Store variasjoner i læreres kompetanse i videregående

8 av 10 lærere i videregående opplæring har formell kompetanse i fellesfagene de underviser i, men det er store forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfag. - Vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Det er derfor viktig for oss å ha en oversikt over kompetansenivået i videregående, og fortsette med videreutdanningen av flere lærere, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

I dag publiserer SSB rapporten «Kompetanseprofil for lærere i videregående skole», som undersøker læreres kompetanse i videregående skole. Det er over ti år siden det ble laget/skrevet en så grundig gjennomgang.

Generelt har lærere i videregående høy kompetanse, men det er variasjon. For eksempel har 71 prosent av lærerne i geografi formell fagkompetanse (det vil si minimum 60 studiepoeng). Det samme gjelder 74 prosent av matematikklærerne, mens andelen blant historielærerne er 91 prosent. 

Høyere utdanning blant lærere på studieforberedende

Det er stor forskjell i kompetanse mellom lærere i fellesfag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Lærerne som underviser på studieforberedende har både et høyere utdanningsnivå, flere med pedagogisk utdanning og flere med minst 60 studiepoeng relevant for faget de underviser i.

Forskjellen mellom lærere på yrkesfag og studieforberedende er størst i matematikk. Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både minst 60 studiepoeng i faget og høyere utdanning med pedagogikk, sammenlignet med 79 prosent av matematikklærerne på studieforberedende.

– Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er en nøkkel til kvalitet i utdanningen.Derfor har vi et yrkesfaglærerløft hvor vi i 2018 bevilger 85 millioner kroner til etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere. Vi må sørge for at lærerne har riktig og oppdatert kompetanse når de skal utdanne fremtidens fagarbeidere, sier Sanner.

Yrkesfaglærerløftet inkluderer hospitering, faglig oppdatering i regi av arbeidslivet og kombinerte etter- og videreutdanningstilbud. Det er yrkesfaglærere som underviser i programfag som er målgruppen for de kombinerte tilbudene.  Lærere som underviser i fellesfagene kan søke videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. Yrkesfaglærere som tar etter- og videreutdanning kan motta støtte til å studere, gjennom enten vikar- eller stipendordning, eller stimuleringsmidler for etterutdanning.

Viktig å satse på videreutdanning

Rapporten ser også på videreutdanning, og fastslår at over halvparten av lærerne i videregående opplæring har tatt videreutdanning i løpet av de siste ti årene.

–  Det er bra at flere har tatt videreutdanning, jeg håper at enda flere gjør i tiden fremover. Denne regjeringen har en historisk satsing på videreutdanning som også inkluderer lærere i videregående skole. Det er også viktig at skoleeier ser verdien av kompetanseutvikling og satser på videreutdanning for lærerne, sier Sanner.

Søkertallene til videreutdanning viser at fylkeskommunene, som eier de videregående skolene, godkjenner noe færre søknader fra lærere som vil ta videreutdanning enn kommunene er arbeidsgiver for lærere i grunnskolen. 

Geografiske forskjeller

Det er forskjeller i utdanningsnivå og pedagogisk utdanning mellom fylker. Andelen lærere uten høyere utdanning varierer fra rundt én prosent i Oslo til nesten sju prosent i Møre og Romsdal.

Andelen uten pedagogisk utdanning varierer fra vel ti prosent i Vest-Agder til over 18 prosent i Møre og Romsdal. Andelen lærere med høy faglig utdanning varierer fra vel 23 prosent i Finnmark til over 50 prosent i Oslo.

Faktaboks

  • Undersøkelsen er gjennomført av SSB på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og baserer seg på en spørreundersøkelse.
  • Over 16 400 lærere svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 66.
  • Rapporten viser at lærere i videregående skole gjennomgående har høy kompetanse, men at det er variasjoner mellom fag, og mellom studieforberedende og yrkesfag.
  • Norsk videregående opplæring vil gjennomgå store endringer i årene som kommer;
    • endring av strukturen i fag- og yrkesopplæringen
    • fornyelse av fellesfagene i videregående opplæring
    • et offentlig utvalg skal vurdere om strukturen og innholdet i videregående opplæring gir elevene de beste forutsetningene for å lære og fullføre videregående opplæring.
Til toppen