Statusrapport om intensivkapasiteten i helseregionene

Regjeringen var tydelige på at de vil øke intensivkapasiteten i Hurdalsplattformen. I årets oppdragsdokument ba Kjerkol helseregionene om å øke intensivkapasiteten, og levere en statusrapport for arbeidet innen 15. juni. Nå har helseregionene levert en slik statusrapport.

- For å få til en reell kapasitetsøkning er det behov for økt grunnfinansiering og flere fagfolk. Det er vi allerede i gang med, blant annet gjennom å øke antall utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, og ved å øke kapasiteten på sykepleierutdanningene fra denne høsten. Så må vi sikre at grunnkapasiteten er god nok til å håndtere naturlige variasjoner, samtidig som vi må sikre en fleksibilitet for å skalere opp kapasiteten for å håndtere situasjoner som den vi har stått i under pandemien. Jeg vil berømme helseregionene for systematisk og godt arbeid med rapporten de nå har levert, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Tiltak på kort sikt

I statusrapporten har helseregionene beskrevet ulike tiltak for å møte et eventuelt behov for økt intensivkapasitet på kort sikt. Det handler om tiltak innen bemanning, kompetanse, areal, utstyr og organisering av behandlingstilbudet. Videre satsing på utdanningsstillinger i intensivsykepleie er spesielt viktig slik at sykehusene blir mindre avhengig av utenlandske vikarer.

- Det er den døgnkontinuerlige driften av overvåknings- og intensivsenger som reflekterer den totale kapasiteten. Det er viktig for meg at helseregionene har kommet lenger med tanke på arbeidet med intensivkapasitet, og at det nå gjøres konkrete vurderinger av behov og tiltak for å øke kapasiteten. Jeg vil understreke at vurderingen rundt hvor og hvor mye kapasiteten skal økes, må gjøres av sykehusene og helseregionene, sier Kjerkol.

Felles definisjoner i sykehusene

Under pandemien la sykehusene ulike definisjoner til grunn for beregning av sin intensivkapasitet, noe som skapte usikkerhet rundt opplysningene og kapasiteten. Som Koronakommisjonen beskrev i sin rapport har det vært uenigheter i fagmiljøene, men nå foreligger felles definisjoner av ulike sengekategorier, hvordan kapasiteten skal telles og hvordan man bør innrette beredskapen ved variasjoner i behov på tvers av regionene. Det er et viktig arbeid som danner grunnlaget for det videre arbeidet i alle de fire regionene.

- Vi kan oppleve en ny høst med mange innleggelser og økt behov for intensivsenger igjen, og i en slik situasjon er det nødvendig at vi har planer og systemer for å skape økt kapasitet. Her er tydelig ledelse og prioritering av pasienter nødvendig. Jeg opplever at helseregionene er sitt ansvar bevisst. Jeg vil også minne om at Koronakommisjonen påpekte at en økning i grunnkapasiteten i intensivavdelingene ikke kan erstatte smitteverntiltak ved en pandemi som er så alvorlig og varer så lenge som korona-pandemien, sier Kjerkol.

 

• Rapporter om intensivkapasitet