Oslo kongressenter, 24. januar 2018:

Styringskonferansen 2018 – målstyring, tillit og kontroll

Med forbehold om endringer
under fremførelsen

 

Kjære byråkrater!

Først vil jeg gratulere Hilde Singsaas og DFØ med Styringskonferansen 2018 med tema målstyring, tillit og kontroll.

Og til dere som deltar: Dette er blitt den største fagkonferansen for styring i staten og sentral møteplass der dere kan utveksle erfaringer. Jeg håper dere kan få inspirasjon til å fortsette arbeidet med å gi bedre tjenester til folk flest.

Som dere kanskje har fått med dere, har jeg brukt mye tid nettopp på målstyring, tillit og kontroll i det siste.

Jeg skal ikke gå i detalj om SSB-saken, det har jeg hatt anledning til å gjøre i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette innlegget vil likevel preges av at jeg har gjort mange refleksjoner om målstyring, tillit og kontroll de siste månedene.

Statlige virksomheter må omstille seg for å kunne møte nye utfordringer. Det kan ofte være krevende for både departement og virksomhet, og det kan skape utfordringer i styringsdialogen. Det kan – og må – vi kunne håndtere.

En god styringsdialog er basert på tillit. Tillit i styringsdialogen må gå begge veier, både at departementet har tillit til virksomheten og at virksomheten har tillit til at departementet vil dem vel. 

Temaet for dagens konferanse er viktig.

La meg i starten av innlegget minne om det makroøkonomiske bildet for Norge:

Vi har vært gjennom en krevende fase i norsk økonomi.

  • oljeprisen ble mer enn halvert i 2014,
  • investeringene på norsk sokkel har falt og
  • vi har vært gjennom den største migrasjonsstrømmen siden andre verdenskrig.

Dette har vært krevende tider. Nå er imidlertid veksten i norsk økonomi på vei opp, ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Jeg mener regjeringens tiltak har virket. Likevel, norsk økonomi vil fortsatt være i en omstilling. Det gjelder også offentlig sektor som også må vise omstillingsvilje og ta nye initiativ til for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor.

Jeg har også merket meg at OECD (i en rapport fra desember 2017) deler regjeringens syn på behovet for omstilling i norsk økonomi. OECD peker bl.a. på at rommet for videre økning i bruken av oljeinntekter fremover er begrenset, og understreker at det derfor er viktig å bruke offentlige midler effektivt.

Denne regjeringen vært opptatt av å forbedre og modernisere offentlig sektor siden vi inntok regjeringskontorene i 2013. Vi har prioriterte bl.a. digitalisering av offentlig sektor, å redusere tidstyvene og forenkling for næringslivet og folk flest. Nærpolitireformen og kommunereformen er også under gjennomføring.

I forrige uke ble regjeringen utvidet med Venstre, og plattformen fra Jeløya innebærer også fornyede ambisjoner for offentlig sektor. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn blir det stadig viktigere å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger.

Regjeringen vil gjennomføre strukturtiltak som bidrar til en mer effektiv bruk av samfunnets samlede ressurser. Vi vil også gjennomføre tiltak som bidrar til å forenkle og avbyråkratisere arbeidet i og mellom departementene, direktoratene og etatene.

Regjeringen er opptatt av åpenhet. Fordi åpenhet er en forutsetning for tillit og troverdighet.

Vi bruker skattepengene til folk og det minste vi kan gjøre er å vise frem hvordan de brukes. Slik kan folk se oss i kortene og gjøre seg opp egne meninger om hvordan vi bruker pengene.

Et viktig verktøy her er statsregnskapet.no, som ble lansert av DFØ i fjor høst. Statsregnskapet er historien om hvor vi henter statens inntekter fra og hva vi bruker penger på. Denne nettsiden formidler denne historien i et format og på et språk som folk forstår og kan bruke.

Nettsiden tilrettelegger også for at statlige virksomheter kan benchmarke seg med andre statlige virksomheten. For eksempel har Skatteetaten allerede brukt nøkkeltall fra statsregnskapet.no til å sammenlikne seg med andre virksomheter. Slik kunne de underbygge budsjettforslaget til Finansdepartementet!

Jeg mener at denne nettsiden er et langt skritt i riktig retning. Åpenhet om statlige regnskapstall gir mer effektiv ressursbruk og bedre demokratisk kontroll av de ressursene offentlig sektor forvalter. I Norden er Norge nå i førersetet på dette området.

Offentlig sektor spiller også en rolle i omstillingen av det private næringslivet. Det handler ikke nødvendigvis bare om forenkling av regelverk eller deregulering, men også om at offentlige tjenester må være effektive og lett tilgjengelige. Det betyr at vi må digitalisere.

Vi kan også utnytte markedet bedre når det offentlige kjøper inn tjenester. La meg minne om at offentlig sektor kjøper ulike varer, tjenester og anleggsarbeid for 500 milliarder kroner årlig. Vi har opprettet Statens innkjøpssenter i Difi for å gi mer kostnadseffektive innkjøp på vegne av staten. Samtidig bør den enkelte virksomhet vurdere hvordan anbudsprosessen og kontraktene kan legge til rette for innovasjon og bedre innkjøp.

Jeg vil også trekke frem at offentlige opplysninger som kan deles med næringslivet bør deles. Dette er i tråd med "once-only"-tankegangen, og kan gi næringslivet mulighet til å tilby mer kostnadseffektive og bedre tjenester.

Regjeringen vil derfor legge til rette for økt samarbeid med private aktører. Skatteetatens og Brønnøysundregistrenes samarbeid med Finans Norge for å digitalisere prosesser mellom det offentlige og finansnæringen er et godt eksempel på dette. I første omgang har samarbeidet gitt enklere og raskere prosess ved søknad om boliglån. Den som søker lån kan nå gi sitt samtykke til at banken kan hente opplysninger om inntekt, formue og gjeld digitalt fra Skatteetaten. Samarbeidet forutsetter likevel at gevinster kan realiseres både hos Skatteetaten og finansnæringen.

Som sagt legger jeg stor vekt på kontinuerlig omstilling og modernisering.  Omorganiseringer og digitalisering i underliggende etater er dere sikkert godt kjent med. Men også i eget hus – Finansdepartementet – har vi brukt tid på å omorganisere oss i løpet av 2017. Dette har også endret departementets organisering av arbeidet med etatsstyring. 

Det tverrgående ansvaret for styringen av Skatteetaten, Tolletaten, DFØ, SSB og Finanstilsynet er nå samlet i en egen enhet, samtidig som fagavdelingene fortsatt har ansvar for det faglige innholdet i styringsdialogen. Dette gir nye muligheter til å se etatene under ett. Formålet med den nye Etatsstyringsenheten er å legge til rette for ett sterkt fagmiljø for etatsstyring fremfor flere små og sårbare miljøer. Dette miljøet kan lettere være en pådriver på viktige områder som digitalisering, organisering og strategiutvikling. Jeg forventer at den nye organisasjonen vil gi et godt grunnlag for å effektivisere prosesser og utvikle styringsdialogen med hver enkelt etat.

Mot slutten av konferansen i dag skal lederen av etatsstyringsenheten, Øystein Schønberg-Grevbo, lede en samtale om balansen mellom kontroll og tillit i etatsstyringen. Kjenner jeg ham rett vil han helt sikkert dele egne refleksjoner, men la meg sette rammene.

For Finansdepartementet innebærer god etatsstyring, i tråd med prinsippene om mål- og resultatstyring, delegering av myndighet og ansvar. Hensikten er å gi det utøvende nivået frihet til å velge tiltak for å nå de mål som Stortinget og departementet har satt. Slik får den som best kjenner problemet brukt sin kunnskap til å finne gode løsninger.

For at delegeringen skal fungere, er som sagt tillit og en felles forståelse av utfordrings- og målbildet helt avgjørende. Departementet må ha tillit til at virksomheten informerer om relevante forhold både i tide og på en hensiktsmessig måte. Samtidig er tillit typisk «ferskvare», og må holdes jevnlig ved like. Tillit er også bærende i den løpende styringsdialogen.

I tillegg til at de formelle styringssignalene skal være skriftlige, og at vår styring skal være forutsigbar og overordnet, er det avgjørende at departementet kjenner detaljene i enkelte saker. Det kan innebære uformell kontakt med etaten for å innhente utdypende informasjon. Slik kontakt skal ikke inneholde styringssignaler fra departementet. For at departementet skal kunne behandle en sak tilstrekkelig har departementet ofte behov for å forstå detaljerte sider ved en sak. Dette må ikke forveksles med detaljstyring. Jeg mener slik uformell kontakt er en forutsetning for at den formelle styringen og delegeringen skal fungere optimalt.

Mitt departement er også en aktiv pådriver for teknologiutvikling i egen sektor. Ny teknologi og å utnytte mulighetene til digitalisering er avgjørende for at vi skal kunne omstille offentlig sektor. Jeg mener det er et lederansvar å ta i bruk ny teknologi for å utvikle egne tjenester og interne arbeidsprosesser. Dette gir forenklinger for borgere og næringsliv, og bidrar til tillit og legitimitet i tjenestene som tilbys.

Jeg har nevnt statsregnskapet som et eksempel.

Et annet eksempel er DFØ som leverandør av lønns- og regnskapstjenester til statlige virksomheter.  Når vi kan overlate slike oppgaver til en stor og profesjonell leverandør, gir dette stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk enn om kundene skulle løst samme oppgave selv. Det gjør det også mulig å utvikle nye løsninger i form av roboter og kunstig intelligens på et fagområde som vanligvis er en støttefunksjon.

Så, før jeg deler ut Bedre stat-prisen for 2018, vil jeg anerkjenne arbeidet dere – deltakerne her i dag - gjør hver dag. Selv om vi stadig ønsker å forbedre og modernisere offentlig sektor, gjør vi dette med utgangspunkt i en trygghet for at Norge allerede har en god offentlig sektor, med medarbeidere som er høyt kompetente og gjør en viktig innsats. Enten som politi, i helsesektoren, Forsvaret eller utdanning.

Takk til dere, og lykke til med konferansen!

 

Så til Bedre Stat-prisen for 2018.

I år har juryen fremhevet fire finalister til bedre stat-prisen. Alle årets finalister har det til felles at de kan vise til tids- og kostnadsbesparelser, og at de har lagt vekt på brukerinvolvering (og digitalisering). 

I kåringen av årets vinner har juryen trukket fram et enkelt og godt tiltak med tydelige bruker- og samfunnseffekter. Vinneren har laget en brukervennlig tjeneste som tar utgangspunkt i at det skal være lett å gjøre rett. Tiltaket gir tidsbesparelser både for virksomheten selv og for publikum, og er et godt eksempel på hvordan nytekning bidrar til økt effektivitet.

Jeg leser fra juryens begrunnelse:
"Vinneren har vist at det lønner seg å utnytte befolkningens vilje til å følge lover og regler så lenge det er enkelt nok. Etter 17 måneder har etterlevelsen av regelverket økt betraktelig, og merinntektene har allerede dekket inn etatens kostnader med utvikling av tjenesten.

Tiltaket har forenklet og effektivisert etatens arbeid, slik at de har fått mer tid til andre oppgaver. Etaten har slik vist evne til å tenke på både formåls- og kostnadseffektivitet og utformet et produkt som gir samfunnet mer for mindre.

Juryen vil også fremheve at tjenesten er brukervennlig og utnytter den enkle dialogen med befolkningen som mobile plattformer gir. Tjenesten er gratis og lett tilgjengelig, og har allerede blitt svært populær."

For ordens skyld, dette er en faglig uavhengig jury – men jeg er svært glad for å dele ut prisen til nettopp denne vinneren.

Direktoratet for økonomistyring gir i 2018 bedre stat-prisen til Tolletaten for deres KvoteApp, som gjør det lett å gjøre rett.

Jeg vil be direktør Øystein Børmer om å komme opp for å motta prisen på vegne av Tolletaten.