EØS-midlene gir resultater

Den årlige statusrapporten for EØS-midlene 2020 er klar. Den viser at 1600 prosjekter nå er i gang. Norske aktører deltar som samarbeidspartnere i over 40 prosent av prosjektene.

– Denne rapporten viser at EØS-midlene fortsatt bidrar til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Det er veldig positivt at norske forskere, bedrifter, frivillige organisasjoner og kommuner fra hele landet deltar i disse EØS-prosjektene. På denne måten er EØS-midlene både nyttige for Norge og for landene som mottar midlene, og bidragene er med på å styrke vårt forhold til de 15 mottakerlandene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Så langt i denne støtteperioden har om lag 41 prosent av prosjektene norsk partner, og aktører fra alle norske fylker deltar. Øverst ligger  Oslo (460 prosjekter), Trøndelag (125) og Vestland fylke (118). Hele 18 norske fagetater og institusjoner bidrar til å sikre kvaliteten i samarbeidet og koble norske og utenlandske partnere på ulike fagfelt som næringsliv og innovasjon (Innovasjon Norge), forskning (Forskningsrådet), miljø (Miljødirektoratet), justissamarbeid (Justisdepartementet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Domstolsadministrasjonen og Politidirektoratet) og kultur (Kulturrådet og Riksantikvaren) m.fl..

Les hele statusrapporten og et sammendrag.

I inneværende periode kan prosjekter få støtte frem til 2024. Støtten går til prosjekter blant annet innen innovasjon og forskning, fattigdomsbekjempelse og inkludering, miljø og klima, kultur, demokrati og rettstat, migrasjon og justissamarbeid.

Bærekraft og miljø

EØS-midlene styrker mottakerlandenes innsats for å nå FNs bærekraftsmål. I tillegg støtter midlene opp under Europas grønne giv. Om lag 4,5 milliarder kroner er satt av til fornybar energi, klima- og miljøtiltak over syv år. 

Prosjekteksempel – grønn innovasjon / Estland: Solcelletak 

Hustak med integrert solcellepanel.
Hustak med integrert solcellepanel. Foto: Roofit Solar

Den norske blikkenslagerbedriften Søran AS fra Viken samarbeider med estiske Roofit Solar Energy om å utvikle hustak med integrert solcellepanel. Målet er å redusere CO2-utslipp med 200 kilotonn, som tilsvarer utslipp fra om lag 61.000 biler.

 

Prosjekteksempel – innovasjon / Hellas: Desalinering på greske øyer  

På de greske øyene er tilgang til godt drikkevann ofte vanskelig. Det er mulig å gjøre salt sjøvann om til ferskvann gjennom en prosess som kalles desalinering. Da må man unngå at saltvannet er for forurenset. NTNU i Trondheim samarbeider nå med greske drikkevannselskapet Emvis om å overvåke endringer i havet, som oppblomstring av skadelige alger. På sikt vil dette forbedre desalineringsprosessen, heve vannkvaliteten og redusere kostnaden av drikkevann.

Støtten til sivilt samfunn

Statusrapporten for 2020 viser at over 580 000 mennesker hittil er engasjert i prosjekter organisert av sivilt samfunn i 14 land. I flere av disse landene er EØS-midlene den viktigste finansieringskilden. Tema som demokrati, inkludering og aktivt medborgerskap står sentralt. Bidragene til sivilt samfunn er alltid uavhengige av mottakerlandets myndigheter. En rekke av prosjektene gjennomføres i samarbeid med norske partnere.

Prosjekteksempel – støtte til sivilt samfunn / Bulgaria: MedMentors 

Medisinstudenter med rombakgrunn får veiledning.
Medisinstudenter med rombakgrunn får veiledning. Foto: Trust for social achievement foundation

I Bulgaria får medisinstudenter med rombakgrunn nå veiledning av mentorer og økonomisk støtte til å gjennomføre medisinstudiet. Under koronapandemien har disse studentene bidratt til å spre informasjon om smittevern i områder med stor rombefolkning.

– Koronapandemien minner oss om at vi er avhengig av samarbeid og partnerskap over landegrensene for å takle felles utfordringer og skape en bedre hverdag for mennesker. EØS-midlene er et viktig virkemiddel som vil bidra til mange gode resultater de neste årene, sier utenriksministeren.

Støtte til sårbare grupper som rom, mindreårige asylsøkere og personer med funksjonsnedsettelser er prioritert i mange EØS-programmer.

De regionale fondene

I tillegg til tematisk innrettete programmer i hvert mottakerland, finansierer EØS-midlene også grensekryssende samarbeid gjennom Ungdomsledighetsfondet og Fondet for regionalt samarbeid. Ved utgangen av 2020 hadde over 3200 unge mennesker blitt hjulpet i gang med utdanning eller yrkesopplæring, 3600 hadde deltatt i tilrettelagte aktiviteter og 2500 har fått støtte til å søke jobb. I april 2020 ble 19 prosjekter tildelt støtte gjennom det regionale fondet. Pandemien har dessverre påvirket oppstarten til flere prosjekter.

Avtale med alle mottakerland

I 2020 ble samarbeidsavtaler med Ungarn undertegnet som det siste av de 15 mottakerlandene. Implementering avhenger av at giverne og Ungarn blir enige om en fondsforvalter som er uavhengig av ungarske myndigheter. Det er et krav for utbetaling av EØS-midler til Ungarn.

 

Fakta om EØS-midlene

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked.

Avtalen har en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene. EØS-midlene er Norges bidrag til dette.

EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland. Norge finansierer over 97 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.