Historisk arkiv

Storsatsing på eldre, helse og bedre levekår

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Budsjettforslaget for 2002 ble lagt frem 11. oktober. Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2002 er på 231,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer ca. 15.4% av forventet BNP for 2002. Les departementets budsjettside med aktuelle lenker

Pressemelding

Nr.: 83
Dato: 11.10.01

Storsatsing på eldre, helse og bedre levekår

Sosialministerens kommentar:

- Vi skal nå målene i handlingsplanen for eldreomsorgen. Derfor har vi funnet rom for ytterligere 4000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002-budsjettet. Medregnet årets økning, blir eldreomsorgen dermed tilført 9000 boenheter ekstra under Stoltenberg-regjeringen, sier sosialminister Guri Ingebrigtsen.

- I dette budsjettet har vi også prioritert flere målrettede tiltak overfor de som har dårligst levekår her i landet. Dette er viktige skritt for å gjennomføre regjeringens handlingsplan for økonomisk og sosial trygghet.

- Behandlingskapasiteten for de tyngste rusmisbrukerne økes, og vi styrker det forebyggende arbeidet. Samtidig med budsjettet presenterer vi våre strategier for en helhetlig og offensiv ruspolitikk.

Helseministerens kommentar:

- 240 millioner kroner til skjerming mot høye egenandeler er et viktig bidrag til å bedre levekårene for mange funksjonshemmede, kronisk syke og alderspensjonister. Jeg er glad for at vi har funnet løsninger som er målrettet mot dem som har de største behovene for helsetjenester, sier helseminister Tore Tønne.

- At vi styrker sykehusenes økonomi betydelig, gjør at behandlingskapasiteten øker også neste år. Kombinert med statlig overtakelse av sykehusene, har jeg tro på at vi langt på vei skal kunne avvikle unødig venting på sykehusbehandling i løpet av 2002.

- Også neste år følger regjeringen opp alle de viktige handlingsplanene innenfor helsesektoren. Satsingen innenfor psykisk helse, kreftbehandling og -omsorg og sykehusutstyr videreføres.

1. 231,7 milliarder kroner til helse- og sosialformål

Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2002 er på 231,7 mrd. kroner. Dette svarer til om lag 15,4 pst. av forventet brutto nasjonalprodukt for 2002. Folketrygdens utgifter utgjør en dominerende andel med om lag 75,2 pst. av de samlede utgiftene på Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på 18,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2001 målt i løpende priser, eller ca. 35,7 mrd. kroner. Om lag 26 mrd. kroner av denne økningen skyldes overføring fra fylkeskommunenes frie inntekter i forbindelse med sykehusreformen. Budsjettforslaget er i tillegg påvirket av at det foreslås å overføre drøyt 3,5 mrd. kroner i øremerkede tilskudd til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, bl.a. gjelder dette driftstilskudd til gjennomføringen av eldreplanen. Når en ser bort fra slike forhold, innebærer budsjettforslaget en vekst på om lag 13 mrd. kroner regnet i løpende priser.

Budsjettframlegget innebærer en underliggende realvekst på om lag 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2001 til 2002. Veksten i stønadsordningene i folketrygden forklarer om lag halvparten av denne veksten.

2. Folketrygdens utgifter

Regjeringen vil sikre folk økonomisk og sosial trygghet ved å verne om ordningene i folketrygden. Ca. 1,4 millioner nordmenn får stønader fra folketrygden. Av disse er omlag 630 000 alderspensjonister.

De samlede utgiftene til folketrygden foreslås til 197 milliarder kroner i 2002. Av dette dekkes 139 milliarder kroner av arbeidstaker- og arbeidsgiveravgifter, mens 58 milliarder kroner dekkes ved statstilskudd.

3. Eldreplanen utvides med ytterligere 4 000 enheter

Regjeringen legger opp til fortsatt utbygging av eldreomsorgen og foreslår å utvide investeringsrammen for 2002 med 4000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger før handlingsplanen avsluttes. Dermed er det lagt til rette for bygging av 33400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 1998 til 2002. Utvidelsen er nødvendig for å nå handlingsplanens målsetting om enerom, utskifting av uegnet bygningsmasse og tilstrekkelig kapasitet for heldøgns omsorg og pleie. Bevilgningene til sykehjem og omsorgsboliger øker med nærmere 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2001 til forslaget for 2002. Etter at handlingsplanperioden er avsluttet, etableres det en tilskuddsordning til sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før handlingsplanen trådte i kraft.

Det legges videre opp til om lag 1 000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren i 2002 knyttet til gjennomføringen av eldreplanen.

4. Bedre levekår for dem som har minst

Regjeringen har i forbindelse med Langtidsprogrammet lagt fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet. Målet med planen er økt utjevning og bedring av levekårene for de vanskeligst stilte.

Som ledd i handlingsplanen foreslår Regjeringen følgende nye tiltak for til sammen 130 mill. kroner i budsjettet for 2002:

  • Økning av barnetillegget i folketrygden for uførepensjonister ( og alderspensjonister)(fra 1. mai 2002).
  • Enslige forsørgere med funksjonshemmede barn får samtidig rett til stønad til barnetilsyn og forhøyet hjelpestønad.
  • Ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning, og som ikke har opparbeidet rett til sykepenger.
  • Gunstigere avkortingsregler av pensjon for psykiatriske langtidspasienter i institusjon fra 1. mai 2002.
  • Adgang til folketrygdens etterlattefordeler for fraskilte som har vært forsørget av ektefelle, også fem år etter skilsmissen (fra 1. mai 2002).
  • Felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste i 8-10 kommuner overfor personer med svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet.
  • Forbedring av bostøtte for de som bor i de største byene, ved at boutgiftstaket i ordningen økes med kr 5000 for alle husstander i de fire største byene.
  • Opptrapping av prosjekter for bostedsløse.
  • Styrking av frivillige organisasjoners arbeid med bostedsløse.

5. Økonomisk sosialhjelp

Sosial- og helsedepartementet ga i februar 2001 statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. Bakgrunnen er til dels betydelige variasjoner i sosialhjelpsytelsene mellom og innad i kommuner. Siden de nye retningslinjene ble vedtatt har et klart flertall av de kommunene som har endret sosialhjelpssatser økt sine satser. Regjeringen vil i 2002 oppjustere satsene og foreta en gjennomgang av systemet med de veiledende retningslinjene. Regjeringen legger til grunn at sosialhjelpssatsene skal prisjusteres årlig.

6. Rusforebygging og behandling

Regjeringen legger fram et strategidokument for arbeidet med rusmiddelproblemer. Her vektlegges både arbeidet for redusert bruk av rusmidler, behandling av og omsorg for rusmiddelmisbrukere, kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling, samt strategier og tiltak i det nordiske og internasjonale samarbeidet. Som ledd i arbeidet mot rusmiddelproblemene foreslår regjeringen å øke bevilgningen i 2002 med reelt 30 millioner kroner. Midlene skal nyttes til styrking av både det forebyggende arbeidet og innsatsen for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere.

Regjeringen vil i 2002 legge frem en handlingsplan mot rus. Planen skal blant annet bygge på den nylig etablerte forskerkommisjonens arbeid, og vil følge opp den pågående omorganiseringen av rusmiddelfeltet.

7. Bedre tilbud om legemiddelassistert rehabilitering

Utbyggingen av det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet til narkomane i Norge har gått i meget høyt tempo. En viktig forutsetning for at behandlingen skal gi effekt, er at både den psykososiale og den medisinske oppfølgingen er tett. Departementet vil øke det ekstraordinære tilskuddet til denne behandlingen i 2002, både for å øke behandlingskapasiteten og for å styrke kommunenes kompetanse.

8. Økt fribeløp for pensjonister i jobb

Deltaking i arbeidslivet for de eldste aldersgruppene har falt betydelig de siste par tiårene. Regjeringen mener det er viktig å stimulere til økt yrkesdeltaking nettopp blant disse aldersgruppene. I samsvar med et stortingsvedtak av 1. juni 2001 foreslår Regjeringen nå å øke grensen for arbeidsinntekt som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2002. Merutgiftene anslås til om lag 60 millioner kroner på årsbasis.

9. Nye regler for beregning av rehabiliteringspenger og attføringspenger

Det innføres nye beregningsregler for attførings- og rehabiliterings-penger.

Beregningsreglene løsrives fra pensjonssystemet og tar utgangspunkt i forutgående inntekt, på samme måte som dagpenger under arbeidsløshet. Endringen innebærer en forenkling og dessuten en forbedring med en høyere minsteytelse for personer uten inntekt. Nytt er at rehabiliteringspenger og attføringspenger også gir pensjons-opptjening i folketrygden, slik som bl.a. sykepenger.

10. Fornyelse i trygdeetaten

Som ledd i Regjeringens arbeid med fornyelse og modernisering av offentlig sektor, er forenkling av unødig kompliserte regler, rutiner og arbeidsmetoder, blant trygdeetatens viktigste oppgaver. Målet er å frigjøre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting og legge til rette for bedre tilgjengelighet for etatens brukere. Følgende tiltak er sentrale:

  • Arbeid mot en mer døgnåpen forvaltning. Herunder elektronisk innsending av legeerklæringer og sykmeldingsattester, elektronisk utfylling og innsending av EØS-blankett E 111, individuell pensjonsinformasjon (serviceberegninger) over Internett, elektronisk innrapportering til A/A registeret
  • Trygdeetatens tjenester skal bli enklere tilgjengelig og fremstå mer samordnet med det øvrige offentlige tjenestetilbudet gjennom trygdeetatens deltakelse i offentlige servicekontorer
  • Det arbeides kontinuerlig med regelverksforenklinger, for tiden med særlig fokus på folketrygdens helsestønader

11. Bedre levekår for funksjonshemmede

Handlingsplanen for funksjonshemmede sluttføres i løpet av 2002. Tiltakene som gjennomføres gjelder bl.a.:

  • Styrking av kompetansenettverk for autisme
  • Tiltak innen samfunnsplanlegging
  • Styrking av tilbudet til personer med sjeldne funksjonshemninger
  • Realisering av kompetansesystem for døvblitte og sterkt tunghørtblitte
  • Videreføring av arbeidet med lokale handlingsplaner for funksjonshemmede på høgskoler og universitet
  • Tiltak overfor familier med funksjonshemmede barn

I tillegg videreføres forsøket med transportordning til arbeid og utdanning for funksjonshemmede. Enslige forsørgere med funksjonshemmede barn får rett til barnetilsyn og forhøyet hjelpestønad. Mange funksjonshemmede vil ha nytte av de utvidede skjermingsordningene for egenandeler som foreslås i dette budsjettet.

12. 20 nye distrikts-vinmonopol og selvbetjening

Gjennom en tilleggsplan til landsplanen for Vinmonopolet som betyr etablering av inntil 20 nye butikker i distriktene i 2002, vil regjeringen sikre en mer likeverdig tilgang til lovlig omsatte alkoholprodukter.

I juni i år sendte departementet ut et høringsnotat som foreslår en forskriftsendring som åpner for selvbetjening i vinmonopolutsalgene. Høringsfristen er satt slik at man skal kunne ta hensyn til evalueringen av prøveordningen med selvbetjente pol.

13. Eget tilskudd til Landsbystiftelsen

Landsbystiftelsen, som gir botilbud til psykisk utviklingshemmede flere steder i landet, får økt sitt tilskudd med 6,9 millioner kroner til 52,9 millioner kroner i 2002.

14. Sikrer drift av Conrad Svendsen senter

Conrad Svendsen senter (CSS) får videreført en bevilgning på 8,1 millioner kroner i 2002 til drift av en spesialisert fagavdeling. CSS gir et bo-, omsorgs-, behandlings- og rehabiliteringstilbud for voksne døve og døvblinde med tilleggsvansker av sosial og medisinsk art. Den spesialiserte avdelingen utreder og behandler brukerne, gir veiledning til det øvrige personalet og veiledning til personell og brukere fra andre deler av landet.

En rekke kommuner har overtatt ansvaret for beboere ved CSS, der utgiftene tidligere ble dekket av fylkeskommunene. Det foreslås derfor en egen bevilgning på 32 mill. kroner som i hovedsak skal gå til å kompensere de berørte kommunene.

15. Sykehusene skal behandle flere

Det foreslås reelt 1,5 mrd. Kroner mer til sykehusbehandling neste år i forhold til saldert budsjett for 2001. Budsjettforslaget gir rom for en vekst på 1 ^2 pst. I sykehusbehandling finansiert gjennom ISF-ordningen og 3 pst. Vekst i poliklinisk aktivitet.

Det foreslås å forenkle ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene (ISF-ordningen ) gjennom å gi full kostnadsdekning for registrert økt pasienttyngde (kryptaket). Regjeringen mener dette bidrar til å bedre forutsigbarheten i ordningen.

16. Fortsetter opptrappingen av psykisk helse-satsingen

Regjeringen gir fortsatt feltet psykisk helse høy prioritet. Dette gjelder ikke minst tiltak for barn og unge. Regjeringen følger opp satsingen på psykisk helse ved at det i budsjettforslaget for 2002 foreslås bevilget reelt 520 mill. kroner mer til Opptrappingsplan for psykisk helse sammenliknet med saldert budsjett for 2001.

Økningen er fordelt med 354 mill. kroner til økte driftsutgifter i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten, 31 mill kroner til økte statlige driftsutgifter inkludert arbeidsmarkedstiltak og brukermedvirkningstiltak, og 135 mill. kroner til investeringsutgifter. I tillegg er det foreslått en tilsagnsfullmakt på 220 mill. kroner til investeringer i spesialisthelsetjenesten til prosjekter som skal ferdigstilles i 2003 og 2004.

17. Kreftplanen følges opp

I budsjettforslaget er det avsatt 362 mill. kroner til gjennomføring av kreftplanen, som innebærer en reell økning med 20 mill. kroner fra 2001.

Målene i nasjonal kreftplan er å redusere antall nye tilfeller av kreft, øke mulighetene for helbredelse ved tidlig diagnose og øke kapasiteten for behandling, herunder lindrende behandling. I planperioden skal bl.a. mammografiscreening utvides til en landsdekkende ordning for kvinner mellom 50 og 69 år. Kapasiteten for strålebehandling skal økes ved å bygge ut til 36 strålemaskiner i landet. Kompetansesentra for lindrende behandling skal etableres ved alle landets regionsykehus. Innsatsen mot tobakk og tiltak for bedre kosthold, samt økt fysisk aktivitet skal styrkes for å redusere økningen i antall tilfeller av kreft på sikt. Tilskuddsordningen for radonforebyggende tiltak i boliger videreføres i 2002.

18. Refusjonsordning for hoftebeskyttere

Som et ledd i arbeidet for å forebygge hoftebrudd og redusere bruddrisikoen, foreslår regjeringen å innføre en stønad fra trygden til kjøp av hoftebeskyttere. Ordningen trer i kraft fra 01.01. 2002 og vil gjelde for definerte høyrisikopersoner blant hjemmeboende eldre, etter rekvisisjon fra lege. Randomiserte kontrollerte forsøk med bruk av hoftebeskytter for personer med høy bruddrisiko viser en reduksjon i hoftebrudd på inntil 40 pst. Utgiftene for trygden er anslått til 19 mill. kroner i 2002.

19. Flere kronisk syke får behandling i utlandet

Regjeringen foreslår at tilbudet om behandlingsreiser til utlandet utvides i 2002 til også å gjelde barn med revmatiske lidelser og pasienter med polio. Det skal også vurderes om det skal gis et tilbud til pasienter med cerebral parese. I tillegg skal kapasiteten i det eksisterende tilbudet økes. Det er satt av inntil 20 millioner kroner til de nye tilbudene.

20. Gratis p-piller til ungdom

Regjeringen foreslå å innføre et landsomfattende lavterskeltilbud med prevensjonsveiledning og gratis p-piller for å forebygge uønskede svangerskap og abort blant tenåringsjenter. Tilbudet vil gjelder for jenter i aldersgruppen 16-19 år. Denne gruppen søker i liten grad legetjenesten for prevensjon. Som ledd i satsingen foreslås det at helsesøstre og jordmødre skal få etterutdanning i samlivs- og prevensjonsveiledning og journalføring, og gis rett til å rekvirere p-piller.

Utgiftene til å gjøre p-piller gratis for jenter i aldersgruppen 16-19 år anslås til 7 mill. kroner i 2002.

21. Bedre elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren

Bevilgningen til Tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren for perioden 2001-2003, "Si @!", foreslås økt med 25 mill. kroner i 2002. Hovedutfordringer i 2002 er å videreføre utbyggingen av et nasjonalt helsenett med bredbåndstilknytning til alle sykehusene, samt knytte primærlegetjenesten til nettet. En annen viktig satsing er å legge til rette for elektronisk samhandling med og i pleie- og omsorgstjenesten. Planen innebærer en betydelig satsing på norsk innhold i nettet, bl.a. gjennom utvikling av et tilbud av nasjonale informasjonstjenester på helseområdet.

22. Nye takster for telemedisin

En målsetting i tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren, "Si @!", er at det innen utgangen av 2002 skal finnes et tilbud av telemedisinske takster som bidrar til at telemedisin tas i bruk der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Departementet ønsker å tilrettelegge for økt bruk av telemedisin som desentraliserte spesialisthelsetjenester. Med dette menes at en spesialistinstitusjon yter tjenester gjennom bruk av primærhelsetjenesten.

Fra 1. juli 2002 foreslås det å opprette telemedisinske takster innenfor fagområdene øre-nese-hals, hud og radiologi. Merutgiftene er beregnet til 6 mill. kroner, men er anslått å gi en tilsvarende reduksjon i utgifter til syketransport.

23. Flere skjermes for høye egenandeler

Det foreslås avsatt 240 mill. kroner mer til skjermingstiltak mot høye egenandeler i 2002, med en helårsvirkning på 565 mill. kroner. Med dette videreføres og styrkes innsatsen betraktelig i forhold til inneværende års budsjett. Derved har man langt på vei oppnådd det som var intensjonen med et såkalt "tak 2".

Regjeringen foreslår at eldre over 67 år og uførepensjonister blir fritatt for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober 2002. Netto merutgifter anslås til 400 mill. kroner på årsbasis og 100 mill. kroner i 2002. Endringen omfatter ca. 900 000 personer, som i gjennomsnitt vil få en innsparing på ca. 450 kroner per år.

Mange funksjonshemmede og kronisk syke har betydelige merutgifter til helsetjenester som ikke omfattes av ordningen med egenandelstak og frikort. Regjeringen påbegynte i 2001 et arbeid med utvidet skjerming for slike utgifter for storbrukere. I budsjettforslaget for 2002 videreføres dette med forslag til tiltak med en samlet utgiftsramme på ca. 140 mill. kroner. Tiltakene omfatter:

  • ytterligere reduksjon i egenbetalingen for opphold i opptreningsinstitusjon fra 190 til 150 kroner per døgn, med merutgifter for trygden på knapt 30 mill. kroner
  • ytterligere utvidelse av ordningen med gratis fysioterapi for personer med kroniske sykdommer, med merutgifter på 25 mill. kroner
  • økning av satsen for bidrag til blant annet legemidler på hvit resept og tannbehandling, med en antatt merutgift på 50 mill. kroner
  • betydelig utvidet trygderefusjon for behandling av periodontitt fra 1. juli 2002, med utgifter på 50 mill. kroner på årsbasis
  • utvidet dekning av utgifter til kjeveortopedi (tannreguleringer) for familier med flere barn med behov for slik behandling (søskenmoderasjon), med utgifter på 8 mill. kroner
  • støtte til protetisk tannbehandling etter organtransplantasjon, med utgifter på 2 mill. kroner.

Utslagene av de foreslåtte endringene kan variere for enkeltpersoner. Reduksjonen i egenandelen for opptreningsopphold innebærer en innsparing på 840 kroner for et tre ukers opphold og 1 120 kroner for et fire ukers opphold. En person som får bidrag til dekning av utgifter på eksempelvis 16 000 kroner til tannbehandling eller legemidler på hvit resept, vil få redusert sin egenbetaling fra 6 200 til 2 700 kroner.

24. Beskjeden økning for enkelte egenandeler

Egenbetalingsopplegget for 2002 innebærer en relativt beskjeden økning i de generelle egenandelene samt utvidet skjerming for utgifter til helsetjenester for funksjonshemmede, mennesker med kronisk sykdom og andre storbrukere.

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 3,5 pst. Fra 1. juli 2002. Egenandelen ved reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 85 til 90 kroner for enkeltreise fra 1. januar 2002. Utgiftstaket for egenandeler foreslås justert fra 1 450 kroner for 2001 til 1 500 kroner for 2002, dvs. med 3,4 pst. I alt er innsparingen for folketrygden anslått til 100 mill. kroner som følge av disse justeringene.

Den gjennomsnittlige egenandelsøkningen er prosentvis lik anslått lønnsvekst for 2002, dvs. at brukernes utgifter til egenandeler som andel av inntekt er om lag uendret fra 2001 til 2002.

Under Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 26 (1999-2000) "Om verdiar for den norske helsetenesta", mente et flertall at det burde vurderes å innføre graderte egenandeler for enkelte lavt prioriterte helsetjenester, og at moderat bruk av egenandeler ikke kommer i konflikt med hensynet til en rettferdig fordeling av helsegodene. De to offentlige utvalgene som har vurdert prioriteringer i helsetjenesten ("Lønning I" og "Lønning II") har konkludert med at sterilisering og behandling av infertilitet bør være blant de lavest prioriterte helsetjenester. Med bakgrunn i dette foreslås det å innføre full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 pst. Egenbetaling for sterilisering av kvinner. Forslaget anslås å gi en innsparing på statsbudsjettet på om lag 20 mill. kroner. Det foreslås også å innføre full egenbetaling for kunstig befruktning. Dette inkluderer behandlingen ved de offentlige poliklinikkene og hormonpreparatene som i dag dekkes over blåreseptordningen. Innføring av full egenbetaling for kunstig befruktning er anslått å gi en innsparing på statsbudsjettet på i alt 104 mill. kroner.

25. Astmamedisin på blå resept

Det foreslås at allmennleger skal kunne foreskrive legemiddelet Singulair (astmamedisin) på blå resept. Behandling med Singulair til barn skal være instituert av spesialist i barne- eller lungesykdom. Hittil har bare spesialister hatt anledning til å foreskrive dette medikamentet etter søknad på individuelt grunnlag. Det anslås at dette vil medføre merutgifter på 20 mill. kroner i 2002.

26. Spesialister med driftsavtale skal kutte operasjonskøer

For å utnytte den samlede personellkapasiteten bedre, foreslås det at dagkirurgisk behandling hos spesialister med driftsavtale fra 2002 skal kunne få refusjon på linje med behandling i offentlig sykehus. Forslaget vil øke kapasiteten på områder innen dagkirurgi hvor det er uakseptabel lang ventetid.

27. Satsningsområdene

Økte bevilgninger i faste priser fra saldert budsjett 2001 til viktige satsinger innenfor Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde.

Eldreplanen 1)>

490 mill. kroner

Handlingsplan for økonomisk og sosial trygghet

130 mill. kroner

Økt fribeløp før avkorting av pensjon for alderspensjonister

60 mill. kroner

Sykehusbehandling

1 500 mill. kroner

Opptrappingsplan psykisk helse 1999-2006

520 mill. kroner

Gjennomføring av nye særreaksjonsbestemmelser

45 mill. kroner

Nasjonal kreftplan 1999-2003

20 mill. kroner

Utvidet skjerming mot høye egenandeler:

- Fritak for egenandel for legemidler og sykepleieartikler på blå resept for eldre over 67 år og uførepensjonister fra 1. oktober 2002

100 mill. kroner

- Utvidet trygdefinansieringsordning for pasienter med periodontitt (fra 1. juli 2002)

25 mill. kroner

- Utvidet dekning av utgifter til kjeveortopedi og støtte til protetisk tannbehandling etter organtransplantasjon

10 mill. kroner

- Redusert betaling for opphold i opptreningsinstitusjon fra 190 til 150 kr per døgn

30 mill. kroner

- Utvidelse av ordningen med gratis fysioterapi for personer med kroniske sykdommer

25 mill. kroner

- Forbedring i bidragsordningen - økning av satsen for bidrag til legemidler på hvit resept og tannbehandling

50 mill. kroner

Rusforebygging og behandling

30 mill. kroner

Bedre refusjonsbetingelser for legemiddelet Singulair (astmamedisin)

20 mill. kroner

Tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren

25 mill. kroner

Forskning innenfor medisin og helse

15 mill. kroner

1) Beløpet gjelder økte bevilgninger til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra saldert budsjett 2001 til forslag 2002. Driftsmidler til gjennomføring av eldreplanen foreslås innlemmet i kommunenes frie inntekter f.o.m. 2002.