Historisk arkiv

Større fleksibilitet i videregående opplæring

Regjeringen vil styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Elevene skal også få tidligere innføring i yrket de utdanner seg til. Dette er sentrale punkter i stortingsmeldingen På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen, som ble fremlagt i dag.

Regjeringen vil styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Elevene skal også få tidligere innføring i yrket de utdanner seg til. Dette er sentrale punkter i stortingsmeldingen På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen, som ble fremlagt i dag.

 - Vi setter nå i gang den mest omfattende endring av videregående skole på 20 år. Videregående opplæring skal gjøres mer fleksibel, relevant og med større mulighet til faglig fordypning. Dette vil styrke kompetansen elevene får og er i tråd med elevenes egne ønsker og valg, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Hun legger vekt på at en offentlig fellesskole med høy kvalitet, er det beste utgangspunktet for å gjennomføre dette:

- Norsk skole er på rett vei, og elevene lærer mer enn tidligere. Særlig har vi klart å heise de faglig svakeste elevene. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser, sier kunnskapsministeren.

Yrkesopplæringen rustes opp

For at flere elever skal fullføre fag – og yrkesopplæring, foreslår Regjeringen å utvide retten til videregående opplæring: Elevene får rett til påbyggingår for studiekompetanse også etter bestått fagopplæring. Kravet til generell studiekompetanse for å ta høyere utdanning skal beholdes, men det opprettes samtidig flere formaliserte veier fra yrkesfag til høyere utdanninger:

 - Vi ønsker å bidra til at flere unge skal fullføre fag- eller svennebrev. Ved å utvide deres muligheter til videre utdanning, viser vi ungdom at de trygt kan velge fagopplæring, sier Kristin Halvorsen.

Regjeringen lanserer flere tiltak som skal gjøre opplæringen mer relevant og praktisk. Blant disse er:

- Skolene skal få større frihet til å flytte på fag mellom årstrinnene og til å veksle mellom opplæring i skole og lærebedrift. I dagens hovedmodell må elevene først gå to år på skole, deretter to år ved lærebedrift.

-Dagens yrkesfaglige utdanningsprogrammer og lærefag skal gjennomgås sammen med partene i arbeidslivet.  Formålet er å gi fag – og svennebrevet en kompetanse som gir økt uttelling i arbeidsmarkedet.

-Det åpnes for mer faglig fordypning gjennom valgfrie programfag på vg2, slik at elevene selv kan rette seg mer inn mot sitt kommende yrke.

Ny utredning om skolens innhold i framtida

Regjeringen mener det med jevne mellomrom bør vurderes om opplæringen har riktig innhold, fagsammensetning og omfang. Det blir derfor foreslått å sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov for i framtidas arbeidsliv.

Praksisbrev

Helt siden Reform 94 ble vedtatt, har den største utfordringen i videregående opplæring vært å få flere elever til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Gjennom Ny GIV arbeider regjeringen aktivt sammen med fylkeskommunene for å bedre gjennomføringen. Mange av tiltakene i denne meldingen har også dette som et hovedmål.

Noen elever trenger et alternativt opplæringsløp. Det blir foreslått å utvide tilbudsstrukturen med et praksisbrev, et toårig opplæringsløp med yrkesrettede fellesfag og mye utplassering i bedrift. Elevene vil få rett til å gå videre og fullføre ordinær fag – og yrkesopplæring.  

Hele stortingsmeldingen (Meld. St. 20, 2012-2013) På rett vei- Kvalitet og mangfold i fellesskolen finner du her.

Faktablad til Meld.st 20, 2012-2013) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen finer du her