Forskning- og høyere utdanningsministerenes tale under Samarbeidskonferansen 2021

Samarbeidskonferansen i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) 18. februar 2021 hadde langtidsplanen som hovedtema.

Kjære kunnskapskolleger

Takk for invitasjonen. Og takk for anledningen til å se fremover, til å løfte blikket og til å starte diskusjonen om neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Norges første langtidsplan ble lagt frem i 2014. Det markerte på mange måter en helt ny måte å planlegge forskningspolitikken på. Nå har vi konkrete opptrappingsplaner hvor det følger med penger. Da statsbudsjettet i 2016 ble lagt frem sa Arvid Hallén at de aldri hadde opplevd faktisk å ha noe som ligner flerårsbudsjetter for forskning.

For å sikre langsiktige og forutsigbare rammer, varer langtidsplanene i ti år av gangen, men blir revidert hvert fjerde år. Det er viktig at vi jevnlig tar oss tid til å tenke oss om, og lytter til de behovene blant annet dere mener er viktig å ivareta i et langsiktig perspektiv. Det gjør at vi kan justere litt når verden endrer seg.  

Det er det vi skal i gang med nå.

Vi skal diskutere med både dere og andre hva vi skal prioritere fremover.

***

Langtidsplanen vi styrer på nå har etter min mening fungert godt og vi har sett tydelige resultater av de opptrappingsplanene vi har gjennomført.

For noen uker siden leste jeg en artikkel i VG om NorSeq – som på norsk heter Norsk sekvenseringssenter - og bidrag deres til gensekvenseringen av koronavirus. Arbeidet bidrar til at vi raskere får sekvensert og analysert store mengder virusprøver for å avdekke eventuelle nye tilfeller og omfanget av muterte virus.

Sekvenseringssenteret er blant annet finansiert gjennom Forskningsrådets infrastrukturordning, som ble trappet opp med 400 millioner kroner gjennom den første langtidsplanen.

Et annet eksempel er at jusstudenter ved UiO nå skal delta i mer erfaringsbasert læring for å få en dypere forståelse av jussens rolle i samfunnet. Opplegget er utviklet av CELL, et nytt senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Oslo.  Finansieringen kommer fra opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning – via DIKUs kvalitetsprogrammer.

Dette er bare to av mange konkrete eksempler på hva midlene i opptrappingsplanene har gått til. 

***

I de to foregående rundene med langtidsplanen er det er gjort grundig arbeid. Det betyr at grunnmuren er sterk, og at hoveddelen av mål og prioriteringer trolig blir videreført i en eller annen form. Siden langsiktighet er et hovedpoeng, ville det jo være dumt å kaste om på absolutt alt hvert fjerde år.

Det er for eksempel ganske sikkert at klima og bærekraft, samfunnssikkerhet, helse og velferd er overskrifter som også må være sentrale i den neste langtidsplanen.

Men det betyr ikke at alt ligger fast. Vi er åpne for å diskutere hvordan mål og prioriteringer er avgrenset, hvilke forbindelser som knyttes mellom de ulike temaene og hvordan mål og prioriteringer kobles til opptrappingsplanene. Det må vi gjøre basert på de erfaringene både vi og dere har gjort oss underveis.

***

Koronapandemien har virkelig synliggjort hvor viktig kunnskapsutvikling – og ikke minst kunnskapsdeling – er for å løse problemer og bidra til omstilling.

Verdien av den kunnskapsbasen om virus og epidemier som vi har bygget opp gjennom mange års langsiktig og grunnleggende forskningsinnsats blir veldig synlig nå. Vaksineutviklingen har dessuten demonstrert at forsknings- og innovasjonsmiljøer kan mobilisere utrolig raskt på tvers av landegrenser når det kreves.

Samtidig har vi gjennom pandemien sett store behov for kunnskap om mange andre sider ved samfunnet enn bare det som handler om virus og vaksiner – slik som økonomiske konsekvenser, psykososiale forhold, digitale læringsformer og ivaretakelse av barn og unge.

***

Jeg har lyst til å peke på noen områder som har preget diskusjonene om forsknings- og innovasjonspolitikk internasjonalt.

Etablering av store forsknings- og innovasjonsoppdrag, eller missions, i EU-samarbeidet har fått stor oppmerksomhet. Det er mange som omtaler dette som et ledd i tredje generasjons forsknings- og innovasjonspolitikk, hvor ganske spissede prosjekter og forpliktende involvering av brukere står sentralt.

Dette er interessante måter å se innretningen av forsknings- og innovasjonsvirkemidler på. Vi snakker om tydelige, målrettede prioriteringer på områder som løser problemer folk kjenner seg igjen i.

Også vi i Norge må våge å tenke nytt om kunnskapens bidrag til samfunn, næringsliv og befolkningen for øvrig. Både for å sørge for at kunnskapen når ut, men også for at kunnskapspolitiske prioriteringer rent faktisk påvirkes av de som skal bruke den.

Forrige uke la finansministeren frem perspektivmeldingen. Vi skal gjennom store omstillinger i årene som kommer, samtidig som det økonomiske handlingsrommet vil bli mindre. Da må vi bli enda bedre til å vise konkret hvordan forskningsbasert kunnskap bidrar til å løse samfunnsutfordringene. Og vi kommer ikke til å ha tid eller råd til at de sektorene som skal bidra til løsningene, sitter i hver sin silo. Vi er nødt til å få til mer av den typen forpliktende og målrettet samarbeid som vi har sett under pandemien.  

Jeg har ikke alle svarene på hvordan dette skal gjøres allerede nå, men jeg mener vi må vurdere om det er behov for mer tilrettelegging gjennom virkemiddelapparatet for at forskning, innovasjon og kompetanse skal få retning og kraft nok til at det virkelig monner. Kall det gjerne "missions", eller enda bedre – gi det et godt norsk navn!

Omstillingene vi skal gjennom vil være krevende, men de byr også på store muligheter, ikke minst gjennom bruk av ny teknologi. Åpen forskning og datadrevet økonomi og innovasjon kan danne grunnlaget for bedre forskningskvalitet, men også for økonomisk vekst og utvikling av bedre velferdstjenester i årene som kommer.

Akkurat i dag er det faktisk en norsk forskingsdrevet "mission" som lander på Mars. Klokken kvart på ti i kveld lander NASAs romsonde "Perserverance" som skal samle inn prøver fra overflaten og lete etter tidligere liv. Ett av de syv vitenskapelige instrumentene om bord er laget i Norge. Georadaren Rimfax skal se ned i berggrunnen og lete etter sport etter vannet vi vet fantes på Mars-overflaten tidligere. Det er ganske

Instrumentet er utviklet av FFI i samarbeid med Norsk Romsenter og de norske bedriftene Comrod, Kongsberg Norspace AS og Inventas. Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Vestfonna Geophysical har også bidratt vitenskapelig til prosjektet.

Vi er altså forbi månelandingsprosjekter – nå er det Mars som gjelder! Jeg må si jeg gleder meg veldig til å følge med på dette i kveld – og i årene framover, når bildene kommer.

***

Det er altså mange muligheter, men det er også noen bekymringsfulle utviklingstrekk. De siste årene har vi sett en tendens til at urovekkende mange mistror forskningsbasert kunnskap.

Det er neppe så mange vaksinemotstandere eller klimafornektere her i dag, men vi må ta innover oss at disse strømningene er her.

I flere land har vi sett at autoritære krefter har gått aktivt inn for å begrense forskningen. I Norge har vi heldigvis fredelige forhold, men også her ser vi at det oppstår polariserte debatter der det kommer anklager om uvitenskapelige metoder, manglende ytringsfrihet, og så videre.

Jeg mener det beste vi kan gjøre for å sikre fortsatt høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen, er å tilgjengeliggjøre kunnskapen for flere og tydeliggjøre og oppgradere de akademiske grunnverdiene, slik som akademisk frihet, åpenhet og kvalitetssikring.

Det er viktig at disse verdiene står seg i møtet med en ny tid, preget av nye medier og nye strømninger.

Jeg skal snart gå inn for landing. Men skal vi få til alt dette må vi ha dyktige folk. Jeg mener derfor at vi må bli enda bedre til å rekruttere og ivareta de beste talentene våre. Vi kan gjøre akademia til en mer forutsigbar og attraktiv sektor å arbeide i, både for unge og for veletablerte forskere.

Langtidsplanen skal bevares som et gjenkjennelig verktøy for langsiktige prioriteringer. Men vi skal også sørge for at langtidsplanen blir et politisk styringsdokument som tar opp i seg de problemstillingene som vil være mest relevante i tiden frem mot slutten av tiåret.

Tusen takk for den jobben dere gjør, hver eneste dag for å bedre norsk forskning og høyere utdanning, og takk for oppmerksomheten!