Status i EUs utvidelsesprosess

Rapport fra ambassaderåd Inge Hausken Thygsen, EU-delegasjonen

2013 har vært et historisk år for Serbia og Kosovo på veien mot EU-medlemskap. Det europeiske råd besluttet i juni å åpne medlemsskapsforhandlinger med Serbia og å åpne for forhandlinger om en stabiliserings- og assosieringsavtale med Kosovo. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen ved EU-delegasjonen rapporterer.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton møter Serbias president Tomislav Nikolić i Beograd. Foto: European Union 2013

2013 har vært et historisk år for Serbia og Kosovo på veien mot EU-medlemskap. Det europeiske råd besluttet i juni å åpne medlemsskapsforhandlinger med Serbia og å åpne for forhandlinger om en stabiliserings- og assosieringsavtale med Kosovo. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europakommisjonen fremla 16. oktober sin årlige utvidelsespakke, hvor de gjør opp status for utvidelsesprosessen generelt, samt går gjennom utviklingen i de ulike kandidat- og søkerlandene mer spesifikt. I tillegg kommer Kommisjonen med klare anbefalinger til Rådet for den europeiske union om videre prosess og oppfølging.

Generelle prioriteringer
Københavnkriteriene, som i år fyller 20 år, danner som alltid utgangspunktet for utvidelsesprosessen og arbeidet med de ulike søkerlandene. Dette gjelder både i forhold til demokrati, rettsstat og menneskerettigheter og i forhold til økonomisk utvikling (fungerende markedsøkonomi) og administrativ kapasitet.

Det legges vekt på en streng, men rettferdig, håndheving av de ulike kriteriene, noe som er essensielt for en troverdig prosess, hvor konkrete resultater belønnes. Kroatias tiltredelse fremheves som vesentlig for å vise at de ulike landenes reformarbeid kan krones med suksess.

Basert på tidligere erfaringer legges det nå stor vekt på å løse de mest presserende og fundamentale spørsmålene, sett i henhold til de nevnte københavnkriteriene, først. I denne sammenheng pekes det i særlig grad på fem ulike utfordringer:

  • Rettsstat og domstolsapparat:
    Det legges allerede tidlig i prosessen stor vekt på gjennomføring av domstolsreformer (sikring av domstolenes uavhengighet) og systematisk arbeid til bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon. 
  • Økonomisk styring og reform:
    Det legges avgjørende vekt på gjennomføring av vekstfremmende tiltak og bedring av konkurranseevnen i de ulike søkerlandene. Nytt av året er innføring av nasjonale reformstrategier og planer for bedre styring av statsfinansene, etter mal fra EUs eget finansielle «semester».
  • Styrking av demokratiske institusjoner og en mer inkluderende demokratisk prosess:
    Det arbeides særlig med valgreformer som sikrer mindretallets rettigheter og som i større grad tar hensyn til det sivile samfunn.
  • Fokus på beskyttelse av fundamentale rettigheter:
    I den aktuelle rapporten nevnes særlig tre forhold: Vern av ytringsfriheten, nye tiltak for å beskytte Roma-befolkningen mot overgrep og diskriminering og økt kamp mot diskriminering av seksuelle minoriteter, herunder nye tiltak mot ulike former for hatkriminalitet. 
  • Hånderting av ulike bilaterale og nasjonale stridsspørsmål, og støtte til bedre dialog mellom land og folkegrupper:
    April-avtalen, og den etterfølgende dialogen mellom Serbia og Kosovo brukes som eksempel til etterfølgelse for hvordan betente spørsmål kan håndteres innenfor rammene av en utvidelsesprosess og med bistand fra EU-institusjonene. Det vises også til enkelte andre nasjonale og regionale initiativ, som vil få EUs fulle støtte i tiden fremover.

Situasjonen i de enkelte søkerlandene

Montenegro
Medlemsskapsforhandlingene, som ble åpnet i fjor, fortsetter som før, med spesiell vekt på reform av rettssystemet og øvrige deler av statsadministrasjonen. I tråd med de generelle retningslinjene som ble angitt ovenfor, er arbeidet fokusert på arbeidet mot organisert kriminalitet og bekjempelse av korrupsjon, samt styrking av det sivile samfunn.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Montenegro.

Serbia
Det understrekes at 2013 har vært et historisk år for Serbia, med prinsippbeslutningen i Det europeiske råd i juni om åpning av medlemsskapsforhandlinger som det klare høydepunktet. Dette ses som en anerkjennelse av Serbias reformarbeid på viktige områder og i særdeleshet avtalen om innledning av en høynivådialog for normalisering av forholdet til Kosovo, og konkrete planer for hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Europakommisjonen har allerede startet søknadsbehandlingsprosessen, og det signaliseres at man tar sikte på gjennomføring av en mellomstatlig konferanse som oppstart på de formelle medlemsskapsforhandlingene innen utgangen av januar neste år.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Serbia. 

Makedonia
Det vises til behovet for fortsatt implementering av den politiske avtalen av 1. mars i år i et land som er dypt splittet etter både etniske og andre politiske skillelinjer. Det pekes likevel på at dialogen og forhandlingene om kandidatlandstatus har ført til fremgang på en rekke prioriterte områder (herunder etterslep i domstolsapparatet og kamp mot korrupsjon), selv om mye fremdeles gjenstår. Europakommisjonen anbefaler likevel (for femte gang) at Makedonia tildeles status som kandidatland, slik at man kan innlede formelle medlemsskapsforhandlinger, da ytterligere utsettelser kan føre til at man mister tiltro til prosessen. Det vises til at oppstarten av en slik prosess også vil kunne skape den nødvendige dynamikken for en endelig løsning på navnespørsmålet.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Makedonia.

Albania
Europakommisjonen gjentar sin anbefaling fra i fjor om at også Albania bør tildeles status som kandidatland. Det vises til at man har gjort fremskritt på en rekke områder, som blant annet reform av domstolene, kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet og gjennomføring av tilstrekkelig frie og rettferdige parlamentsvalg i juni i år. Det vises likevel til fem konkrete områder hvor Albania bør gjøre ytterlige innsats før slike forhandlinger formelt innledes. Dette inkluderer blant annet bedre beskyttelse av Roma-befolkningen, kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet og styrking av domstolenes uavhengighet.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Albania

Bosnia Herzegovina
Det konstateres at integrasjonsprosessen for Bosnia Herzegovina er stoppet opp, og at det foreløpig mangler politiske vilje til å føre prosessen mot europeisk tilnærming videre. Det vises i første rekke til den manglende implementeringen (på tross av iherdige meklingsforsøk fra EUs side) av den såkalte Sejdic-Finci-avgjørelsen fra Den europeiske menneskerettsdomstol, som handler om valgbarhet og forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet. Dette er spesielt kritisk med tanke på at det planlegges gjennomført valg i andre halvdel av 2014. Uten fremgang vedrørende dette og enkelte andre sentrale spørsmål vil ikke EU kunne fortsette sin integrasjonspolitikk, og det varsles kutt i støtte og bistand for inneværende år og en mulig suspensjon av de nye støtteprogrammene som etter planen skal iverksettes fra neste år.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Bosnia Herzegovina

Kosovo
Også for Kosovo har 2013 vært et historisk år på veien mot EU-medlemskap. Høydepunktet i så måte var rådsbeslutningen fra juni om åpning av forhandlinger om en stabiliserings- og assosieringsavtale, noe som er det første formelle steget mot medlemskap. Det understrekes at Kosovo har jobbet aktivt og konstruktivt for å bedre forholdet til Serbia, spesielt gjennom den ovenfor nevnte april-avtalen og den EU-styrte høynivådialogen. Hva gjelder reformprosessen lokalt i Kosovo, understrekes arbeidet med reform av rettssystemet og kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Kosovo

Tyrkia
Det understrekes at Tyrkia både er et kandidatland og en strategisk partner for EU, og at landet også er en viktig handelspartner og en helt sentral regional aktør i Midtøsten og det østlige Middelhavet. Selv om man har sett ulike former for initiativ for strukturert kontakt som ligger utenfor den formelle forhandlingsprosessen (blant annet den såkalte «positive agendaen som ble lansert i 2012), understrekes det at forholdet mellom EU og Tyrkia fremdeles best kan utvikles innenfor rammene av en reell forhandlingsprosess. Hva gjelder situasjonen i Tyrkia noteres det på den positive siden at man har gjort viktige fremskritt i reformarbeidet, blant annet hva gjelder reform av rettsvesenet, beskyttelse av ytringsfrihet og i forhold til en mulig fredelig løsning på kurder-spørsmålet. På den annen side utrykkes stor bekymring over myndighetenes hardhendte reaksjon mot protestene/demonstrasjonene i mai/juni i år, og den manglende viljen til å gå i dialog med ulike representanter for politiske motstandere og representanter fra det sivile samfunn. Europakommisjonen uttrykker likevel vilje til å gå videre i forhandlingene, og ser frem til snarlig åpning av kapittel 22 (om regionalpolitikk).  

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Tyrkia.

Island
Det konstateres kort at islandske myndigheter har besluttet å suspendere medlemskapsforhandlingene, og at disse ikke vil bli gjennomtatt uten gjennom en folkeavstemming.

Les Europakommisjonens framdriftsrapport om Island.

Mer informasjon:
Les mer om de ulike dokumentene i Europakommisjonens utvidelsespakke på hjemmesiden til EUs generaldirektorat for utvidelse.