Historisk arkiv

Ny melding til Stortinget om norsk bistand:

- Regjeringen styrker satsing på næringsutvikling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

- Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er en av de sterkeste drivkreftene i kampen mot fattigdom. Regjeringen legger i dag fram en stortingsmelding om hvordan norsk bistand skal legge til rette for private investeringer, jobbskaping og fattigdomsreduksjon, sier utenriksminister Børge Brende.

I stortingsmelding nummer 35, «Sammen om jobben», viser regjeringen hvordan den vil øke innsatsen for å bedre rammevilkår for private investeringer i fattige land, samt etablere nye ordninger for samarbeid med næringslivet.

- Våre bistandsmidler skal ikke skape jobbene, men vi skal hjelpe utviklingsland til å bedre rammevilkårene for økonomisk vekst. Utdanning og godt styresett er her en nøkkel, sier Brende.

Regjeringen vil også tilby mer veiledning og informasjon til norske bedrifter som opererer i krevende markeder. I land med store norske investeringer vil regjeringen samarbeide tettere med næringslivet om tiltak som kan bidra til å øke de lokale ringvirkningene av det norske engasjementet, slik at utviklingseffekten blir større.

- Norsk bistand skal i større grad inngå i samfinansiering med privat næringsliv, for eksempel for å redusere risiko. Slik bruker vi bistanden strategisk for å utløse private investeringer som fremmer utvikling, sier Brende.

På samme måte som næringslivets aktiviteter bidrar til vekst, kan norske kunnskapsmiljøer gi viktige bidrag til økonomisk utvikling gjennom kapasitetsbygging og kompetanseoverføring. Derfor vil samarbeid med norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner være viktig i forbindelse med innsats for næringsutvikling.

- Ulike aktørers fortrinn skal utnyttes på en bedre måte enn tidligere. Vi vil styrke samspillet med norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer på områder der disse har særlige forutsetninger for å bidra. Dette gjelder særlig energi, IKT, landbruk, fisk/marine ressurser og maritim sektor. På andre områder vil de internasjonale finansinstitusjonene og FN være sentrale samarbeidspartnere, sier Brende.

- Vi vil se på muligheter for samfinansiering av utdanningsprosjekter eller andre tiltak, der både næringsliv og bistand har en sammenfallende interesse. Men næringslivets engasjement skal være basert på konkurransedyktighet, ikke subsidiering, sier Brende.

Andre viktige tiltak som regjeringen varsler i meldingen er:

  • Øke norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland,
  • Øke bruken av innovative finansielle virkemidler som kan bidra til å utløse kapital og innsats fra private aktører,
  • Tilrettelegge for et strategisk samarbeid med norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer, med sikte på en bedre måloppnåelse,
  • Styrke samhandlingen mellom myndigheter og næringslivsaktører i utviklingsland, blant annet knyttet til lokale ringvirkninger av store næringsinvesteringer,
  • Opprette en førstelinjetjeneste for informasjon og veiledning til norske bedrifter som opererer i utviklingsland,
  • Styrke Norfund som en sentral kanal for støtte til næringsutvikling og investeringer i fornybar energi,
  • Erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad med en ny, konkurransebasert ordning,
  • I større grad å bruke handel som et virkemiddel i utviklingspolitikken,
  • Stimulere til partnerskap med norsk næringsliv for å utvikle kompetanse til lokalt næringsliv, bidra til gode rammevilkår når det gjelder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon og legge internasjonale standarder og beste praksis knyttet til samfunnsansvar til grunn for arbeidet
  • Støtte målrettet innsats for å redusere politiske, økonomiske, juridiske og andre strukturelle hindringer for kvinners deltakelse i næringslivet, og
  • Styrke globale rammevilkår for næringsutvikling gjennom dialog og støtte til de internasjonale utviklingsbankene og FN-systemet. Innsatsen skal konsentreres om færre og større tiltak.