Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statusen på det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeid fra et forsvarspolitisk perspektiv – muligheter og begrensninger

Dette innlegget fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid sto på trykk i tidsskriftet Luftled fra Luftmilitært samfund.

Illustrajonsbilde: Nordisk samarbeid
Illustrajonsbilde: Nordisk samarbeid Foto: Forsvaret

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i god utvikling. I 2018 sluttet alle de nordiske landene til den nye visjonen for NORDEFCO-samarbeidet frem mot 2025. Dokumentet slår fast at landene skal «forbedre forsvars kapasiteter og samarbeide i fred, krise og konflikt». Det nordiske forsvarssamarbeidet har fått ny drivkraft de siste årene og Norge ønsker å styrke dette samarbeidet der det er mulig, men samtidig beholde NATO som hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. Samarbeid over grensene til Sverige og Finland har stor potensiale.

De faktorene som i størst grad preger det norske trusselbildet er knyttet til Russland. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk blir preget av vår geografi med lang kystlinje og plassering i Nord-Europa. Vi har store økonomiske interesser i havområdene utenfor Norge samtidig som vi grenser til Kolahalvøya der Russland har stasjonert store konvensjonelle styrker og en av verdens største ansamling av kjernefysiske kapabiliteter. Russiske militær aktivitet i havområdene utenfor Norge preges av Bastionsforsvarskonseptet. Det innebærer at Russland søker kontroll i de nordlige havområdene og har ambisjoner om å kunne blokkere forsyningslinjene i det såkalte Grønland, Island og UK-gapet. Øvelse Ocean Shield var den største maritime øvelsen vi har sett på 30 år. For første gang siden den kalde krigen så vi at Russland etablerte et sjømilitær nektelse i området fra Murmansk i nord til de danske beltene i sør samtidig som de opererte fra Østersjøen. Den nye situasjonen i våre nærområder krever at likesinnede land samarbeider for avskrekke og operere sammen dersom det oppstår en konflikt i dette område. En sikkerhetspolitisk krise i Nord-Europa vil trolig påvirke alle de nordiske landene.

 

NORDEFCO

Det flernasjonale forsvarssamarbeidet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) ble etablert i 2009. Målet med det samarbeidet er å styrke deltakerlandenes nasjonale forsvar, kartlegge mulige synergier og finne effektive felles løsninger. Dette har vært målet siden NORDEFCO begynte, og det utgjør fortsatt grunnlaget for det nordiske forsvarssamarbeidet. Men siden 2014 har samarbeidet blitt mer operativt og fokusert på sikkerhetssituasjonen i våre nærområder. I 2018 sluttet alle de nordiske landene til den nye visjonen for NORDEFCO-samarbeidet frem mot 2025. Dokumentet slår fast at landene skal «forbedre forsvars kapasiteter og samarbeide i fred, krise og konflikt». Visjonen har også en tilhørende handlingsplan med 16 mål for samarbeide innen øving og trening, cyber, forsvarsindustri, logistikk samarbeid, totalforsvar, situasjonsforståelse og internasjonale operasjoner. Totalforsvar, øvelser og trening og samarbeid om cyberforsvar og digitale trusler fremstår som tre områder Norge ønsker å løfte frem i NORDEFCO-samarbeidet for å realisere målet i visjonen om samarbeid i fred, krise og konflikt.

For Norge er NORDEFCO et verdifullt forum for sikkerhetspolitisk dialog og informasjonsutveksling om sikkerhetspolitisk- og militær utvikling i våre nærområdene. Det er etablert et gradert VTC-system mellom landene som brukes hyppig av embetsverket og politisk ledelse. Jeg har selv diskutert med mine nordiske motparter over dette sambandet og opplever det som veldig nyttig å ha forløpende kontakt utover ministermøter samt drøfte internasjonale situasjoner som har implikasjoner for hele Norden. Dette forbedrer vår situasjonsforståelse samtidig som vi opprettholder hyppig dialog med vår naboer. De nordiske forsvarsministrene er enige om å bruke dette systemet ofte.

 

Samøving og nordisk samarbeid i luftdomenet

Det praktiske samarbeidet innenfor øvelser og trening har blitt mer konkret og bør videreutvikles. For å kunne operere sammen i konfliktsspekteret er det nødvendig at nordiske lands forsvar kan fungere sammen. Dette oppnår vi gjennom samøving, både i NATO kontekst men også flernasjonalt med høy nordisk deltakelse. Mens Norge, Danmark og Island er medlemmer av NATO, er Sverige og Finland det ikke. Ved å øve sammen – og med NATO – styrker vi vår felles evne til å stå sammen som naboer, dersom det en gang skulle bli nødvendig. Ikke i stedet for NATO, men i tillegg til.

2019 var et godt år for nordisk øvelsessamarbeid. Norge deltok med hele Brigade Nord, 4600 soldater, på øvelse Northern Wind i Nord-Sverige. Dette var første gang en så stor del av den norske hæren hadde øvd i Sverige i moderne tid. De nordiske landene deltar også på hverandres nasjonale øvelser, som Cold Response her i Norge, Aurora i Sverige i år og Arctic Lock i Finland i 2021. Innenfor luftdomenet fortsetter Norge, Sverige og Finland Cross Border Training og øvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE) som ble Europas største luftøvelse med over 100 fly med tung alliert deltakelse i fjor. I 2021 har Norge ansvar for å lede ACE og vi har begynt å planlegge øvelsen.

Gjennom NORDEFCO har de nordiske landene kommet frem til en rekke avtaler med intensjon om å styrke vår felles situasjonsforståelse og tilrettelegge for økt praktisk samarbeid (som trening og øving) gjennom samarbeidet «Easy Access». Man har blitt utvidet en avtale om alternative landings baser der NORDEFCO-landene blitt enige om å gi militære statsfly mulighet til å planlegge med alternative beredskapslandingsplasser på øvrige nordiske lands territorium, for eksempel ved store værforandringer. Denne avtalen gjelder også for bevæpnede fly. I 2017 ble en egen MOU om utveksling av radardata signert (NORECAS).

Konklusjon

Det nordiske samarbeidet, tross ulike sikkerhetspolitiske forutsetninger, er en modell for samarbeid på tvers av landegrenser – både bilateralt, trilateralt og gjennom forsvarssamarbeidet NORDEFCO. De nordiske landene samarbeider også om forsvar i andre fora som Joint Expeditionary Force, Northern Group, European Intervention Initiative og gjennom NATOs Enhanced Opportunity Partners. Alle nordiske land tilpasser sine forsvar til en ny sikkerhetspolitisk tid og forsvarsbudsjettene i våre land øker. Dette er positivt og nødvendig - og gir økt sikkerhet i Norden. Våre nordiske naboer vil alltid være sentrale i norsk forsvars og sikkerhetspolitikk. Vi deler historie, kulturelle verdier i en urolig og omskiftelig verden.

 

Til toppen