Statsministerens tale på Arctic Entrepreneur 2020

                                                                                       Sjekkes mot framføring.

Kjære alle sammen,
Det er hyggelig å være her.

Dere er en sentral del av en stor bygg- og anleggsnæring. Enten dere graver, hakker, kjører eller sprenger, så håndterer dere stadig mer teknologiske og imponerende maskiner vi andre knapt tør røre.

Dere er viktige sysselsettere og skaper store verdier både lokalt og nasjonalt.
Dere er viktige for lokalsamfunn og bosetting i distriktene, og i byene.

Dere bygger bokstavelig talt landet.
Og vi er alle avhengige av den jobben dere gjør.

Regjeringens viktigste prosjekt er å trygge Norge og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn.

En bygg- og anleggsnæring som fungerer godt er helt avgjørende for at vi skal få til det.

Fordi et bærekraftig velferdssamfunn trenger best mulig veier, infrastruktur og bygg for pengene. Over tid er det evnen til omstilling som avgjør om vi lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi kommer ikke unna klimaendringer, demografiske endringer, og en stadig raskere teknologisk utvikling.

Den som ikke omstiller seg vil få problemer.
Vårt nye næringsliv må være grønt, smart og nyskapende.

Denne regjeringen har satt de strengeste norske mål for reduksjon av klimagassutslipp noensinne.
Vi skal nå målene.
Alle næringer må bidra ved å bli grønnere.  

Andelen eldre i befolkningen øker og andelen i arbeidsdyktig alder blir mindre.
Det utfordrer de som jobber, tilgangen på arbeidskraft og velferden vår.
Vi er nødt til å bruke ressursene enda mer effektivt.

Vi lever i en tid med raske teknologiske endringer.
Det utfordrer hver enkelt av oss og bedriftene.

Men fremfor alt er det store muligheter i å ta i bruk ny teknologi.
Og til å utvikle en enda smartere og bedre bygg- og anleggsnæring.

I "skrekkscenariet" over fremtidens arbeidsliv har teknologien tatt helt overhånd, robotene styrer og behovet for menneskelige ferdigheter er minimalt.

Sånn blir det ikke.
Dyktige medarbeidere vil alltid være vår viktigste ressurs. 
Men det er heller ikke sånn at vi i fremtiden skal leve av noe helt annet enn det vi gjør i dag.

Vi vil fortsatt ha behov for mange av de samme varene og tjenestene som i dag. Og er det noe vi kan være sikre på i fremtiden, er at det fortsatt skal bygges og vedlikeholdes infrastruktur. 

Men vi må gjøre det grønnere, smartere og mer effektivt.  

***

Det er bedriftene som skaper mange av de verdiene som ligger til grunn for vår velferd. En god skole, gratis helsehjelp og god eldreomsorg.

Bedriftene er kort og godt ryggraden i velferdssamfunnet.
Derfor er noe av det viktigste vi gjør, å sørge for god og stabil politikk for næringslivet, slik at bedriftene er rustet til å møte fremtiden og kan fortsette å bidra til velferden.

Og dere er minst like avhengige av gode rammevilkår som næringslivet ellers.

Vi må ha rammer og et skattesystem som stimulerer til utvikling av bedrifter, arbeidsplasser og norsk privat eierskap.

Derfor:

• Vi har senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent
• Vi har senket beskatningen på arbeidende kapital

Dette gjør det mer lønnsomt å investere og å arbeide.

• Vi har økt satsingen på samferdsel.
  Gjennom statsbudsjettet er satsingen økt med mer enn 80 prosent siden 2013. Vedlikeholdsetterslepet på vei og bane er redusert.

Det er en klar sammenheng mellom samferdsel og næringsutvikling, ikke minst i distriktene.

Reduserte transportkostnader betyr styrket konkurransekraft i næringslivet.
Satsingen på samferdsel bygger landet.  

Blant maskinentreprenørene er det mange små og mellomstore bedrifter.
Hverdagen for slike bedrifter er travel.

Over en million arbeidstakere jobber i bedrifter med færre enn 50 ansatte. 

Det er dette som er grunnfjellet i norsk næringsliv. 
Derfor må vi ha en næringspolitikk som treffer dette grunnfjellet. 

I regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter har vi startet et langsiktig arbeid for vekst og utvikling av denne delen av næringslivet.

Regjeringen vil gjøre hverdagen enklere for bedriftene.
De må få bruke tiden på det de er best på:

• Å produsere varer og tjenester som vi alle trenger,
• å skape verdier og arbeidsplasser,
• og ikke på å fylle ut skjemaer til det offentlige.

Derfor arbeider regjeringen med å redusere næringslivets kostnader ved å digitalisere og forenkle rapportering, lover og regler.

Jeg vet at dere i bygg- og anleggsnæringen er opptatt av den likviditetsbelastingen som merverdiavgiften kan påføre entreprenører ved omtvistede krav.  

Regjeringen ønsker et regelverk som oppleves rettferdig.
Det er ikke opplagt at næringsdrivende bør pålegges å innbetale merverdiavgiftsbeløp som kjøper nekter å betale.

Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til regelendring.

Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner.

Det er en stor sum fra felleskapets kasse.
Det er viktig at de brukes på en god måte.

Regjeringens ønsker mer effektive og bedre offentlige anskaffelser.

Vi har satt i gang målrettede tiltak for å få til økt profesjonalisering av anskaffelsesprosessene, bedre konkurranse, mer innovasjon og forenkling av anskaffelser gjennom digitalisering.

Maskinentreprenørenes Forbund er opptatt av problemstillinger rundt store kontrakter og små og mellomstore bedrifters deltakelse.

Det tar vi på alvor.
For å skaffe oss mer kunnskap har vi satt i gang en utredning av de markedsmessige konsekvensene av store anskaffelser.
Anleggsmarkedet er ett av tre utvalgte markedene.  

Vi har et felles mål om et godt og seriøst arbeidsliv i Norge.
Det er viktig at arbeidstakerne har gode og trygge arbeidsforhold.
For virksomhetene er det helt avgjørende med rettferdige konkurransevilkår.

I samarbeid med partene i arbeidslivet og med bistand av berørte etater, har vi utarbeidet en revidert og styrket strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Denne ble lagt frem for et knapt år siden, i februar 2019. 

Vi må gjøre det enklere å handle hvitt.
I 2019 etablerte regjeringen en ny digital tjeneste for å gjøre det lettere for offentlige oppdragsgivere å kontrollere om leverandører er seriøse.
Regjeringen vil vurdere om også forbrukere og private virksomheter kan gis tilgang til tjenesten.

Den felles innsatsen i de syv a-krimsentrene gir resultater.
Tilbakemeldingene fra virksomhetene er at kontrolletatene er mer synlige enn før og risikoen for å bli oppdaget oppleves som høyere.

Det betyr ikke at vi er i mål.

For å møte utfordringene med blant annet arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold har regjeringen styrket Arbeidstilsynet med 6 millioner kroner i budsjettet for 2020.

Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet skal følge opp strategien med en felles handlingsplan for å forebygge arbeidslivskriminalitet.

***

Vi har satt ambisiøse og strenge klimamål, og vi skal nå dem.
For å klare det må alle næringer drive mer miljø- og klimavennlig. 

Det kommer til å bli krevende, og ikke alt blir som før.
Men det er nødvendig.
Og det er viktigere enn noen gang at vi klarer å omstille oss. 

Å drive grønnere og mer miljø- og klimavennlig vil være en viktig rammebetingelse for alle deler av næringslivet.

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland i utvikling av en grønn, sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre.

Derfor arbeider vi med en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

Vi arbeider også med en egen handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige anskaffelser og grønn innovasjon.

En betydelig andel av utslippene i bygg- og anleggsvirksomheten kommer fra anleggsmaskiner.
I NTP 2018-2029 varslet regjeringen at Samferdselsdepartementet vil utarbeide en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.

Innenfor bygg og anlegg ser vi stadig flere som satser på null- og lavutslippsløsninger.

Mellom Smestad og Sogn i Oslo er Norges aller første fossilfrie tunnel- og anleggsarbeid i sluttfasen.

I Oslo innfører Veidekke fossilfrie anleggsarbeidsplasser for alle nye prosjekter.

I Rogaland skal anleggsarbeidet på Statnetts nye Fagrafjell transformatorstasjon være fossilfritt.

***

Nøkkelen til et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv ligger i innovasjon og kunnskap.

Siden 2013 har regjeringen nesten doblet satsingen i statsbudsjettet på forskning og innovasjon for næringslivet.

I 2020 går om lag 9 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon.
Vi satser på virkemidler som treffer hele bredden av næringslivet.
Skattefunn er et eksempel.

Det er ikke slik at vi mangler virkemidler til forskning og innovasjon.

Litt avhengig av hvordan vi definerer det, finnes det over 180 forskjellige ordninger som forvaltes av 14 departementer og 18 ulike nasjonale aktører.
Det holder vi på å rydde opp i.  

Vi gjennomfører en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, for å få mer innovasjon, verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser for pengene.

Og vi vil lage en digital portal der alle ordningene er samlet og hvor dere som næringsaktører lettere kan finne frem til ordninger som passer dere.

***

Det kan bli stor konkurranse om kompetent arbeidskraft i fremtiden.
Bygg- og anleggsnæringen er neppe noe unntak.
Det blir viktig for bedriftene å gjøre seg attraktive.

Vi må motivere unge mennesker til å se karriere- og utviklingsmuligheter i bedriftene.
Og vi må fremsnakke unge mennesker som vil satse.  

Bygg- og anleggsnæringen har vært dominert av menn.
Nå er tiden inne for å gjøre næringen mer attraktiv for kvinner. 
Og det vet jeg at næringen også er opptatt av.

Ifølge Byggenæringens Landsforening er kvinneandelen i bygg- og anleggsnæringen på 8-9 prosent og kun 2 prosent på fagarbeidersiden.
De tar til orde for et krafttak for å endre på dette. Det er bra.
I fremtiden har ingen råd til å rekruttere bare halvparten av talentene.

Bygg- og anleggsnæringen er helt avhengig av faglært arbeidskraft.
For å gjøre jobben. Og for å utvikle næringen.

Vi får ikke en grønnere, smartere og mer effektiv næring uten satsing på kompetanse på alle plan - ingeniører, fagarbeidere og lærlinger.

Kunnskap og kompetanse er vårt fremste konkurransefortrinn – både i dag og i fremtiden.

Derfor satser regjeringen på kompetanse og bedre utdanning. Vi har:

• styrket yrkesfagene
• satset på lærlingeordningen
• etablert bransjeprogram innen industri og bygg og anlegg.

Og bedriftene har skjønt det.
Gjermundshaug Gruppen har i mange år vært tydelig på at lærlinger er et satsingsområde og viktig for rekrutteringen i bransjen.

Gjennom Gjermundshaug-skolen etableres nå en ny rekrutteringssatsing rettet mot sivilingeniører og ingeniører.

Det viser at næringen tar rekruttering og kompetanse på alvor.

Samtidig er det avgjørende at ingen går ut på dato i arbeidslivet og i det digitale kappløpet.

I et bærekraftig velferdssamfunn har vi ganske enkelt ikke råd til å la folk stå utenfor arbeidslivet.

Derfor må vi fornye og oppdatere folks kompetanse kontinuerlig.

Her er samarbeidet og tilliten som preger norsk arbeidsliv, et stort fortrinn.
Den norske modellen må vi ta vare på.

Regjeringen vil trappe opp arbeidet med kompetanse-reformen "Lære hele Livet".

Målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

Vi vil legge frem en stortingsmelding om reformen i løpet av våren.   

***

Et bærekraftig samfunn innebærer at vi alle må gjøre en innsats for å inkludere.

Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet.

Dugnaden er et samarbeid med offentlige og private aktører.
Den skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette folk fra målgruppen. 

Og tro meg: det nytter. Og bedriftene griper mulighetene.

Et eksempel er Lars Ola Alme.
Han er 19 år og har alltid drømt om å bli maskinfører.
Og han har nektet å la seg hindre av at han bare har én arm som fungerer.

Vassbakk & Stol, et spesialfirma for masseforflytting, grave- og sprengningsarbeider, tok Lars Ola på alvor.

De tok ham inn som lærling og bygde om en doser for ham.

Selv mener Lars Ola at det er ingenting han ikke får til.
Og gjett om bedriften har fått en motivert og dedikert medarbeider.

***

Som jeg sa i starten vil det på sikt være evnen til omstilling som avgjør om vi lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Omstillingene vi står overfor i årene som kommer vil kreve mye av oss.
Både av oss politikere og av dere i bygg- og anleggsbransjen.

Og så må dere ikke tro at det er vi politikere som skal gjøre hele jobben.

Vi skal legge til rette og sørge for gode rammebetingelser, men det er dere som må utvikle de smarte løsningene som skal ta oss gjennom den omstillingen vi står overfor.

Vi må spille på lag.
Sammen må vi evne å tenke nytt.
For å omstille oss i tide.
For å skape flere nye suksesser.

Takk for meg.