Straff og samfunnsverdier

I et innlegg i Aftenposten 4. april 2017 kritiserer generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen Regjeringens forslag om å skjerpe straffenivået og heve maksimumsstraffen i saker hvor gjerningspersonen har begått flere lovbrudd.

I saker hvor gjerningspersonen har begått flere grove krenkelser mener Regjeringen at hver krenkelse skal gi større utslag i den samlede straffen enn tilfellet er i dag. I dag kan strafferabatten bli for stor.

Regjeringen sendte derfor ut et forslag på høring som går ut på å øke strafferammen til inntil 30 års fengsel i saker som gjelder flere lovbrudd med en strafferamme på 15 år eller mer. I dag kan det maksimalt idømmes 21 års fengsel, uansett hvor mange ofre gjerningspersonen har krenket. Det er urimelig at det i dag er en strafferamme på 15 år for én voldtekt, mens voldtekt nummer to, tre eller ti ikke øker den totale strafferammen med mer enn seks år. Med Regjeringens forslag vil strafferammen for voldtekt dobles hvis gjerningspersonen har begått flere enn ett overgrep.

Smith viser til at straffeloven allerede åpner for straffeskjerpelser når noen har begått flere lovbrudd. I de mest alvorlige sakene kan det likevel ikke idømmes strengere straff enn lovens maksimum, uansett hvor mange og grove lovbrudd saken gjelder. Det nasjonale statsadvokatembetet og Stine Sofies Stiftelse er blant flere som mener det i noen tilfeller bør kunne utmåles strengere straff enn fengsel i 21 år. Det er jeg enig i.

Norsk straffepleie skal fortsatt bygge på et grunnprinsipp om humanitet, og straffenivået vil fortsatt være moderat sammenlignet med nivået i resten av verden.

Forslaget vil likevel sørge for et skjerpet straffenivå som bedre reflekterer alvoret i å begå gjentatt, alvorlig kriminalitet. Dette er ikke symbolpolitikk, men resultatet av en ny og grundig avveining av grunnleggende verdier i den norske rettsstaten.