Styrket barneperspektiv og bedre beskyttelse av utsatte barn

Stortinget vedtok i juni 2013 endringer i barneloven. Bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2014.

Endringene i barneloven tar særlig sikte på å gi bedre beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte barn og å styrke barneperspektivet i saker om foreldreansvar, bosted og samvær for domstolene. 

Hvert år opplever mange barn at foreldrene går fra hverandre. I følge tall fra SSB mekles det ved familievernkontorene i ca. 21 000 i saker i året. Domstolene i Norge behandler om lag 2 600 barnelovsaker i året. I mange av disse sakene er det påstander om vold, seksuelle overgrep, psykiske lidelser eller personlighetsforstyrrelser.

Begrepet «foreldretvister» brukes i stedet for «barnefordelingssaker» for å markere foreldrenes eierskap til konflikter om foreldreansvar, bosted og samvær, og for å markere at barn ikke er noe som er til fordeling.

Prosess og saksbehandling for domstolene endres og tydeliggjøres for å opplyse sakene bedre. Staten skal bære kostnadene til tradisjonell sakkyndig utredning. Dette vil særlig kunne ha betydning i saker der det er påstander om vold og seksuelle overgrep og sikre at disse sakene blir grundig belyst.  Det presiseres også at det bare skal mekles i saker som er egnet for det. Saker med alvorlig problematikk bør som regel behandles på tradisjonell med hovedforhandling og dom.

Blant endringene er også at ansatte i barnverntjenesten uhindret av taushetsplikten kan vitne for domstolene i foreldretvister etter barneloven. Det er videre presisert i loven at bestemmelsen om å oppnevne en representant/advokat for barnet i særlig tilfeller kan være aktuell å bruke i saker med volds- og overgrepsproblematikk. Det er innført en plikt for retten til å treffe foreløpig avgjørelse der det er en risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annet vis behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Det er også presisert i loven at bostedsforelderen ikke skal betale tvangsbot der det er risiko for at det fastsatte samværet kan utsette barnet for vold eller overgrep. 

Nytt er også at det presiseres i loven at også barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal få mulighet til å bli hørt før retten tar stilling i saken. Barna skal ha rett til å uttale seg om alle spørsmål saken reiser, og barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Barna skal ha rett til informasjon i forkant og i etterkant av saken. Dommeren får ansvar for at barnet blir gitt tilbakemelding om resultatet og hvordan barnets mening er tatt hensyn til.

Det er gjort endringer i reglene om samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Et formål med lovendringene er å senke terskelen for at retten kan fastsette at det ikke skal være samvær i de alvorligste sakene, heller ikke med tilsyn, og barnets behov skal være avgjørende. Det er også presisert i loven at domstolen kan sette vilkår for samvær som ruskontroll, krav om deltagelse på sinnemestringskurs mv. – dette bl.a. for å sikre at forelder gjør noe aktivt for å bedre sine foreldrefunksjoner. 

Samvær med tilsyn skal fastsettes i form av beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn kan brukes der barnet trenger overvåking under samværet, for eksempel fordi samværsforelderen har hatt problemer av mer alvorlig karakter. Støttet tilsyn skal støtte barnet og forelderen under samværet, for eksempel ved etablering av kontakt mellom barnet og samværsforelderen der disse er ukjente for hverandre eller der det er vedvarende høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Beskyttet tilsyn kan gis med inntil 16 timer i året, (som svarer til dagens timegrense for samvær med tilsyn), mens grensen for støttet tilsyn blir inntil 32 timer. Den kommunale barneverntjenesten får ved lovendringene ansvaret for beskyttet tilsyn, fordi den har høy kompetanse når det gjelder utsatte barn. Familieverntjenesten skal ha ansvaret for støttet tilsyn.

Det er fastsatt et nytt vilkår om at barnets behov skal tale for samvær med tilsyn. Domstolen plikter nå å begrunne samvær med tilsyn og det er fastsatt formkrav for alle pålegg.

Alle tilsynspersoner skal legge fram politiattest. Det er et formål med endringene i reglene om samvær med tilsyn å gi barnet og familiene en mer helhetlig oppfølging.   

Departementet fastsatte 19. desember 2013 en ny forskrift om samvær med tilsyn. Forskriften trer i kraft 1. januar 2014. Departementet har utarbeidet en veileder om de nye reglene, se Veileder Q-1220 B om samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a. Samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a