Sterkere nordisk samarbeid i et sterkere FN

Nordisk kronikk av statsminister Mette Frederiksen (Danmark), statsminister Sanna Marin (Finland), statsminister Erna Solberg (Norge), statsminister Stefan Löfven (Sverige) og statsminister Katrin Jakobsdóttir (Island). Kronikken ble trykket i Aftenposten 20. september 2020.

Årets generalforsamling markerer at De forente nasjoner nå feirer 75 år. Behovet for multilateralt samarbeid har aldri vært viktigere for å sikre en bærekraftig og rettferdig fremtid for alle.

Økt polarisering innad i og mellom stater er både dypt bekymringsfull og svært alvorlig. Det blir stadig tydeligere at progressive land må føre an og ta større ansvar for å beskytte det multilaterale systemet. De nordiske landene ønsker å jobbe tettere sammen innenfor FN, og vi er rede til å ta ansvar sammen med EU og andre likesinnede aktører fra hele verden.

For 75 år siden, i ruinene etter to katastrofale verdenskriger, ble verdens nasjoner enige om å samarbeide og løse konflikter innenfor en rettsbasert verdensorden. FN har utviklet seg gradvis og håndterer nå et bredt spekter av globale spørsmål, inkludert fattigdomsreduksjon, bærekraftig utvikling, menneskerettigheter, likestilling, handel samt klima og miljø – alt basert på en felles overbevisning om at vår tids store utfordringer bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Det er mye positivt å se tilbake på i løpet av de siste 75 årene, men vi ønsker å benytte denne anledningen til å se fremover. De nordiske landene ønsker å se et sterkere FN, og vi forsvarer internasjonalt samarbeid.

Når FNs høynivåmøte åpner i morgen, vil alle 193 medlemsland vedta en felles erklæring. Erklæringen fremmer et mer fleksibelt, ansvarlig og effektivt FN. Vi, de nordiske landene, gir vår fulle støtte til erklæringen og vil ytterligere styrke vårt engasjement for å sikre at den gjennomføres på følgende områder:

Et sterkere og reformert FN
FN må være bedre rustet til å kreve at de landene som bryter folkeretten, tar ansvar. FN har vist lederskap i den internasjonale responsen på koronaepidemien, men krisen har fremhevet behovet for et sterkere multilateralt system som er i stand til å møte morgendagens behov enda bedre. Vi vil støtte generalsekretær Guterres ambisjoner om å gjøre FN mer effektivt. Vår felles sikkerhet er avhengig av at alle land forsvarer en rettsbasert verdensorden og deltar proaktivt i multilateralt samarbeid.

Støtte til FN i arbeidet med å håndtere den pågående pandemien
Covid-19-pandemien har vist særdeles tydelig at den eneste måten å komme gjennom dette på, er å ta vare på hverandre. Vi har et felles ansvar for å styrke globale helsesystemer, bidra til global helsesikkerhet og fremme friskere samfunn. Vi gir FN, Verdens helseorganisasjon og vaksinealliansen Gavi vår fulle støtte i arbeidet med å sikre global tilgang til en covid-19-vaksine. Universelle verdier som menneskerettigheter, demokrati, rettsorden og likestilling mellom kvinner og menn står sentralt i den nordiske tankegangen og bør være grunnleggende i kampen mot covid-19 og gjennomføringen av Agenda 2030.

En bærekraftig gjenoppbygging
Den globale gjenoppbyggingen etter covid-19-pandemien må brukes til å komme tilbake bedre, sterkere og grønnere. Vi støtter helhjertet en bedre gjennomføring av Agenda 2030 og Paris-avtalen. Vi er fast bestemt på å arbeide for et grønt og bærekraftig skifte, både i Norden og globalt, og ikke minst i de fattigste og mest sårbare landene. Vi må sørge for at befolkningen har riktig kompetanse til å møte kravene i et nytt arbeidsmarked.

En rettferdig og inkluderende gjenoppbygging
Innsatsen for en mer likestilt og rettferdig verden må også styrkes. FN trenger flere tiltak for å motarbeide systematisk forskjellsbehandling som virker splittende på samfunn. Veien mot bærekraftig sosioøkonomisk gjenoppbygging må være rettferdig og inkluderende og sørge for at ingen blir utelatt. Vi trapper opp arbeidet med å verne om menneskerettighetene og kvinners rett til å nyte godt av dem, ikke minst når det gjelder seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Det å fremme kvinners økonomiske stilling må være bærende i strategien for å få i gang økonomien igjen og skape nye arbeidsplasser.

Styrking av felles sikkerhet
FN har spilt en sentral rolle i å styrke vår felles sikkerhet, blant annet gjennom forebyggende diplomati og fredsbevarende operasjoner de siste 75 årene. Med Norge i Sikkerhetsrådet i 2021–2022 kan de nordiske landene igjen bidra til å fremme et mer effektivt og åpent Sikkerhetsråd. Sammen har vi i Norden lang tradisjon for konfliktløsing og konfliktforebygging. Vi vil fortsette å kreve gjennomføring av resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet, som ble vedtatt for 20 år siden. I lys av vår sterke tradisjon for humanitært arbeid vil vi også fortsette innsatsen for å sikre at de som er i nød, får den hjelpen de sårt trenger.

75 år etter Hiroshima og Nagasaki, og 50 år etter Ikkespredningsavtalen (NPT) trådte i kraft, er kjernefysisk nedrustning fortsatt like viktig. Den globale arkitekturen for rustningskontroll er under press, ved at land bryter tidligere inngåtte avtaler og utvider sitt kjernefysiske våpenarsenal. Multilateralt samarbeid må brukes for å finne løsninger, og Ikkespredningsavtalen er bærebjelken i arbeidet med kjernefysisk nedrustning.

Pandemien vi nå står i, har gjort det tydelig at verden trenger mer samarbeid. Vi har muligheten til å velge den veien som utnytter de nåværende mulighetene til å gjenoppbygge samfunnet, slik at vi skaper en likestilt, rettferdig, fredelig, klimavennlig og bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi, de nordiske landene, har bestemt oss for hvilken vei vi ønsker å ta. Styrking av FN avgjørende for kollektiv sikkerhet, velstand og felles interesser. Det vil både dagens og fremtidige generasjoner forvente av oss. 

La oss på nytt forplikte oss til kjerneverdiene FN ble grunnlagt på, og bidra til å bygge en tryggere og bedre fremtid for kommende generasjoner, med velstand til alle. Vi er sterkere sammen.