Kan du tenke deg et sykehus uten strøm?

St. Francis-sykehuset i Vest-Uganda kan behandle mange flere pasienter, bruke bedre utstyr og utdanne helsearbeidere på en helt ny måte etter at sykehuset ble koblet til strømnettet. Det er ett av mange resultater av norsk energibistand til Uganda.

Tilgangen til strøm redder liv på St. Francis-sykehuset. Mer moderne medisinsk utstyr, som for eksempel bruk av kuvøse for nyfødte barn, er blant mulighetene stabil strømtilførsel gir.

Pasienter og sykepleierstudenter på St. Francis-sykehuset som har fått strøm med norsk støtte. Foto: Ambassaden i Kampala


"Før hadde vi kun et dieselaggregat, som var svært dyrt i drift. Vi kunne bare bruke det under enkelte operasjoner og i noen timer på kveldstid for å ha lys. Nå har vi billigere strøm fra nettet og kan behandle pasienter døgnet rundt på en tryggere og bedre måte", sier Søster Nyemera Rimina som leder sykehuset.

St. Francis-sykehuset er bare ett av mange eksempler på hvordan økt tilgang til strøm bidrar til lokal utvikling. Gjennom 25 år har Norge bistått Uganda i å utvikle energisektoren. Det langsiktige samarbeidet er oppsummert i en Norad-rapport som ble lansert 9. februar: Uganda og Norge. 25 år med energisamarbeid.

Oppsummert har norske bistandsinvesteringer blant annet bidratt til at:

  • Mer enn 25 000 husholdninger på landsbygda har fått strøm
  • Skoler, sykehus og industri i flere distrikter har fått mer stabil kraftforsyning
  • Flere vannkraftverk har blitt bygget og mer enn 2000 kilometer kraftlinje støttes av Norge
  • Uganda har fått et moderne og forutsigbart regelverk og institusjoner i kraftsektoren som blant annet legger til rette for private investeringer
  • Uganda i dag utdanner, forsker og driver innovasjon innen fornybar energi.

Attraktivt for private investeringer

Bloomberg kåret i 2015 Uganda til det tredje beste landet i Afrika å gjøre fornybar-energiinvesteringer. I kåringen rangeres landene ut fra en helhetlig vurdering av regulatoriske, politiske og kommersielle forhold knyttet til satsingen på fornybar energi. En av Norges hovedprioriteter i samarbeidet med Uganda har vært å bistå med å skrive ny energilov og utvikle institusjoner som kan forvalte energisektoren. Det har tatt tid å se effektene av dette, men privatsektors interesse for Uganda i dag viser at arbeidet har vært viktig og nødvendig.  

Flerdoblet energitilgang

I 1990 var Uganda avhengig av dieselaggregater for elektrisitet. Det ga dyr, forurensende og begrenset tilgang til strøm. Mangelen på elektrisitet var et av de største hindrene for økonomisk vekst og sosial utvikling i landet. Det hindret etablering av nye arbeidsplasser og påvirket også skoler og sykehus. Fra 1990 til i dag har Ugandas årlige kraftproduksjon blitt femdoblet fra 600 GWh til 3000 GWh. Mens færre enn fem prosent av Ugandas befolkning hadde tilgang til elektrisitet i 1990, har i dag 15 prosent tilgang. Og det med en dobling av folketallet i samme periode. Norges samarbeid med Uganda på energisektoren har vært av vesentlig betydning for å øke elektrisitetstilgangen.

Annicent Busingye er direktør for det norsk-bygde vannkraftverket Bugoye. Foto: TronderPower

Den totale norske bistanden til Ugandas energisektor 1990-2015 har vært på omtrent 1,2 milliarder kroner. Dette inkluderer ikke petroleumsaktiviteten. Samlet sett har nær 90 prosent av den norske energibistanden gått til finansiering av infrastruktur i kraftsektoren, herunder kraftproduksjon (statlige og private aktører) og utbygging av kraftnett.  

Utvikling samlet installert effekt per år (2004-2015)

Samlet sluttforbruk av elektrisitet i Uganda for 2014 var på omtrent 2300 GWh. Dette er dobbelt så mye som i 2006, men tilsvarer likevel ikke mer enn omtrent 3 prosent av Norges årlige sluttforbruk av elektrisk kraft.