Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Innlegg i Stortinget

Stortingsbehandling av Meld. St. 11 (2010-2011) Evaluering av skattereformen 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

31. mai 2011

Evalueringen av skattereformen 2006 viser at reformen har vært en suksess. Reformen balanserer næringslivets behov og fordelingsmål på en god måte, samtidig som de administrative kostnadene for skatteetaten og skattyterne er moderate, sa finansminister Sigbjørn Johnsen.

Med forbehold om
endringer under framføringen

 

President,
Evalueringen av skattereformen 2006 viser at reformen har vært en suksess. Reformen balanserer næringslivets behov og fordelingsmål på en god måte, samtidig som de administrative kostnadene for skatteetaten og skattyterne er moderate. Vi har lykkes i å innføre en utbytteskatt som har styrket omfordelingen gjennom skattesystemet og som samtidig opprettholder gode vilkår for å satse på næringsvirksomhet. Forbedringene i formuesskatten har sammen med utbytteskatten vært avgjørende for den gode fordelingsprofilen skattesystemet nå har.

I reformen jevnet vi ut de høyeste skattesatsene ved å redusere skatten på lønn og innføre utbytteskatt. Det var bred politisk enighet om denne løsningen som langt på vei lukker muligheten for å omdanne høyt beskattet arbeidsinntekt til lavt beskattet utbytte ved å utnytte svakheter i delingsmodellen.

Reformen har lagt til rette for at viktige beslutninger om investeringer, finansiering og virksomhetsform tas ut fra hva som er fornuftig forretningsmessig, og ikke ut fra hva som gir lavest skatt. I tillegg til at reformen bidrar til å løse et omfattende tilpasningsproblem, viser analyser at lettelsene i lønnsbeskatningen også har bidratt til økt arbeidstilbud.

Dette er både god næringspolitikk og god fordelingspolitikk.

Samtidig tilsier evalueringen av skattereformen at det er noen problemstillinger vi nå bør legge bak oss. En av dem er fritak for såkalt arbeidende kapital i formuesskatten. «Arbeidende» kapital er et kunstig begrep. Nesten all kapital er produktiv og arbeidende i siste instans. For eksempel vil bankinnskudd, som sjelden omtales som «arbeidende», kanaliseres til produktiv virksomhet gjennom kapitalmarkedene. Et fritak for «arbeidende» kapital ville svekke formuesskattens fordelingspolitiske betydning vesentlig. Et fritak for alle næringseiendeler, også all aksjeformue, ville gitt et provenytap på over 6 milliarder kroner i 2011. Om lag 30 prosent av denne lettelsen ville gått til de snaut 9 000 personene som har over 3 millioner kroner i bruttoinntekt.

Et fritak kommer også i sterk konflikt med hensynet til likebehandling av ulike virksomhetsformer og ulike typer av kapital, det ville medføre store administrative problemer for skattemyndighetene, og det ville gi nye muligheter for skattetilpasninger. At Sverige hadde et slikt fritak i en periode, betyr ikke at disse problemene ikke var til stede i den svenske formuesskatten.

Kritikerne av formuesskatten må ikke bare fortelle hvilke skatter som skal økes eller hvilke velferdsgoder som skal kuttes dersom formuesskatten skal reduseres for eksempel gjennom fritak for arbeidende kapital. De må også kunne forsvare kraftig svekkede fordelingseffekter av skattesystemet. Noe slikt kan ikke denne regjeringen være med på.

President,
Man hører stadig fra høyresiden i det politiske landskapet at norske bedrifter utarmes av skatte- og avgiftssystemet. Dette er ikke den generelle tilbakemeldingen fra norsk næringsliv og internasjonale undersøkelser. Tvert imot anses Norge generelt som et bra land å investere og drive i næringsvirksomhet i, og vi rangeres høyt på Verdensbankens «Doing business»-indeks, som rangerer land etter hvordan reguleringer og rammebetingelser påvirker driften av små- og mellomstore bedrifter.

Det er lite som tyder på at norsk næringsliv tar stor skade av det norske skattesystemet. Norge klarte seg bedre gjennom finanskrisen enn de fleste andre land. Årene før krisen hadde vi høy økonomisk vekst. Produktivitetsveksten har de siste 20 årene vært høyere i vår fastlandsøkonomi enn i mange store industriland og også høyere enn i våre naboland Sverige og Danmark. Arbeidsledigheten har lenge ligget klart lavere enn i de fleste andre industriland. Hvis formuesskatten hadde en så negativ innvirkning som enkelte hevder, ville norsk økonomi sett annerledes ut.

Dette betyr ikke at formuesskatten ikke kan bli bedre, og ved endringer i formuesskatten må det sikres en god balanse mellom hensynet til fordeling og hensynet til næringslivet. Regjeringen vil arbeide videre med å forbedre formuesskatten, dvs. med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for norske bedrifter.

Selv om evalueringen av skattereformen bekrefter at vi har et velfungerende skattesystem, må vi erkjenne at det fra tid til annen vil være behov for justeringer og forbedringer. Noen slike forbedringsmuligheter ble identifisert i arbeidet med evalueringsmeldingen. Det dreier seg først og fremst om tiltak for å avskjære tilpasninger eller forenkle regelverket. Blant annet arbeides det med:

  • å fjerne regelen om korreksjonsinntekt
  • å endre treprosentregelen i fritaksmetoden slik at bare utbytter omfattes
  • forslag til regel som kan avskjære fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper

Jeg vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettoppleggene.

President,
Jeg ser av innstillingen at opposisjonen er opptatt av at dynamiske virkninger av skatte- og avgiftsendringer ivaretas i budsjettarbeidet. Dette er jeg enig i, men det må gjøres på en forsvarlig måte. Hvordan skatter og avgifter påvirker folks beslutninger om å arbeide, investere, etablere virksomhet, for å nevne noe, er viktige hensyn i Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.

Det er imidlertid stor usikkerhet om både størrelsen på slike effekter, og om hvor raskt de vil gjøre seg gjeldende. For å unngå uforsvarlig budsjettering må man derfor være varsom med å budsjettere med slike virkninger.  I denne sammenheng vil jeg minne om at selv om eventuelle dynamiske effekter ikke inkluderes i anslagene for hvordan skatteendringer påvirker skatteinntektene i budsjettåret, vil de fanges opp etter hvert som de kommer til syne i den faktiske utviklingen i skattegrunnlagene. De vil da også bli ivaretatt i arbeidet med de løpende skatteanslagene.

President,
De gode resultatene fra evalueringen av skattereformen viser at et stabilt og robust skattesystem basert på noen gjennomtenkte grunnleggende prinsipper, kan gi gode rammevilkår for næringsvirksomhet samtidig som fordelingshensyn ivaretas. Det er også gledelig å registrere at mange i denne salen deler den oppfatning at Norge har et relativt velfungerende skattesystem. Det gir grunnlag for optimisme med tanke på å bevare systemegenskapene ved skattesystemet som har gitt de gode resultatene.

Til toppen