Styrker tilbudet ved livets slutt

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Mer valgfrihet, økt kompetanse og et bedre tilbud til barn og unge er viktige innsatsområder i den første stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

- I livets siste fase skal vi oppleve ro, trygghet og forutsigbarhet. Både pasienter og pårørende skal ivaretas på en god måte. Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak for at helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for et best mulig tilbud i ved livets slutt, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Behovet for lindende behandling og omsorg vil fremover øke. Stortingsmeldingen skal bidra til at alle som har behov for det får tilgang til lindrende behandling og omsorg, og legge til rette for at den enkelte for best mulig livskvalitet. Meldingen bygger blant annet på NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende, og høringsinnspillene til denne. 

Større valgfrihet

Manglende åpenhet rundt døden er en utfordring i dagens samfunn. Det kan føre til at helsepersonell og de nærmeste ikke vet nok om pasientens ønsker og behov. Da kan det bli tilfeldig hvordan livets siste fase blir.

- Vi må snakke sammen om hvordan vi ønsker at den siste delen av livet skal være. Å snakke om det som skal skje, kan lette bekymringer og lindre smerter. Helse- og omsorgstjenesten må derfor involvere den enkelte i utformingen av tilbudet. Jeg er opptatt av den enkelte skal få større valgfrihet til å bestemme i livets slutt, for eksempel muligheten til å tilbringe mest mulig tid hjemme, og også dø hjemme, sier Høie.

Viktige tiltak:

  • Styrke arbeidet med å utarbeide, spre og implementere forhåndssamtaler. Forhåndssamtaler er et viktig verktøy for å kartlegge den enkeltes ønsker i livets sluttfase.
  • Utrede hvordan man kan tilrettelegge for at flere eldre får mulighet til å lage elektronisk livstestament og hvordan livstestament kan bli juridisk bindende.
  • Gjennomføre et treårig program for å utvikle modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød.

Økt kompetanse

God lindrende behandling og omsorg krever at de ansatte har høy kompetanse. For å sikre et god kvalitet i tilbudet, må det legges til rette for at alle ansatte kan få opplæring, også personell uten helse- og sosialfaglig utdanning.

- Alvorlig syke og døende skal møtes av helsepersonell med høy kompetanse. Det gjelder uavhengig av sykdom og alder. Den enkelte skal være trygg på at de får god smertelindring, og at deres nærmeste får god støtte,  sier Høie.

Viktige tiltak

  • Utrede om det er behov for en egen medisinsk spesialitet i palliasjon.
  • Vurdere en opplæringspakke for grunnleggende opplæring i lindrende behandling og omsorg for ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning.
  • Se på hvordan lindrende behandling og omsorg kan løftes i ny kompetanseløft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Barn og unge 

Palliativ behandling og omsorg for barn er et felt som har fått mer oppmerksomhet de senere årene. Familier som skal miste et barn har særskilte behov, og ofte er mange ulike hjelpeinstanser involvert. Det krever at tjenestene jobber tverrfaglig og er godt koordinerte.

- Ingenting er verre enn å miste et barn. Vi må sørge for at alvorlig syke barn og hele familien blir godt ivaretatt og får et tilbud som er tilpasset deres situasjon, sier Høie.

Viktige tiltak:

  • Tilskudd på 30 millioner til å etablere og drifte enheter som drives etter hospice-filosofien. Tilbud til barn og unge skal prioriteres.
  • Lovfeste et koordinatorordning for familier har eller venter barn med alvorlig sykdom.
  • Gi oppdrag til de regionale helseforetakene om å etablere regionale barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten.

Les stortingsmeldingen