Status for fangst og lagring av CO2 i EU

Rapport fra eneriråd Bjørn Ståle Haavik og miljøråd Knut F. Kroepelien

Europakommisjonen rangerer hvilke prosjekter innen karbonfangst og -lagring som vil få økonomisk støtte de neste årene. Energiråd Bjørn Ståle Haavik og miljøråd Knut F. Kroepelien ved EU-delegasjonen rapporterer.

Foto: Bjarne Riesto

Europakommisjonen rangerer hvilke prosjekter innen karbonfangst og -lagring som vil få økonomisk støtte de neste årene. Energiråd Bjørn Ståle Haavik og miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

Ved årsskiftet skal Europakommisjonen legge frem en melding om status for karbonfangst og -lagring og veien videre. Nedenfor følger kort informasjon om status for de viktigste virkemidlene.

Når ikke mål om 12 prosjekt innen 2015
EUs statsledere satte seg i 2007 som mål å etablere 12 demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) innen 2015 med sikte på kommersiell tilgjengelighet av CCS-teknologi innen 2020. Dette ble bekreftet gjennom klima- og energipakken i 2008. For å bidra til å nå målet har EU etablert flere virkemidler. Et eget direktiv med regler for sikker lagring av CO2 ble vedtatt i 2008, det såkalte CCS-direktivet som også er innlemmet i EØS-avtalen, økonomiske støtteordninger er etablert og det er satt i gang tiltak for bedre kunnskapsformidling om CCS-teknologi. Det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) med en kvotepris rundt 8 euro, bidrar i mindre grad til utvikling av teknologi og prosjekt innen karbonfangst og lagring enn forventet.

Det ser per i dag ut som om målet om 12 prosjekt innen 2015 ikke vil kunne nås. Per august 2012 er det fem demonstrasjonsprosjekter som virker å ha en slags fremdrift: Don Valley (Storbritannia), Belchatow (Polen), Rotterdam/Rozenburg/Green Hydrogen (Nederland), Porto Tolle (Italia) og Compostilla/CIUDEN (Spania). Alle disse fem synes likevel å ha betydelige utfordringer når det gjelder kostnadsøkninger og finansiering, med signaler om utsettelse fra 2015 til 2017-2019. Det er ytterligere seks prosjekter som er aktive med å søke finansiering, men som er enda mindre modne: Teeside (Storbritannia), Selby/Oxyfuel (Storbritannia), North Killingholme (Storbritannia), Peterhead (Storbritannia), Florange (Frankrike) og Getica (Romania). Flere prosjekter, herunder i Tyskland, er skrinlagt de siste årene. Mongstad åpnet som kjent sitt testanlegg i mai.

Implementering av CCS-direktivet
Direktivet med regler for sikker lagring av CO2 («CCS-direktivet») er innlemmet i EØS-avtalen. Ved implementeringsfristen for EUs medlemsland i juni 2011, var 26 av 27 medlemsland forsinket med gjennomføringen av CCS-direktivet. Bare Spania hadde regelverket på plass. Siden den gang har en rekke land vedtatt nasjonal lovgivning og Kommisjonen hadde per januar 2012 lagt bort ytterligere syv saker slik at 19 gjensto. Tyskland kom på plass 29. juni 2012. Av medlemslandene med konkrete planer om CCS-demonstrasjonsprosjekt (Storbritannia, Nederland, Polen, Frankrike, Romania, Italia og Spania) synes det bare å være Polen som fremdeles ikke har implementert regelverket fullstendig.

Økonomisk støtte til CCS
I følge uavhengige analyser er det behov for offentlig finansiering i størrelsesorden 7-10 milliarder euro for å utløse de 12 demonstrasjonsprosjektene som EU har satt som mål. Så langt har Kommisjonen bidratt med 1 milliard euro under det såkalte European Energy Programme for Recovery i 2009. I den nåværende kvotehandelsperioden er det satt av 300 millioner øremerkete klimakvoter under kvotehandelssystemet som auksjoneres separat, såkalt «NER 300». Av de totale inntektene, støtter ca. 60 prosent prosjekter innen CCS og ca. 40 prosent fornybarprosjekter. Avhengig av kvoteprisen, vil disse i tillegg kunne gi 1 - 1,5 milliarder til utvalgte CCS-prosjekter over to runder.

Første runde omfatter 200 millioner kvoter som auksjoneres denne høsten. Per juli 2012 er det åtte prosjekter som er prioriterte av Kommisjonen til å få støtte. Disse er Don Valley (Storbritannia), Belchatow (Polen), Rotterdam/Rozenburg/Green Hydrogen (Nederland), Porto Tolle (Italia), Teeside (Storbritannia), Selby/Oxyfuel (Storbritannia), North Killingholme (Storbritannia) og Florange (France). To prosjekter, Peterhead (Storbritannia) og Getica (Romania) er på venteliste. Compostilla/CIUDEN (Spania) har ikke søkt. Kun tre av prosjektene som er prioriterte forventes å få støtte i første runde, det antas at dette blir Don Valley, Belchatow og Rotterdam hvis ikke landene frafaller nasjonal støtte. Samlet gir dette gir et betydelig finansieringsgap i størrelsesorden 7,5 milliarder euro. Lavere kvotepriser bidrar til å redusere de økonomiske incitamentene. Ut fra daværende kvotepriser ble det høsten 2010 anslått at NER 300 ville innbringe 4,5 milliarder euro totalt, altså 2,5 – 3 milliarder til CCS. 

Den 12. juli ga Kommisjonen nærmere informasjon om hvilke prosjekter som er aktuelle for å motta NER 300 støtte. Endelig tildeling vil skje ved årsskiftet etter at medlemslandene har avgitt uttalelse om nasjonal støtte innen 1. oktober.

Informasjon og kunnskapsformidling
Kommisjonen har siden 2008 støttet nettverk og organisasjoner som arbeider for økt kunnskap om CCS. Teknologiplattformen i regi av Europakommisjon «Zero Emissions Platform» er i denne sammenheng sentral. Plattformen har også norsk deltagelse. For eksempel har Tone Skogen, avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet, en sentral rolle i plattformen som leder av myndighetsgruppen i Zero Emissions Platform.

Det er også etablert et nettverk mellom demonstrasjonsprosjektene. Her er Statoil invitert til å delta med erfaringer fra Sleipner. Videre er det utarbeidet retningslinjer for ulike aspekter ved fangst og lagring.

Trass i mange initiativer for økt kunnskap er interessen for CCS lav i mange medlemsland og oppslutningen i befolkningen liten. Særlig i Tyskland er det stor motstand, delvis på grunn av kunnskapsmangel. Enkelte land som Østerrike har i realiteten avvist CCS som en aktuell klimateknologi.

Kommisjonen har varslet at den på slutten av 2012 skal legge frem en statusrapport på CCS og videre utvikling.

Kommentar
Målet om 12 CCS prosjekter i 2015 vil etter alt å dømme ikke nås. Optimistisk nå er realisering av tre-fire prosjekter innen 2018 (Don Valley, Belchatow, Rotterdam, Porto Tolle), hvorav de to prosjektene med offshore lagring (Don Valley og Rotterdam) synes mest robuste.

Det trengs ytterligere virkemidler, særlig økonomiske, for å utløse flere prosjekter. CCS-meldingen som ventes rundt årsskiftet vil måtte drøfte situasjonen, men det er svært vanskelig å se dyptgripende endringer i virkemidlene nå, særlig i lys av problemene i de globale klimaforhandlingene og den økonomiske lavkonjunkturen i EU.

I Energiveikartet 2050 som Kommisjonen la fram i desember 2011 er CCS pekt på som en av fire hovedveier til et lavkarbon energisystem. Kommisjonen pekte der på at CCS må være kommersielt tilgjengelig fra 2030, altså 10 år senere enn målsettingen statslederne satte seg i 2007. Dette viser hvilke utfordringer utvikling av CCS teknologi står overfor. I infrastrukturpakken som Kommisjonen la fram i oktober 2011 er transport av CO2 ett av 12 prioriterte områder. Flere medlemsland og parlamentsmedlemmer ønsker å ta bort dette under den pågående behandlingen av forslaget.

For Norge vil det være viktig å bidra til at den kommende CCS-meldingen blir balansert og peker på de riktige utfordringene i et globalt perspektiv.