Sterkere økonomisk aktivitet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp utover våren, sammenlignet med samme periode i 2009. Sterkere internasjonal aktivitet gjør at vekstanslagene for 2010 er justert opp i forhold til det Den europeiske sentralbanken anslo i mars. I euroområdet forventes en vekst i bruttonasjonalproduktet på mellom 0,7 og 1,3 prosent for 2010.

Sammendrag

  • Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp siden midten av 2009. Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) var noe dempet på 0,2 prosent både i euroområdet og EU27 i løpet av 1. kvartal 2010. Indikatorer og statistikk tyder imidlertid på at aktiviteten har tiltatt utover våren.
  • Arbeidsledigheten i euroområdet var på 10,1 prosent i april.
  • Tolvmånedersveksten i konsumprisene var i mai på 1,6 prosent i euroområdet opp fra 1,5 prosent i april. Økningen skyldes i hovedsak økte energipriser.
  • Staben i Eurosystemet anslår BNP-veksten til mellom 0,7 og 1,3 prosent i 2010 og mellom 0,2 og 2,2 prosent i 2011. Sammenlignet med anslagene fra ESB i mars er anslaget for 2010 justert noe opp på bakgrunn av sterkere aktivitet internasjonalt, mens anslaget for 2011 er noe nedjustert på bakgrunn av svakere etterspørsel i området.
  • Både mai og juni har vært preget av uro rundt gjeldssituasjonen i EU og særlig i euroområdet. Etter en særlig turbulent uke ble EUs finansministere 10. mai enige om to ulike garantimekanismer som vil kunne utløse finansiering til euroland med betalingsproblemer. Ordningene har en total ramme på 440 milliarder euro, men tilgang til midlene forutsetter at mottakerlandet inngår en avtale med IMF og EU som inkluderer strenge krav til økonomisk politikk.
  • ESB sendte parallelt med kunngjøringen om stabiliseringsmekanismene ut en pressemelding om at de vil kjøpe statsobligasjoner i ”dysfunksjonelle markeder”. Kjøpene skal imidlertid steriliseres ved at likviditeten trekkes inn i egne operasjoner. Banken utvidet samtidig flere av likviditetstiltakene sine. Tidligere har banken besluttet at de på ubestemt tid vil akseptere greske statsobligasjoner som sikkerhet for tilgang til likviditetsoperasjonen uavhengig av kredittgradering. Den viktigste signalrenten er holdt uendret på 1 pst.
  • Estland vil etter planen innføre euro fra 1.1.2011, og blir da euroområdets 17. medlem.
  • Hovedsaken på Rådet av EUs finansministre (Ecofin) 8. juni og, toppmøtet (Det europeiske råd) 17. juni, var endringer for å styrke finansiell disiplin og det økonomiske samarbeidet innad i EU og særlig euroområdet. Det er ikke enighet om omfattende endringer. Det er sannsynlig at man får en vurdering av nasjonale budsjett på et tidligere tidspunkt og en styrket overvåking av landenes ulike konkurranseutvikling. Det er likevel lite sannsynlig at man klarer å få enighet om strengere sanksjoner i særlig grad, blant annet fordi dette vil kreve endringer i traktaten.
  • Eurostat vil bli gitt utvidede fullmakter til å revidere nasjonale budsjettall. Kommisjonens opprinnelige forslag er imidlertid noe nedtonet i Ecofins kompromiss.
  • Toppmøtet 17. juni besluttet å publisere resultatene fra den kommende stresstesten av de 25 største bankene i EU. Det er imidlertid usikkert hvilke scenarioer man vil legge til grunn og hvordan man vil behandle posisjoner i europeiske statsobligasjoner.
  • Kommisjonen har foreslått at alle medlemsland skal etablere nasjonale fond for ordnet avvikling av banker. Fondene skal finansieres gjennom avgifter på bankenes verdier. Forslaget fikk i hovedsak oppslutning på toppmøtet 17. juni. Tyskland, Storbritannia og Frankrike har alle besluttet å innføre en avgift på bankenes balanse, men midlene som hentes inn vil, i motsetning til for eksempel Sverige, ikke nødvendigvis gå inn i et fond.
  • Det europeiske råd besluttet 17. juni å åpne medlemskapsforhandlinger med Island. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sendte i juni ut åpningsbrev til Island om betaling av minimumskompensasjon, 20 000 euro per innskyter, til britiske og nederlandske kunder som tapte penger på konto i islandske banker under finanskrisen.

Les hele rapporten her.