Stortingets Europautvalg - spørsmål til skriftlig besvarelse

Jeg viser til spørsmål fra Truls Wickholm på møte i Stortingets Europautvalg 27. april 2016. I referatet er spørsmålet gjengitt slik:

«Statsråden nevnte at vi skal ha fair og gode konkurransevilkår på lik linje, men norsk finansnæring mener jo i dag at Norges regjering praktiserer felleseuropeisk regelverk annerledes og strengere. Jeg sier ikke at jeg er for eller imot det, men jeg sier bare at det er en realitet. Vil vi da kunne dømmes til å gjøre dette annerledes innenfor dette nye regelverket? Hva er statsrådens vurdering av det? Det er jo hennes regjering i dag som praktiserer strengere regelverk enn resten av EU, i hvert fall slik finansnæringen ser det

Statsråd Aspaker opplyste at spørsmålet ville bli besvart skriftlig, og har bedt meg om å besvare det.

Historien har vist oss at problemer i finansielle markeder kan føre til økonomiske tilbakeslag som  ofte blir dype og langvarige, jf. den internasjonale finanskrisen i 2008/2009 og de langvarige konsekvenser av den. Å ha solide banker er også viktig for at folk skal ha trygghet for sine sparepenger og trygghet for å kunne ta opp lån.  

Etter den internasjonale finanskrisen i 2008/2009 var det bred enighet internasjonalt om å heve kapitalkravene, jf. bl.a. de senere Basel III-standardene og EUs forslag til strengere kapital- og likviditetskrav. Norske myndigheter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å stille strengere krav til bankenes kapital generelt.

Basert på forslag fra Regjeringen Stoltenberg II, vedtok Stortinget 10. juni 2013 enstemmig rammeverket og tidsplanen for innføring av nye kapitalkrav for banker mv. Reglene, som trådte i kraft fra 1. juli 2013, innebar en gradvis økning av minstekravene til ren kjernekapital, samt noe strengere regler tilpasset norske forhold.

EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014. Det nye regelverket betegnes CRR/CRD IV-regelverket, der CRR er forordningen og CRD IV er direktivet. Mens landene normalt har et visst handlingsrom for hvordan de velger å gjennomføre et direktiv i nasjonal rett, vil en forordning gjelde uten nasjonal gjennomføring og dermed i utgangspunktet innebære at reglene blir identiske i alle medlemslandene.  I EUs nye regelverk tas det imidlertid hensyn til at den makroøkonomiske situasjonen er forskjellig i de ulike EU-landene, og det gis derfor også i forordningen et visst handlingsrom til å kunne tilpasse nasjonale regler til forholdene i det landet det gjelder hvis dette kan begrunnes i hensynet til finansiell stabilitet.

Dette regelverket er EØS-relevant, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, jf. at regelverket gir oppgaver til EUs tilsynsbyråer. Hvordan vi skal håndtere eventuelle strengere regler tilpasset norske forhold enn det som følger av rammeverket i kapitalkravsforordningen, vil departementet komme tilbake til når kapitalkravsregelverket skal innlemmes i EØS-avtalen.

Jeg legger stor vekt på at norske banker og finansforetak skal være solide og robuste. Ansvaret for finansiell stabilitet ligger primært på nasjonal myndighet i det enkelte land, og kostnadene ved finansiell ustabilitet rammer i særlig grad landets egen økonomi. Det er derfor viktig at hvert enkelt land har de virkemidlene som trengs for å sikre stabilitet i sine finansielle markeder, noe også det nye EØS-regelverket åpner for. Dette vil tjene både bankenes eiere og kunder, så vel som norsk økonomi.

Med hilsen 

Siv Jensen