P R E S S E M E L D I N G
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Informasjonssjef Marit Viggen, telefon 22 34 74 09, privat 22 56 55 51
Informasjonskonsulent Jon Aarekol, telefon 22 34 74 17, privat 22 22 44 84

Nr. 097-95, 1. desember 1995

Stortingsmelding om kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering:

Læreplan og retningslinjer for fritak

Regjeringen la fredag 1. desember fram en stortingsmelding om det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, St.meld. nr. 14 (1995-96). Meldingen inneholder læreplan for faget og retningslinjer for fritak.

Kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes sier at departementet har lagt særlig vekt på å følge opp flertallsmerknader fra komiteen under behandlingen av stortingsmeldingen om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole. - Utformingen av læreplanen og retningslinjene for fritak er også basert på innspill fra ulike tros- og livssynssamfunn og på høringsuttalelser, sier Hernes.

Læreplanen

Læreplan for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering følger som vedlegg til stortingsmeldingen. Prinsippene som er lagt til grunn for læreplanen er bl.a. at faget skal bidra til et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og favne alle elever. Faget skal gi kunnskap om kristendom og andre andre religioner og livssyn og om generelle etiske og filosofiske emner. Faget skal ikke være arena for forkynnelse. Det skal gi kunnskap om og ikke opplæring til en bestemt tro.

Læreplanen legger opp til at alle elever allerede på småskoletrinnet skal lære om jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og om livssynshumanismen.

Fritak

Ettersom faget er utformet som kunnskapsfag og skolefag, mener departementet at det skulle være lite grunnlag for fritak. Læreplanen favner de store verdensreligioner som er representert i vårt flerkulturelle samfunn, og de samme pedagogiske prinsipper legges til grunn ved presentasjonen av dem.

Et begrenset fritak bør bygge på bl.a. disse retningslinjer: Ingen elever skal oppleve fritak som ubehagelig eller stigmatiserende. Ingen elever må presses til å stå fram som representanter for et bestemt livssyn, og skolen må derfor vise stor varhet for hvordan fritaket behandles i klassen og på skolen. Fritak skal ikke være basert på hvorvidt foreldrene (eller for elever over 15 år: eleven selv) er med i Den norske kirke eller ikke. Det skal ikke være noen automatikk i at enkelte elever fritas fra bestemte deler av faget. Fritak bør baseres på pedagogisk tilrettelegging og vil bestå i at elevene ikke tar del i bestemte aktiviteter.

Departementet vil komme tilbake til spørsmål om lovhjemling av et begrenset fritak i forbindelse med en proposisjon om opplæringslovene.