Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Studenter som tar aktivt del i undervisningen lærer mer

Nå kan universiteter og høyskoler søke om til sammen 50 millioner kroner til å utvikle nye måter å undervise studentene på. – Vi lærer best gjennom å gjøre. Likevel er forelesninger fortsatt den vanligste undervisningsformen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) lyser nå ut 50 millioner kroner gjennom Program for studentaktiv læring.

­– Vi trenger mer nyskapende undervisning, som er tett på arbeidslivets behov, og utnytter mulighetene i ny teknologi. Her opplever jeg at mange universiteter og høyskoler er ivrige og fremoverlente. Samtidig er det store variasjoner mellom studiesteder og fag. Derfor håper jeg at mange søker om penger til å utvikle nye måter å organisere undervisningen på, sier Nybø.

Studentene vil ha mer aktive læringsformer

Studentaktive læringsformer kan for eksempel være prosjekt- eller teambasert læring, praksis, feltarbeid, ulike former for omvendt undervisning, eller at studentene er involvert i forskningsarbeid. Forskning viser at slike læringsformer fremmer engasjement, refleksjon og dybdelæring blant studentene.

Samtidig viser Studiebarometeret at bare halvparten av studentene mener undervisningen er lagt opp til at de skal delta aktivt. Mange studenter mener også at lærestedene ikke utnytter potensialet i digitale verktøy godt nok. Undersøkelsen viser videre at bruken av studentaktive læringsformer varierer mye fra lærested til lærested.

– Arbeidslivet er i rask omstilling. Lærings- og undervisningsformer som aktiviserer studentene er nøkkelen til fremtidsrettede utdanninger av høy kvalitet, inkludert å bygge ferdigheter som er relevante for arbeidslivet, sier Nybø.

Stor interesse i fagmiljøene

Universiteter og høyskoler kan søke om inntil 5 millioner i støtte til prosjekter med en varighet på inntil 3 år. Pengene skal først og fremst gå til utviklingsarbeid, men kan også brukes til bl.a. spredningsaktiviteter, reisekostnader, innkjøp av tjenester, og kompetansehevingstiltak for ansatte som skal ta i bruk lærings- og vurderingsformer som utvikles i prosjektet. Det overordnede målet med ordningen er å styrke studentenes læring.

I 2018 kom det inn 75 søknader fra universiteter og høyskoler over hele landet. 12 av disse fikk penger til prosjektene sine. Diku-direktør Harald Nybølet sier den første utlysningen møtte stor interesse i fagmiljøene.

– Det internasjonale fagpanelet som vurderte søknadene i forrige runde fremhevet at det er ganske unikt i både norsk og internasjonal sammenheng, at det lyses ut midler til så store prosjekter av denne typen. Midlene muliggjør et større utviklingsarbeid som strekkes over tid. Og kanskje viktigst, resultater, nye metoder og verktøy skal deles slik at de kan komme alle utdanningsmiljøer til gode, sier Nybølet. 

Les hele utlysningsteksten her

 

Til toppen