Større fleksibilitet i arbeidet med norskopplæring og introduksjonsprogram
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 27.01.2017
En særskilt forsøkshjemmel i introduksjonsloven har trådt i kraft fra årsskiftet. Formålet er å gi kommunene mulighet til å prøve ulike modeller i sitt lokale arbeid for å få bedre resultater. Kommuner som har en pedagogisk eller organisatorisk modell de ønsker å prøve ut, men hvor dagens regelverk hindrer dem i å prøve dette, kan søke om unntak fra lov eller forskrift i en tidsavgrenset periode.
– I snitt er 6 av 10 deltakere i introduksjonsprogrammet i arbeid eller utdanning året etter at de slutter i programmet. Dette er ikke et dårlig resultat, men det er fortsatt for store variasjoner mellom kvinner og menn og mellom ulike kommuner sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).
Forsøkshjemmelen innebærer at kommuner kan søke departementet om unntak fra bestemmelser i lov og forskrift for å gjennomføre tidsavgrensede lokale forsøk. Forsøkene kan være av pedagogisk eller organisatorisk art. Et eksempel på forsøk kan være at nyankomne innvandrer gis opplæring i norsk og samfunnskunnskap sammen grunnskole eller videregående opplæring. Et annet eksempel er unntak fra språknivåene som er beskrevet i læreplanen gjennom å tilby opplæring også på et høyere språknivå. Et tredje eksempel er å tilby introduksjonsprogram til en større gruppe enn de som har rett og plikt etter loven, for eksempel også beboere på asylmottak i kommunen.
– En forsøkshjemmel vil bidra til at kommunene kan benytte nye og annerledes modeller, og finne frem til de beste løsningene. Det bør ikke være slik at regelverket står i veien for gode løsninger som bidrar til bedre integrering, sier Listhaug.
.