Europakommisjonen vil styrke sosialpolitikken i Europa

Omsorgspermisjon, lovfestet rett til pappafri i forbindelse med fødsel, sosial beskyttelse og rett til skriftlige kontrakter er noen av aspektene som inngår i EUs nye foreslåtte politikk for å styrke arbeids- og levekår i Europa. Den nye pakken inkluderer også flere prinsipper for europeisk arbeidsliv.

Arbeidstakerorganisasjoner demonstrerer 26. april. I bakgrunnen sees Europakommisjonens nye banner om sosialpolitikken. Foto: Line Haugland, EU-delegasjonen.

Europakommisjonen la 26. april frem sitt forslag til EUs «sosiale søyle», en rekke tiltak som har som mål å styrke det sosiale aspektet i Europa.

Den «sosial søylen» fastsetter flere generelle rettigheter og plikter, samt rekke konkrete tiltak til ny politikk.

Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker har lagt større vekt på arbeids- og velferdspolitikk enn sine forgjengere, noe som ble understreket under fremleggelsen for Europaparlamentet.

Prinsipper for arbeidslivet og nye rettigheter

I tillegg til de konkrete forslagene til ny politikk, befester Europakommisjonen en rekke prinsipper for europeisk arbeidsliv. Blant disse er

  • rett til utdanning og livslang læring
  • rett til likestilling og likelønn for kvinner og menn
  • rett til rettferdige lønninger
  • rett til medbestemmelse på arbeidsplassen
  • rett til rimelig helsehjelp
  • rett til inkludering for mennesker med utviklingshemminger

Av konkrete endringer ønsker Europakommisjonen å gi far rett til ti dagers fri i forbindelse med fødsel, og å innføre en fem dagers omsorgspermisjon i året for å være hjemme med syke foreldre eller barn (skal lønnes likt som sykelønnen i det respektive landet).

Den foreslår videre å styrke fars rettigheter til foreldrepermisjon, og ikke lenger tillate at tre fjerdedeler av denne kan overføres til mor.

Ikke direkte EØS-relevant

Norge er ikke direkte berørt, da pakken først og fremst gjelder for euro-landene, men det er mulig å slutte seg til for andre EU-land. Den er heller ikke direkte EØS-relevant.

Historisk sett har Norge vært et foregangsland på disse områdene, med gode velferdsordninger og organiserte rammer for arbeidslivet. Den nordiske modellen, med formalisert trepartssamarbeid og forhandlinger har lenge dannet rammene for arbeidslivspolitikken.

Det er i dag store forskjeller mellom landene i Europa på disse områdene. Det som sikres på europeisk nivå vil ikke hindre landene i å gå lenger i sine nasjonale ordninger. Norge vil beholde sine standarder på disse områdene - som jevnt over er bedre enn EU-landene.

EU-kommisær Marianne Thyssen under fremleggelsen av den "sosiale søylen", 26. april. Foto: European Union, 2017.

Ulikt mottatt hos arbeidslivets parter

Likevel er det noe ulike reaksjoner på EUs nye pakke fra arbeidsgiver- og arbeidstakersida i Europa. Mens arbeidstakersida mener EU burde gått lenger på noen områder, kritiserer arbeidsgiversida EU for å undergrave og overstyre områder som tidligere har blitt avgjort av forhandlinger mellom arbeidslivets parter.

I det nye direktivet for foreldrepermisjon erstatter Europakommisjonens forslag tidligere fremforhandlede avtaler mellom partene, noe europeisk arbeidsgiverside har reagert på.

– NHO og Business Europe er positive til å delta i den sosiale dialogen, men mener at da må også de avtalene som forhandles mellom partene følges opp som avtalt, sier Ingebjørg Harto, leder for NHO Brussel.

– Hvis en av partene ønsker endringer, skal det tas opp mellom partene.  Vi er kritiske til at Kommisjonen nå foreslår å sette en strek over avtalen og vedta et direktiv i stedet. Det vil kunne undergrave dialogen på sikt – at partene finner frem til felles ordninger.

Harto mener dette kan svekke tilliten til slike avtaler.

Arbeidstakersida derimot er fornøyd med at det foreslås nye direktiver på disse områdene.  

– Vi hadde ønsket oss en enda mer progressiv pakke på mange områder, men vi er glade for at det ikke lenger er direktivtørke på disse områdene, uttaler daglig leder ved LOs Brussel-kontor, Knut Arne Sanden.

Det de norske partene derimot er enige i, er at det er grunnlag for at EU fornyer den sosiale politikken.

Modernisering av sosialpolitikken

Bakgrunnen for pakken er et initiativ fra Europakommisjonen i 2015. Tradisjonelt baserer det europeiske samarbeidet seg mye på økonomisk samarbeid og handelssamarbeid.

Den nye politikken bygger videre tidligere sosialpolitikk i EU, men mange har etterlyst en tydeligere retning og en mer moderne politikk på disse områdene. Flere mener at dette aspektet er vesentlig for å sikre fremtidig oppslutning om det europeiske samarbeidet.

– Økonomisk politikk er sosial politikk. Man kan ikke se disse to aspektene uavhengig av hverandre, sa EU-kommissær Marianne Thyssen under fremleggelsen.

– Folk vil ha fred, frihet og demokrati. Men de vil også ha trygghet og rettferdighet, fortsatte hun.

Noe foreslås avgjort i forhandlinger mellom partene på europeisk nivå

Europakommisjonen skal konsultere arbeidslivets parter på europeisk nivå, Business Europe (europeisk arbeidsgiverside) og ETUC (europeisk arbeidstakerside) før de legger frem sosial lovgivning. Dersom partene ikke lykkes i, eller ønsker å, komme frem til enighet, kan Europakommisjonen legge frem forslag.

Når det gjelder trygd, er ikke Europakommisjonen pliktig til å fremlegge, men har gjort det på frivillig basis for å få partenes innspill. Når det gjelder skriftlig arbeidskontrakt, kan partene bestemme seg for å forhandle seg frem til enighet på området istedenfor å få et direktivforslag presentert fra Europakommisjonen.

Europakommisjonen legger til rette for forhandlinger, men er ikke selv en formell part i forhandlingene. Slik sett skiller dette seg fra den forhandlingsmodellen vi kjenner fra Norge. 

Les mer: