Statssekretær Horrigmos tale på Europapolitisk dag

Talen handlet om mulighetene for offentlig sektor i Horisont Europa og samfunnsutfordringene (missions). Talen ble fremført 2. september 2021

(Sjekkes mot framføring)

Takk for invitasjonen til å delta på Europapolitisk dag. Det er fint å se det store engasjementet for Grønn giv og deltakelse i Horisont Europa. Regjeringen prioriterer dette høyt.

Klimaendringer og andre store samfunnsutfordringer angår oss alle. Det er to overordna forutsetninger for å møte disse utfordringene. For det første må vi sikre at flest mulig beslutninger blir tuftet på forskningsbasert kunnskap. For det andre trenger vi godt internasjonalt samarbeid hvor vi deler kunnskapen og finner felles løsninger. Verdens største forskningsprogram - Horisont Europa - handler om nettopp dette.

Hva er våre mål og ambisjoner for deltakelsen i Horisont Europa? Regjeringens nye strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU lanserer fire overordnede mål. Deltakelsen skal:

  • øke kvaliteten i norsk forskning og gi flere fremragende og innovative miljøer
  • øke verdiskapingen, styrke norsk konkurranse- og innovasjonsevne og bidra til omstilling i privat og offentlig sektor
  • gjøre oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer, bidra til å oppfylle bærekraftsmålene og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling
  • bidra til utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikken og til nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag

Norsk deltakelse bidrar til å øke kvaliteten på forskning og innovasjon. Vi får finansiert prosjekter og samarbeider med de beste miljøene internasjonalt. Vi får tilgang på nettverk, infrastruktur og markeder, og mulighet til å demonstrere og teste ut resultater.

Vi ønsker selvsagt også at norske aktører skal konkurrere seg til en betydelig andel av midlene. Vi nådde ambisjonen om at 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020, skulle gå til norske aktører- det som ofte omtales som returandelen. Nå har regjeringen en ambisjon om en enda høyere returandel i Horisont Europa, på 2,8 prosent.

KS, kommuner og fylkeskommuner har gitt relevante og verdifulle innspill til den nye strategien. Tusen takk for bidragene!

Hvis vi skal øke vår deltakelse i Horisont Europa må både UH-sektoren, instituttsektoren, helsesektoren, næringslivet og offentlig sektor på banen.

Horisont Europa har utviklet seg i en retning som gir gode muligheter for dere:

Kommisjonen er opptatt av å sikre bruk av resultater fra forskning og innovasjon. Involvering av innbyggere er et viktig grep. Samarbeider på tvers av sektor øker også sannsynligheten for at kunnskapen tas i bruk.

Samfunnsoppdragene er et nytt virkemiddel som er spesielt relevant for dere. De skal finne løsninger på store globale utfordringer som bare kan møtes ved samarbeid på tvers av land og sektorer. Målene skal nås innen en fastsatt tid, med bred inkludering og med en bred tilnærming til løsninger.

Kommisjonen har lansert fem oppdrag: 

  • Kreft
  • Tilpasning til klimaendringer
  • Sunne hav, kystområder og sjøer
  • Jordhelse og mat
  • Klimanøytrale og smarte byer

Oppdragene involverer forskning på tvers av fag, innovasjonsaktører, innbyggere og myndigheter. De skal bidra til større effekt av offentlige investeringer og kobles til endring i reguleringer, lovverk og ikke minst politikk. Her må fagdepartementene ivareta sin rolle og bidra til regelverksutvikling som støtter opp om løsninger.

Fire av de fem samfunnsoppdragene knyttes tett til det grønne skiftet. Det er bestemt at 35 prosent av Horisont Europas budsjett skal gå til klimaforskning og innovasjon.

Samfunnsoppdragene skal finansieres av EU i tett samarbeid med deltakerlandene: Kommisjonen skal delta med midler, deltakerlandene skal stille med midler til nasjonal oppfølging. Dugnaden skal bidra til nasjonal, regional og lokal forankring.

Samfunnsoppdragene er alle -om enn i noe ulik grad- allerede på regjeringens politiske dagsorden slik at deltakelsen vil bidra til gjennomføring og forankring av norsk politikk.

Det er etablert et nasjonalt støtteapparat for norsk deltakelse i Horisont Europa, inkludert samfunnsoppdragene. Her har Forskningsrådet og Innovasjon Norge sentrale roller i mobilisering og rådgiving.

I juli ble det tatt en foreløpig politisk beslutning i EU-kommisjonen om at man ønsker å gå videre med alle de fem samfunnsoppdragene. Men planene for implementering blir først offentlige i siste halvdel av september. Sammen med de andre departementene og virkemiddelapparatet, skreddersyr vi nå den nasjonale oppfølgingen i takt med at EU-kommisjonen tar sine beslutninger.

Samfunnsoppdragene er sektorovergripende, derfor samarbeider departementene om oppfølgingen, ofte med ett departement i førersetet, i tett kontakt med departementer som har et delansvar. Samfunnsoppdragene har litt forskjellige karakter, og krever dermed litt ulik oppfølging.

Sammen med de andre departementene og virkemiddelapparatet gir vi for tiden innspill til arbeidsprogrammene og utlysningene under hvert oppdrag slik at de blir mest mulig relevante for norske søkere.

Kommunene og fylkeskommunene kan oppnå mye, og har mye å bidra med i Horisont Europa. Dere kjenner egne behov og utfordringer, er godt kjent med regionalt og lokalt næringsliv, helsesektoren og forskningsinstitusjonene. Dere er nær innbyggere og deres behov.

Det er også viktig at kommunene tar kunnskapsbaserte beslutninger for å sikre effektive tjenester og best mulig prioritering av ressurser. Her er det mye å hente på europeisk samarbeid.

Kommunenes og fylkeskommunenes deltakelse Horisont 2020, lover også godt for deltakelsen i samfunnsutfordringene. Dere deltar i stadig flere EU-prosjekter. Dette har gitt dere verdifull kunnskap og erfaring fra samarbeid med norske og europeiske forskere, bedrifter og sivilt samfunn, og erfaring med å involvere ulike lokale, regionale, nasjonale og europeiske forvaltningsnivåer og innbyggere.

Mange prosjekter er spesielt relevante for oppdragene. Stavanger deltar for eksempel i prosjekter om positive energikvartal og naturbaserte løsninger for håndtering av ekstremvær. Trondheim utvikler smarte, helhetlige og utslippsfrie transportløsninger. Oslo utvikler energi-, ressursoptimale og sirkulære bygg og byggeprosesser. Bodø utvikler løsninger for rensing av forurensede jordmasser og resirkulering av ressurser sammen med innbyggere.

Fylkeskommuner som Innlandet utvikler naturbaserte løsninger for forebygging av flom i fjellregioner, mens Nordland fylkeskommune utvikler kunnskap og metoder for ansvarlig forskning og innovasjon.

Stavangerregionen har deltatt i prosjekter som bidrar til utslippsfri transport. Trondheim kommune har med prosjektet CityXchange fått 192 millioner kroner for å utvikle mer bærekraftige bysamfunn. Disse prosjektene kan gi enorme ringvirkninger for innbyggere næringsliv og lokalsamfunn - og store miljøgevinster.

Deltakelsen i fyrtårnprosjektene er spesielt relevant for deltakelse i samfunnsutfordringene. Størrelsen på prosjektene og den brede involveringen av aktører gjør det mulig å utvikle helhetlige løsninger og å oppnå store samfunnseffekter.

Samtidig illustrerer prosjektene at det er et stort behov for å jobbe mer tverrfaglig, tverrsektorielt, inkluderende og helhetlig med samfunnsutfordringer.

På tampen av Horisont 2020 lyste Kommisjonen ut nesten 1 milliard euro til Grønt skifte- prosjekter. Flere av utlysningene kan kobles til de kommende samfunnsutfordringene, og gir dermed ett godt bidrag i oppstarten av disse. Norge gjorde det eksepsjonelt bra i denne utlysningen. Resultatene er ikke offisielle ennå, men vi vet at flere norske byer og kommuner deltar.

Samfunnsutfordringene vil bygge videre på og oppskalere resultater fra disse prosjektene, for eksempel for å støtte flere byer i å bli karbonnøytrale.

KS engasjement for byer er også relevant for samfunnsoppdragene. I "Program for storbyforskning" setter dere lys på storbyenes utfordringer og temaer som   «Klimaendringer, miljøhensyn og bærekraftig byutvikling» og «Digitalisering, og teknologisk utvikling» Alt tyder på at utfordringene som tas opp i samfunnsoppdraget på klimanøytrale og smarte byer er relevante for dere.

Vi ser frem til videre samarbeid og deltakelse fra dere i Horisont Europa!