Historisk arkiv

Stortingsmelding om ny lærerutdanning

Gjennom mer spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag og bedre veiledning og oppfølging av nye lærere, skal flere bli bedre rustet til å gjøre jobben i klasserommene. Det er hovedmålet og de viktigste endringene i regjeringens stortingsmelding om ny lærerutdanning.

Illustrasjon til stortingsmeldingen

Gjennom mer spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag og bedre veiledning og oppfølging av nye lærere, skal flere bli bedre rustet til å gjøre jobben i klasserommene.  Det er hovedmålet og de viktigste endringene i regjeringens stortingsmelding om ny lærerutdanning. 

-   Vi ønsker å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for studentene gjennom økt kvalitet og bedre oppfølging av den enkelte. Det er vårt mål at en ny og mer spesialisert utdanning vil øke interessen for og rekrutteringen til læreryrket, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland. 

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell understreker betydningen av kunnskapsrike og engasjerte lærere. 
-  Alle som går tilbake til sin egen skoletid kan peke ut lærere som de husker som spesielt dyktige og motiverende. Jeg ønsker meg lærere som er faglig trygge og som klarer å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og til de ulike trinn i skolen. Dette er det en ny og bedre lærerutdanning skal handle om, framholder Solhjell. 

To hovedretninger rettet mot ulike årstrinn
I meldingen, som har tittelen ”Læreren – rollen og utdanningen”, legger regjeringen opp til en sterkere spesialisering, både i forhold til fag og trinn. Dagens allmennlærerutdanning endres derfor til en ny grunnskolelærerutdanning, inndelt i to hovedretninger: 

  • Trinn 1-7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav norsk og matematikk er obligatoriske.
  • Trinn 5-10 skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av fagene skal være obligatoriske, men det skal være mulighet til å velge spesialisering innenfor et område.

Pedagogikk og elevkunnskap nytt fag
I meldingen foreslår Regjeringen at det innføres et nytt og utvidet fag, pedagogikk og elevkunnskap, med i alt ett års omfang. Faget skal være praksisrettet og bygge på erkjennelsen om at vi trenger lærere som både har god fagkompetanse og evnen til å formidle og inspirere. Det utvidede faget skal samtidig sette lærerne i stand til å møte mange av de nye utfordringene som preger skolehverdagen, knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering.  

-   Pedagogikk og elevkunnskap skal være obligatorisk for begge grunnskoleutdanningene og er faget som skal definere hva en lærer skal være, understreker Tora Aasland. 

Flere femårige mastergradsutdanninger
Regjeringen foreslår at det gradvis bygges ut flere femårige mastergradsutdanninger for grunnskolen, slik at det innen 2014 tilbys 800 studieplasser på dette nivået. Det skal settes ned et sakkyndig utvalg som skal utrede innhold og organisering av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen. Målet er å øke antall lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse.  

Veiledning av alle nyutdannede lærere
Overgangen fra studiet til klasserommet blir av mange nyutdannede lærere beskrevet som praksissjokket og har ført til at flere slutter. Det er en utfordring regjeringen gjør noe med. I meldingen foreslås det å etablere en fast ordning med veiledning av alle nyutdannede lærere.  

-  Målet er at alle nye lærere skal få veiledning av en mentor. Dette skal bidra til at nye lærere raskt fungerer bedre etter endt utdanning og at flere forblir i yrket, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.