Med vårt forslag vil regjeringen fortsette opptrappingen til et realnivå som er 16,5 milliard kroner høyere i 2028 enn det er i dag. Dette gjøres med en gradvis økning.

Vi skal fortsette innfasingen av nye kapasiteter, og planlegge for enda flere.

Slik skal vi sikre at vi har et troverdig, robust og bærekraftig forsvar også i fremtiden.

 

Forsvaret har stor integritet, og har høy tillit i befolkningen.

Det skyldes Forsvarets profesjonalitet og evne til kontinuerlig læring.

Regjeringens forslag til langtidsplan legger opp til fortsatt forbedring og effektivisering i forsvarssektoren.

Å sikre at hver eneste krone brukes mest mulig fornuftig blir enda viktigere i tiden fremover.

Forsvarssektoren er en stor sektor, med mange mennesker som forvalter store ressurser.

En sektor hvis viktigste oppgave er å sørge for at det aldri blir behov for sektorens kraftigste virkemidler.

Samtidig som Forsvaret alltid er klar til å støtte samfunnet når det er krise.

Vi har de siste ukene sett at Forsvaret ikke bare er klare til å hjelpe, men at hjelpen leveres med profesjonalitet og innsatsvilje.

 

Det er viktigere enn noen gang at vi demonstrerer vår vilje til å forsvare våre viktigste verdier:

Vårt demokrati, rettsstaten og menneskeverdet.

Det viser vi ved at vi satser på Forsvaret.

Slik at vi også i fremtiden har et Forsvar som kan møte sammensatte utfordringer og støtte samfunnet gjennom ulike kriser.

Men først og fremst ved at vi har et troverdig forsvar som bærer sin del av byrden i en troverdig og robust allianse.

 

Norges forsvar består både av vår alliansetilknytning, og vår egen forsvarsevne fremover. Det kommer ikke til å rokkes ved i årene fremover.

Vi trenger en satsning på forsvaret, men vi trenger å sørge for det som kanskje er det viktigste vi har gjort de siste årene: vi har etablert en forsvarsstruktur som også er finansiert.

Og det er mitt viktigste budskap nå. Også fremover må vi sørge for at vi ikke faller tilbake til gamle synder – å ha en forsvarsstruktur hvor vi ikke finansierer innholdet.

Derfor har vi valgt å prioritere forsvaret, men endrer på noen løsninger som kanskje andre vil si er mindre enn det man hadde hatt øverst på listen. Dette er en tydelig prioritering i en knappere økonomisk tid.