Sterkare vern til arbeidstakarane

Dette innhaldet er meir enn 1 år gammalt.

Stortinget har vedteke forslaget til regjeringa om endringar i arbeidsmiljølova. Endringane knyter seg mellom anna til arbeidstakaromgrepet og arbeidsgivaransvar i konsern.

– Det er viktig at arbeidsmiljølova blir forsterka og blir fornya for å møta utviklinga i arbeidslivet. Dette er ein del av arbeidet regjeringa gjer for å gi arbeidstakarane sterkare rettar, seier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Det skjer fleire endringar i norsk arbeidsliv. Nye tilknytingsformer for arbeid og utradisjonelle måtar å organisera arbeidet på veks fram. Arbeid gjennom digitale plattformer, og splitting av selskap, er døme på dette. Fleire blir klassifiserte som oppdragstakarar sjølv om dei er eigentleg arbeidstakarar.

– Desse går glipp av rettar dei har krav på. Derfor er arbeidstakardefinisjonen gjort tydeleg for å gjera det enklare å forstå lova både for arbeidstakarane og arbeidsgivarane, seier arbeids- og inkluderingsministeren.

Etter forslag frå regjeringa har Stortinget også vedteke ein presumpsjonsregel om at du skal reknast som arbeidstakar, ikkje oppdragstakar, med mindre det er hovudsakleg sannsynleg at det ligg føre eit oppdragsforhold.

– Presumpsjonsregelen vil gjera det enklare for arbeidstakarar som utfordrar statusen sin å nå fram med krava sine, seier Mjøs Persen.

Lovendringar for konsern

Selskap som er ein del av eit konsern får plikt til å tilby passande arbeid og fortrinnsrett til ny stilling ved ei nedbemanning i andre delar av konsernet.

– Dette vil styrka stillingsvernet til arbeidstakarar som er tilsette i konsern ved nedbemanningar, seier Mjøs Persen.

Endringane er ei oppfølging av Fougner-utvalet som leverte tilrådingane sine sommaren 2021.

Lovendringane trer i kraft 1. januar 2024