Historisk arkiv

Status for integrasjonsarbeidet i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Anette Alexandra Dey Reinertsen, EU-delegasjonen

Det er bevegelse i utvidelsesarbeidet, til tross for at en viss utvidelsestretthet påpekes fra flere hold. Dette viser Kommisjonens årlige utvidelsesrapport som omhandler status i EU-tilnærmingen for land på Balkan, samt Island og Tyrkia.

Det er bevegelse i utvidelsesarbeidet, til tross for at en viss utvidelsestretthet påpekes fra flere hold. Dette viser Kommisjonens årlige utvidelsesrapport som omhandler status i EU-tilnærmingen for land på Balkan, samt Island og Tyrkia.

Statusrapporten ble lagt frem 10.oktober og ser på fremdriften for Kroatia, Makedonia, Tyrkia, Island, Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia og Kosovo. Rapportene for de ulike landene evaluerer utviklingen innen hvert enkelt land med tanke på harmonisering med EUs praksis og lovverk.

- Norge er opptatt av og følger nøye med på integrasjonen av nye medlemsland i EU, fordi det er viktig for å skape stabilitet og for den demokratiske utvikling i Europa.

Ambassadesekretær Stian Christensen følger Europakommisjonens arbeid med utvidelse og integrasjon av nye medlemsland og har nettopp skrevet en rapport om fremgangen på dette området, basert på Europakommisjonens statusrapporter.

- På tross av den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa og på tross av noen medlemslands manglende appetitt på utvidelse, går arbeidet fremover, påpeker Christensen.

Hovedtrekk i rapporten
Det Kommisjonen vil vektlegge fremover, er betydningen av regionalt samarbeid og forsoning på Balkan. I dette ligger arbeidet med å dempe konflikter landene i mellom, så vel som etniske spenninger innad i landene.
 
Det er også helt sentralt at landene håndterer de økonomiske og sosiale utfordringer i en krisetid som rammer store deler av Europa. Det understrekes i statusrapporten at kandidatlandene må prioritere økonomiske reformer, og finne den politiske viljen til å gjennomføre dem.

Kommisær for utvidelse og nabolandspolitikk Stefan Füles hovedbudskap i år er at Kommisjonen  ønsker å vektlegge styrking av rettssikkerhet. I fremleggelsen av rapporten understreket han at det å sikre en velfungerende rettsstat går til kjernen av utvidelsen, og at mye arbeid gjenstår på dette området i de fleste avlandene.

Füle vektla i år igjen utvidelsespolitikkens endringskraft, med henvisning til både Kroatias raske kurs mot EU, kandidatlandstatus for Serbia og forhandlingsåpning med Montenegro det siste året. Rapportene påpeker også betydningen av en troverdig utvidelsesprosess for stabiliteten i regionen. 

For Kroatia presenterte Kommisjonen en overvåkningsrapport som vurderer landets implementering og etterlevelse av EUs regelverk. For Kosovo presenterte man en mulighetsstudie for implementering av en samarbeids- og assosieringsavtale.

Island gjør god fremgang. Island og EU har mange felles interesser både hva gjelder klima, energi og Arktis. Kommisjonen er tydelig på at opinionens holdning til et eventuelt medlemskap på Island anses som en nøkkelutfordring for forhandlingene. Videre er det naturlig at fiskekapittelet vil bli helt sentralt fremover, særlig i lys av de pågående reformer i EUs egen felles fiskeripolitikk

Albania har gjort betydelig fremgang og det anbefales kandidatlandstatus, forutsatt sentrale reformer innen rettsvesen og sentraladministrasjon.

Endringskraft
Det er ingen tegn på at verken Kommisjonen eller EUs utenrikstjeneste EEAS reduserer tempoet overfor kandidatlandene.

Kommisjonen argumenterer for at man må kunne fokusere både på den økonomiske krisen og utvidelse samtidig. Utvidelsespolitikken er det eneste samlende punkt EU har for en splittet region med stort potensiale for ytterligere konflikt.

- Det finnes endringskraft. Flere kandidatland utviser vilje til reform, og det er dynamikk. Alt dette tilsier at prosessen vil fortsette, men i tempoet til den siste i følget, avslutter Christensen.

Mer informasjon: