Historisk arkiv

St.meld.nr. 12 (2002 — 2003) Om dyrehold og dyrevelferd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Landbruksdepartementet

13.12.2002

Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd, sier landbruksminister Lars Sponheim. –Ved å foreta en samlet gjennomgang og vurdering av alt dyrehold i vårt land ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt, legger vi nå et godt grunnlag for å nå et slikt mål. Dyr i Norge skal ha det godt, slår landbruksministeren fast. – Sunne dyr i et godt miljø er en forutsetning for et godt dyrehold, understreker Sponheim. St.meld.nr. 12 (2002 – 2003) (13.12.2002)

Pressemelding

Nr.: 41
Dato: 13.12.2002

Kontaktperson:

Landbruksminister Lars Sponheim, tlf. 22 24 91 00, mob. 93 06 35 94
Ekspedisjonssjef Gudbrand Bakken, tlf. 22 24 94 00, mob. 90 75 71 96
Underdirektør Kjell Nyhus, tlf. 22 24 93 18

St.meld.nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold og dyrevelferd

- Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd, sier landbruksminister Lars Sponheim. –Ved å foreta en samlet gjennomgang og vurdering av alt dyrehold i vårt land ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt, legger vi nå et godt grunnlag for å nå et slikt mål. Dyr i Norge skal ha det godt, slår landbruksministeren fast. – Sunne dyr i et godt miljø er en forutsetning for et godt dyrehold, understreker Sponheim.

- Jeg tar dyrevelferd på alvor. Vår holdning til og behandling av dyr er en målestokk for vår kulturelle utvikling, sier landbruksministeren. - Det har derfor vært viktig å utvikle en etisk plattform som legger grunnlaget for våre holdninger til dyr. Dyrevelferd opptar stadig flere, og mitt håp er at en slik etisk plattform på bred basis vil stimulere til debatt om hvor vårt dyreetiske nivå bør ligge. Den etiske plattformen skal reflektere holdninger til dyr og gi retningslinjer for framtidas dyrehold, sier Sponheim som peker på følgende som bør være førende elementer i den etiske plattformen:

  • Dyr har egenverdi, og skal behandles ut fra sin egenart
  • Eiere skal ha tilstrekkelige kunnskaper.
  • Dyras miljø skal gi god livskvalitet

For å nå disse overordnede målene blir det i Stortingsmeldingen bl.a. fokusert på følgende strategier:

  • Styrking av de nasjonale kompetansemiljøer innen velferd for landdyr og akvatiske dyr.
  • Utarbeiding av hensiktsmessig regelverk for tilsyn med dyrehold.
  • Åpenhet og bedre informasjon til forbrukerne.

Hovedpunkter i meldingen

Meldingen foreslår en rekke tiltak for de enkelte dyrearter for å bedre dyrevelferden.

  • Storfe. Løsdrift for alt storfe innen 20 år, forbud mot bygging av båsfjøs fra 2004. Alle kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag fra 2005.
  • Svin. Løsdrift for alle griser, inkludert purker i forbindelse med grising, innen 10 år.
  • Småfe. Reduserte rovvilttap ved bruk av landbrukspolitiske virkemidler som sikrer en større grad av fysisk skille mellom rovvilt og beitedyr. Forskriftsregulering av sau- og geiteholdet, inkludert en forskriftsfestet presisering av ansvar for tilsyn med beitedyr.
  • Tamrein. Rammebetingelser for reindriften skal sikre god overensstemmelse mellom dyretall og beiteressurser, og tilstrekkelig areal til tradisjonell drift. Reduserte tap ved beitekriser og reduserte rovvilttap skal sikres ved en gjennomgang av eksisterende virkemidler og økt kompetanse i krisefôring.
  • Fjørfe. En prinsipiell målsetting om løsdrift for verpehøns, men iverksetting avhenger av mer hensiktsmessige systemer.
  • Pelsdyr. Styrket velferd for rev og mink ved en gjennomgang av eksisterende regelverk med sikte på driftssystemer som bedre dekker dyrenes adferdsbehov. Nye krav skal være iverksatt innen 10 år. Avlstiltak og stell av rev må fremme tillitsfulle dyr og unngå defekter.
  • Hund og katt. Forskriftsregulering av spesielt hundehold, for eksempel hold av trekkhunder eller annet hundehold i større omfang. Sikre en bedre kontroll med kattepopulasjonen gjennom innføring av et offentlig krav om ID-merking.
  • Andre familie- og hobbydyr, sirkusdyr og annen framvisning av dyr . Det vil bli utarbeidet en positivliste over eksotiske dyr som tillates holdt som familiedyr. Det vil bli utarbeidet en positivliste over dyr som tillates framvist på sirkus. Hold av dyr i dyreparker og annen framvisning av dyr skal forskriftsreguleres.
  • Akvatiske dyr i oppdrett. Styrket hensyn til dyrevelferd ved gjennomgang av eksisterende standarder for produksjonsregulering. Satsing på forsking for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett og bedre bedøvingsmetoder i forbindelse med slakting.
  • Dyr i forskning og undervisning. Etablering av en nasjonal plattform for alternativer til bruk av dyr i forsøk.
  • Viltlevende dyr. Godkjenningskrav hjemlet i dyrevernloven for fangstmetoder- og redskap. Sterk begrensning i fang og slipp som fiskemetode. Totalforbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i husdyrgjerder.

Saksfelt som angår flere dyrearter.

Krav om installering av brannvarslingsanlegg i større driftsbygninger innen 5 år. Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av dyr, spesielt vurdere forberedelser til transport, transporttid og anledning til bruk av stoppesteder. Gjennomgang av regelverket som regulerer håndtering av slaktedyr med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd, samt sikre en landsdekkende nødslakteordning.

Arbeidet med meldingen

Den nåværende dyrevernlov er fra 1974. Det har skjedd store endringer både i hold av og i folks holdninger til dyr i denne perioden. hensikten med meldingen er å foreta en bred gjennomgang og vurdering av alt dyrehold i vårt land ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt.

Arbeidet med stortingsmeldingen har vært organisert som et prosjekt. En styringsgruppe med representanter fra Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og Statens dyrehelsetilsyn har ledet arbeidet. Det har vært lagt stor vekt på å ha en åpen prosess i arbeidet. Ca 100 institusjoner og organisasjoner ble invitert til å komme med innspill til meldingen. Det har vært avholdt fem åpne høringsmøter om forskjellige spesielle emner, rundt omkring i landet. I tillegg er det arrangert et to dagers arbeidsgruppemøte om velferd hos oppdrettsfisk.

Til toppen