Forsiden

Styrker Forsvarets tilgang på personell

Et flertall i Stortinget stemte i går for regjeringens forslag om å styrke den nasjonale forsvarsevnen gjennom en utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i Forsvaret.

– Jeg er tilfreds med at Utenriks- og forsvarskomiteen deler regjeringens vurdering av at den økte ambisjonen for bruk av reservister er et svært viktig tiltak for å øke vår nasjonale forsvarsevne. Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på våre nasjonale personell- og kompetanseressurser, å forbedre beredskapsevnen ved at reservistene i større grad blir klare til innsats, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

HV-øvelse Oslo
Regjeringen øker beredskapen og åpner for at flere kan inngå reservistkontrakt med Forsvaret. Her fra HV-øvelse i Oslo. Foto: Asgeir Spange Brekke, FD

Lovforslaget skal bidra til å redusere klartid, og understøtter Forsvarets implementering av en mer aktiv reservistordning. Regjeringen foreslår å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Regjeringen foreslår også at Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal kunne inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte, og at stillingene som områdesjefer i Heimevernet skal være åremålsstillinger. I dag anses disse som verv.

Forslaget åpner for at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer som har uttømt plikten til 19 måneder tjeneste i fredstid. Kontrakten vil i praksis innebære en frivillig forlengelsen av tjenesteplikten i fredstid, under samme vilkår som for vernepliktige. Forslaget vil dermed åpne for at Forsvaret kan fortsette å kalle inne personer med kontrakt om tjenesteplikt til øving og trening, selv om vedkommende har uttømt sin lovpålagte tjeneste i fredstid. Dette vil gi Forsvaret mer forutsigbar tilgang på kompetanse.

Reservister med kontrakt om tjenesteplikt skal bekle stillinger i styrkestrukturen, og vil øve og trene på lik linje med de vernepliktige reservistene. Reservistene skal ikke delta i Forsvarets daglige drift eller fylle permanente kompetansebehov i Forsvaret. Derfor er det viktig at vernepliktige reservister og reservister på kontrakt har samme arbeidsrettslige status, rettigheter og plikter.

- Forslaget til endringer i forsvarsloven vil legge bedre til rette for forutsigbarhet, både for den enkelte og for Forsvaret, sier forsvarsministeren.

Lovforslaget følger opp Stortingets ambisjon for bruk av reservister, og ble varslet i både inneværende og tidligere langtidsplan for forsvarssektoren. Regjeringen har økt ambisjonen for bruk av reservister ytterligere, gjennom bl.a. en økning av Heimevernets struktur.

Forsvaret har i dag lovhjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i Heimevernet, og med enkelte grupper uten verneplikt, slik som kvinner født før 1997. Lovforslaget utvider Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele Forsvaret, og med andre enkeltpersoner uten verneplikt.

Lovforslaget om utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og kontrakt om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige (Prop. 134 L (2021-2022)) ble i går behandlet i Stortinget. Et flertall stemte for.

– Jeg er tilfreds med at Utenriks- og forsvarskomiteen deler regjeringens vurdering av at den økte ambisjonen for bruk av reservister er et svært viktig tiltak for å øke vår nasjonale forsvarsevne. Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på våre nasjonale personell- og kompetanseressurser, å forbedre beredskapsevnen ved at reservistene i større grad blir klare til innsats, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Lovforslaget skal bidra til å redusere klartid, og understøtter Forsvarets implementering av en mer aktiv reservistordning. Regjeringen foreslår å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Regjeringen foreslår også at Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal kunne inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte, og at stillingene som områdesjefer i Heimevernet skal være åremålsstillinger. I dag anses disse som verv.

Forslaget åpner for at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer som har uttømt plikten til 19 måneder tjeneste i fredstid. Kontrakten vil i praksis innebære en frivillig forlengelsen av tjenesteplikten i fredstid, under samme vilkår som for vernepliktige. Forslaget vil dermed åpne for at Forsvaret kan fortsette å kalle inne personer med kontrakt om tjenesteplikt til øving og trening, selv om vedkommende har uttømt sin lovpålagte tjeneste i fredstid. Dette vil gi Forsvaret mer forutsigbar tilgang på kompetanse.

Reservister med kontrakt om tjenesteplikt skal bekle stillinger i styrkestrukturen, og vil øve og trene på lik linje med de vernepliktige reservistene. Reservistene skal ikke delta i Forsvarets daglige drift eller fylle permanente kompetansebehov i Forsvaret. Derfor er det viktig at vernepliktige reservister og reservister på kontrakt har samme arbeidsrettslige status, rettigheter og plikter.

- Forslaget til endringer i forsvarsloven vil legge bedre til rette for forutsigbarhet, både for den enkelte og for Forsvaret, sier forsvarsministeren.

Lovforslaget følger opp Stortingets ambisjon for bruk av reservister, og ble varslet i både inneværende og tidligere langtidsplan for forsvarssektoren. Regjeringen har økt ambisjonen for bruk av reservister ytterligere, gjennom bl.a. en økning av Heimevernets struktur.

Forsvaret har i dag lovhjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i Heimevernet, og med enkelte grupper uten verneplikt, slik som kvinner født før 1997. Lovforslaget utvider Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele Forsvaret, og med andre enkeltpersoner uten verneplikt.

Lovforslaget om utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og kontrakt om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige (Prop. 134 L (2021-2022)) ble i går behandlet i Stortinget. Et flertall stemte for.

Hva er en reservist?

Reservister er tjenestepliktig personell som har sitt primære virke utenfor Forsvaret i fredstid, men som skal kunne bekle stillinger i Forsvarets styrkestruktur ved krise og krig.

Reservistene er personell som Forsvaret i fredstid normalt ikke har behov for å disponere for å utføre Forsvarets oppgaver, men som det vil kunne være behov for på det tidspunktet en krise oppstår.

Forsvarets styrkestruktur består allerede av om lag 50 000 reservister, hvorav om lag 40 000 i HV. De 10 000 andre fordeler seg over hele Forsvaret, og flest er i Hæren.

Reservistordningen gjør det mulig å skaffe til veie og utnytte den samlede personellkapasitet og kompetanse i Norge som er nødvendig for å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig.

Reservister kan også benyttes mer fleksibelt, som å dekke midlertidig behov nasjonalt, men også i internasjonale staber og internasjonale operasjoner.