Styrker kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet

Av Øyvind Rinbø, EU-delegasjonen

EU er blitt enige om regelverk om markedsføring og bruk av potensielt farlige kjemikalier som et ledd i bekjempelse av terrorisme og organisert kriminalitet. Regelverket vil være relevant også for Norge gjennom EØS-avtalen.

Illustrasjonsfoto: Morguefile

EU er blitt enige om regelverk om markedsføring og bruk av potensielt farlige kjemikalier som et ledd i bekjempelse av terrorisme og organisert kriminalitet.

Regelverket vil være relevant også for Norge gjennom EØS-avtalen. Regelverket er en forordning og er utarbeidet på bakgrunn av EUs handlingsplan for sikkerhet for eksplosiver fra 2008. Å begrense tilgangen til substanser som kan brukes til produksjon av bomber, var sentralt for Europakommisjonen da den foreslo regelverket i september 2010.

Forordningen innfører like regler for tilgjengelighet, besittelse, bruk og innførsel av stoffer eller blandinger, for å begrense offentlighetens adgang til disse og sikre en ordning hvor mistenkelige kjøp skal rapporteres. Videre forutsettes det at det enkelte land iverksetter sanksjoner som imøtekommer forordningens krav.

- Regelverket vil være et viktig ledd i å styrke det forebyggende arbeidet både i EU og Norge. Forebygging og kontroll med salg av disse bombekjemikaliene vil gjennom ulike tiltak kunne bedre samfunnssikkerheten, understreker justisråd ved EU-delegasjonen, Hanne Messel.

Krav om lisens og varslingsplikt
Et sentralt element i regelverket er krav om lisens ved kjøp av bestemte stoffer. Dersom en privatperson ønsker å kjøpe disse over bestemte konsentrasjoner, må vedkommende ha tillatelse. Kontroll gjennom et registreringssystem eller krav om lisens har vært et av hovedtemaene i forhandlingene mellom Rådet og Europaparlamentet. De land som i dag har en registreringsløsning kan imidlertid fortsette med denne frem til Kommisjonen etter tre år vil vurdere hvordan regelverket virker og om det er behov for endringer.

For å øke bevisstheten rundt omsetning av potensielt farlige stoffer, skal det også innføres en varslingsplikt ved mistenkelige salg. Dette skjer ved hjelp av et eller flere nasjonale kontaktpunkter. Forordningen forutsetter kontakt om informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter.

- Regelverket danner grunnlag for nasjonalt arbeid for å forebygge terror og annen kriminalitet. Et målrettet samarbeid og oppfølging av dette regelverket vil være sentralt for effekten også i Norge, sier Hanne Messel.

EUs regelverk er også omtalt i 22. juli-kommisjonens rapport som mener at det er riktig å innføre et regelverk som kan forhindre at personer som ikke har et legitimt behov for kjemikaliene får tak i dem.

Samarbeid og økt bevissthet
Ifølge rapporten ser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for seg at det etableres et samarbeid med politiet rundt rapporteringen av mistenkelige transaksjoner, et samarbeid med virksomhetene i Norge og andre myndigheter, som Tollvesenet.

Her er det allerede igangsatt arbeid og samarbeid mellom relevante aktører i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal 1. oktober levere en rapport til Justis- og beredskapsdepartementet om konkrete forslag til norske forebyggende tiltak.

EUs regelverk inviterer til en bred oppfølging nasjonalt med en rekke forebyggende tiltak gjennom regelverk, kompetanse, kontrolltiltak og ressurser. Det vil også bli viktig å informere og øke bevisstheten rundt det nye regelverket til forhandlere, næringsliv og publikum, avslutter Hanne Messel.

Mer informasjon:
Les mer om regelverket i justisråd Hanne Messels rapport her.