Tale ved åpningen av det akademiske året i Tromsø

Kjære studenter ved Universitetet i Tromsø, jeg er veldig glad for å få være med på åpningen av det akademiske året her ved Norges Arktiske Universitet!

  • Jeg kan fornemme at det er mange spente folk her. Og det er klart at det er spennende å starte studiene i en tid hvor verden er i rask endring, og på et ny-fusjonert universitet som ligger midt i Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.
  • Globale øyne ser mot nord. På grunn av de enorme ressursene som ligger her – i mulighetenes landsdel.
  • Her i nord møtes utenriks­- og innenrikspolitikken. Det vi gjør nasjonalt styrker Norges posisjon også internasjonalt som en ansvarlig aktør i nordområdene.
  • Regjeringen viderefører en sterk satsing på nord, og har et spesielt fokus på næringsrettet kunnskap, infrastruktur, sikkerhet og beredskap.
  • I dette arbeidet må vi stå sammen, region og stat, offentlig og privat sektor. Lykkes man med det, vil Nord-Norge være enda bedre rustet til å utnytte de mulighetene som ligger i landsdelen. Og her er dere, som er selve fremtiden, nøkkelaktører.

En verden i endring

  • Verden er, som sagt, i rask endring. Og fattigdom, krig og konflikt i andre land kommer tett på også oss i Norge. Flyktningene over grensen ved Storskog er konkrete eksempler på det. Det samme er de grufulle terrorangrepene i Europa i sommer.
  • Europa og det europeiske samarbeidet endres også. Storbritannias valg om å melde seg ut av EU vil få konsekvenser også for oss i Norge.
  • Men det som er klart er at EØS-avtalen er, og har vært, utrolig viktig for Norge godt i over 20 år.
  • Den har sikret oss adgang til vårt viktigste marked. Den har også åpnet for tett samarbeid innen forskning og utdanning – og blant annet gitt norske studenter muligheten til å bli utvekslingsstudenter under Erasmus-programmet.
  • I den brytningstiden vi står i er min oppfordring til dere; vær nysgjerrige, utnytt mulighetene til å utvide den faglige horisonten gjennom også å skaffe dere internasjonal erfaring i studietiden. Vær innstilt på å møte en hverdag i rask forandring.

Betydningen av regjeringens satsing på utdanning

  • Dere har valgt å ta høyere utdanning. Det tror jeg dere aldri kommer til å angre på. En høyt utdannet befolkning er avgjørende for å sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd, og for å fremme omstilling og verdiskaping i norsk økonomi.
  • Når det skjer store omveltninger i økonomien, blir vi nødt til å finne nye ting å leve av, og nye måter å leve på. Vår omstillingsevne blir satt på prøve.
  • Evnen til å gå løs på komplekse utfordringer i samarbeid med mennesker med annen kompetanse og bakgrunn vil bli enda viktigere i det arbeidslivet som venter dere.
  • De globale samfunnsutfordringene, slik som klima, miljø, og helse, er grenseoverskridende og må løses i et internasjonalt fellesskap.
  • Høyere utdanning vil gi dere kunnskap og ferdigheter som er fagspesifikke. Men uavhengig om dere studerer sykepleie, statsvitenskap eller fiskerifag så vil utdanningen uansett utvikle evnen deres til å lære og tenke nytt. Det er kanskje det aller viktigste.
  • Høyere utdanning stimulerer både nysgjerrighet og kritisk tenkning. Den er i sin natur internasjonal.
  • Ved å fordype dere – og ta aktiv del i studiene, vil dere bli innlemmet i et akademisk og sosialt fellesskap, samtidig som dere blir del av et internasjonalt kunnskapsfellesskap.
  • Det er ikke bare verden som er i endring. Universitetet i Tromsø endrer seg også for å møte fremtidens utfordringer. Fusjonen med høyskolene i Narvik og Harstad i januar var i så måte en viktig milepel.
  • Norsk universitets- og høyskolesektor gjennomgår en reform for å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Dette vil høyne kvaliteten på norsk utdanning og forskning. Norge er et lite land, og gitt utviklingen internasjonalt, er det enda viktigere enn tidligere at fagmiljøer spiller sammen.
  • UiT er en institusjon som er spesielt godt rigget for å håndtere denne strukturreformen. Da Universitetet i Tromsø ble opprettet i 1972, var det et klart premiss at Tromsø ble gitt et landsdelsoppdrag. Med de siste fusjonene kan universitetet spille på større ressurser, og se utdanningstilbud og forskning i sammenheng. Det vil komme både landsdelen og dere studenter til gode.
  • Men sammenslåinger koster. Og det gjelder ikke bare for universitetet. Derfor har jeg med meg en slags gave til Norges arktiske studentsamskipnad i dag: Én million kroner som skal gå til arbeidet med sammenslåing og organisasjonsutvikling, slik at Norges arktiske studentsamskipnad blir best mulig rustet til å fortsette sitt viktige arbeid med å gi studentene best mulig velferd.
  • God studiekvalitet i høyere utdanning er en viktig del av satsingen på kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil derfor legge frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning tidlig i 2017.
  • Men uansett hva vi måtte foreslå av tiltak og insentiver, er det hver enkelt institusjon som må sørge for at kvaliteten på studieprogrammene er god.
  • Jeg tror at dere vil merke at dere har kommet til et universitet med store ambisjoner på utdanningsområdet. Innspillet som universitetet har gitt til arbeidet med stortingsmeldingen viser en institusjon som tar ansvaret for kvalitet i utdanningen på alvor.

Europa som mulighetsrom for norske studenter

  • Et av de viktigste virkemidlene for å øke kvaliteten på kunnskapsområdet generelt, og innen høyere utdanning spesielt, er internasjonalisering. Norsk deltakelse i EUs programmer, Erasmus+ og Horisont 2020, er det største og viktigste tiltaket her.
  • Vi er med i Erasmus+ nettopp fordi dette gir spennende muligheter: Elever og studenter, lærere og institusjoner får mulighet til å lære av de beste og mest spennende institusjonene i andre europeiske land.
  • Gjennom Erasmus+ er alle norske skoler, høyskoler og universiteter med i et bredt europeisk nettverk fullt av muligheter.
  • Den kunnskapen og den internasjonale kompetansen, de nye ideene og nettverkene Erasmus+ gir oss, vil være uvurderlig for et Norge i omstilling. Næringslivet, offentlig sektor og forsknings- og utdannelsessektoren trenger folk som ikke bare har solid kunnskap, men også internasjonal kompetanse og erfaring.
  • Vi håper at norske studenter i stadig større grad bruker Erasmus+ stipend for studentutveksling. I dag studerer rundt 1.700 norske studenter med Erasmus+ stipend. Vårt mål er at dette tallet skal passere 3.000 innen 2020. Derfor har vi bedret den økonomiske tryggheten ved utlandsstudier kraftig ved at hele skolepengestøtten kan valutajusteres hvis kronen styrker eller svekker seg mot lokal valuta.
  • Jeg vil oppfordre alle dere her i dag til å benytte dere av mulighetene som finnes i Erasmus+ programmet, og ta deler av utdanningen i utlandet!

Regjeringens satsing på studentvelferd

  • Regjeringen tar studentvelferden på alvor. Vi har derfor økt basisstøtten til studentene utover prisveksten i tre år på rad.
  • I tillegg følger vi opp vedtaket i Stortinget om å innføre elleve måneders støtte fra og med 2017, og med opptrapping mot 2020. Det har vært en kampsak lenge, og jeg er glad for at resultatet kommer nå.
  • I tillegg til økt støtte til alle, har vi satset på målrettede tiltak for å øke tilgangen til utdanning for studenter som blir syke under utdanningen.
  • Studenter som blir syke, kan nå få sykepenger fra Nav uten at det fører til at dere mister retten til sykestipend i Lånekassen. I tillegg har vi satt av fem millioner kroner i ekstramidler til tiltak rettet inn mot psykisk helse blant studenter.
  • Tilgang på et sted å bo er selvfølgelig også avgjørende for å kunne studere. I et presset leiemarked med høye priser og få utleieboliger i forhold til behovet, er studentboliger særlig viktig. Det er studentvelferd i praksis.
  • Vi har derfor bevilget midler til 2200 studentboliger både i fjor og i år.
  • Dette har vært med på å gjøre det mulig for Norges arktiske studentsamskipnad å foreta det enorme løftet det er å bygge Dramsvegen Panorama studentboliger her i Tromsø.
  • Og jeg gleder meg veldig til å få være med på åpningen av Dramsvegen Panorama nå etterpå.
  • La meg oppsummer; Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet – er sentralt i kunnskapssamarbeidet mellom utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv i nord. Universitetet spiller en viktig rolle i regjeringens Nordområdesatsing.
  • Universitetet er langt fremme innenfor felt som passer med beliggenheten – ved havet og langt nord; marin bioprospektering, fiskerifag, klima- og polarforskning, og havrett. Universitet bør aktivt se og utnytte mulighetene i EUs ulike programmer, Horisont 2020, og under EØS-midlene.
  • UiT en foregangsinstitusjon på områder som er viktig for velferdsstaten. Den femårige lærerutdanningen ved UiT er pilot for lærerutdanningen over hele landet. UiT har også vist lederskap og nytenkning ved å samle alle helseutdanningene fra sykepleie til medisin på et fakultet. Dette vil gi bedre mulighet til å se utdanninger og fagområder på tvers - noe som kommer pasientene til gode og er helt nødvendig når fremtidens helseutfordringer skal møtes.
  • Kjære studenter, når et nytt studieår ved UiT nå starter vil jeg oppfordre dere til å være engasjerte og åpne, og forberede dere til en fremtidig jobbhverdag i forandring. Jeg vil oppfordre dere til å søke muligheter ute, og se hva Erasmus+-programmet har å by på.
  • Men kjære studenter, studietiden er også en periode uten for mange andre forpliktelser. Sørg derfor også for å leve livet utenfor lesesalen. Bygg nye vennskap, faglige nettverk, vær sosial og utforsk Tromsø og regionens tilbud. Og de er mange – det kan jeg love dere. Trivsel er viktig for motivasjon, og for å fullføre studiene. Det er til og med lov å ta et år permisjon, hvis man får mulighet til å være politisk rådgiver for en statsråd. Det har vi et eksempel på her i dag.
  • Kjære studenter, jeg ønsker dere lykke til med det spennende og viktige studiet hver og en av dere skal i gang med. Det komme til å bli fantastiske år, her ved Norges «artigste» universitet.