Åpningsinnlegg på strategiseminar om menneskerettigheter

Statssekretær Marianne Hagens åpningsinnlegg på en strategisamling for personer som arbeider med menneskerettigheter, demokrati og likestilling ved delegasjoner og enkelte ambassader.

Kjære venner,

Jeg er glad for å åpne årets strategisamling for menneskerettigheter, demokrati og likestilling.

Regjeringen legger stor vekt på samspillet med sivilt samfunn, og det har blitt en god tradisjon å møte dere i forkant av vårt interne strategiarbeid i departementet. Jeg er glad for at dette engasjerer så mange!

Det er også veldig bra å ha våre MR-team ved delegasjonene til OSSE, Europarådet og FN i Genève og New York her i dag. Samhandlingen mellom UD i Oslo og delegasjonene er helt vesentlig i vårt arbeid for menneskerettigheter, demokrati og likestilling gjennom multilaterale institusjoner. Vi verdsetter den krevende jobben våre MR-team gjør hver dag.

Grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er under press. Det samme er oppslutningen om de multinasjonale og regionale institusjonene. Denne utviklingen er utgangspunktet for Norges internasjonale politikk på feltet. Regjeringen vil styrke arbeidet for menneskerettigheter, gjennom internasjonale fora, gjennom bilaterale møter, gjennom utviklingspolitikken og gjennom støtte til sivilsamfunn. Regjeringen vil prioritere sivile og politiske rettigheter, utdanning og arbeid for kvinners rettigheter.

Vi har en solid plattform å bygge på. Menneskerettigheter, demokrati og likestilling har lenge vært en grunnleggende prioritering i utenrikspolitikken. UD utarbeidet i forrige stortingsperiode førende politikkdokumenter som fortsatt er gjeldende. Stortingsmeldingen om menneskerettigheter – Muligheter for alle – gir en analyse av situasjonen som fortsatt er dekkende, og som beskriver de utfordringer vi står overfor. Den internasjonale utviklingen har dessverre gjort meldingen mer relevant etter lanseringen og Stortingets tilslutning i 2015. Oppfølgingen er derfor svært viktig.

MR-meldingen ble til gjennom en bred prosess der mange av dere deltok. Jeg ser gjerne at vi fortsetter denne samarbeidsånden når vi nå beveger oss videre i gjennomføringsfasen. Sammen kan og skal vi fortsette å utgjøre en forskjell!

UD vil også bygge videre på og styrke allianser på tvers av geografiske regioner, til støtte for demokratiske institusjoner og de som kjemper i frontlinjen for menneskerettighetene. Situasjon i våre nærområder blir også stadig vanskeligere.

Den nye FN-resolusjonen om MR-forkjempere som ble vedtatt i hovedforsamlingen rett før jul – er svært viktig, og vi må arbeide effektivt og utrettelig for en god gjennomføring. Arbeidet Norge nå leder gjennom Communities of Democracies er også en del av dette, og det får vi straks høre mer om fra generalsekretæren.

Et grunnleggende premiss for menneskerettighetene er at de er universelle. Målsettingene i bærekraftsmålene om muligheter for alle og at ingen skal utelates, betyr at vi må sette inn særlig innsats for minoriteter og sårbare grupper, som mennesker med funksjonshemminger. Disse er mye mer utsatt for vold, får dårligere skolegang og helsetjenester, og er mer usatt for rettighetsbrudd.

Vi skal fortsette å arbeide systematisk for fremgang i kampen for likestilling, særlig gjelder dette seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Også på dette området opplever vi tilbakeslag i arbeidet for tilgang til prevensjon og til abort.

Da jeg møtte Malis MR-minister i forrige uke, tok jeg opp spørsmålet om kvinnelig kjønnslemlestelse. Det er viktig at vi ikke lar være å ta opp de ubehagelige og sensitive sakene i våre møter med andre lands beslutningstakere, og i internasjonal sammenheng.

Mye går også riktig vei: flere jenter får utdanning, samtidig som det er store utfordringer med kvalitet, lengde og kontinuitet på utdanning. Vi må mer effektivt motarbeide at jentene faller fra når de får menstruasjon, at de ikke fullfører skolegang pga manglende sanitærforhold, eller pga barneekteskap. For å nå bærekraftsmålene må vi bidra til å skape mer demokratiske samfunn, og vi må bidra til at nasjonalstatene bruker kvinners ressurser aktivt. Dette er forutsetninger for økonomisk vekst og bærekraftig fred.

Fra norsk side vil vi bruke politisk kapital, erfaring, kunnskap og økonomiske virkemidler for å fremme jenters og kvinners rettigheter. Regjeringen vil akselerere gjennomføringen av handlingsplanen "Frihet, makt og muligheter ".

I konflikter og i møte med voldelig ekstremisme er kvinners sikkerhet og rettigheter under særlig press. Seksualisert vold i konflikt brukes også som våpen av opprørsgrupper og myndigheter. Dette er ikke akseptabelt, og vold mot kvinner må straffeforfølges. Norge har en viktig rolle å spille her. I dialog med FN utvikler vi nå en håndbok til bruk i fredsoperasjoner.

Det er dokumentert at kvinners innflytelse i fredsprosesser spiller en stor rolle for at fred skal kunne oppnås, og at freden skal kunne vare. Denne erkjennelsen vil ligge til grunn når vi utvikler vår fjerde nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet i 2018.

Kjære alle,

Utfordringene vi møter krever at vi er effektive i våre respektive roller i kampen for felles mål. Den «vaktbikkje-funksjon» dere har er viktig. Sivilt samfunn kan – og skal – engasjere og utfordre myndighetene. Dette betyr selvsagt ikke at myndighetene nødvendigvis trenger å være enige i alt MR-forkjempere og sivilt samfunn gir uttrykk for, men grunnleggende friheter som ytringsfrihet skal respekteres. Åpenhet og kritiske røster bidrar til bedre politikkutforming både hjemme og ute.

I dag er vi her primært for å lytte til dere, men før jeg avslutter:

2018 er et jubileumsår for menneskerettighetene internasjonalt. Verdenserklæringen for menneskerettighetene fyller 70 år og FNs erklæring for MR-forkjempere runder 20 år. La oss bruke jubileet som anledning til å sette enda skarpere lys på utfordringene. La oss sammen gjøre 2018 til et markant år til forsvar og fremme av de verdier og normer vi tror på!

Takk for oppmerksomheten!