Styrket innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Radikalisering og voldelig ekstremisme er en økende trussel mot EU. Europakommisjonen har kommet med ti anbefalinger til medlemslandene om hvordan de kan styrke det forebyggende arbeidet. Flere av disse er relevante for Norge.

15. januar presenterte EUs kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström, et dokument om radikalisering og voldelig ekstremisme. Under presentasjonen vektla Malmström at radikalisering og voldelig ekstremisme berører samtlige EU-land og at EU-borgere både kan være ofre for og utøvere av voldelig ekstremisme.

Dokumentet er ment å være en verktøykasse for forebyggende arbeid og inneholder ti anbefalinger til hvordan EU og EUs medlemsland bedre kan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Europakommisjonen setter av inntil 20 millioner euro til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme for perioden 2014-2017.

Innspill fra RAN-nettverket
Anbefalingene i dokumentet bygger på innspill fra Europakommisjonens RAN-nettverk (Radicalisation Awareness Network), et paraplynettverk bestående av flere undergrupper, hvor praktikere, forskere og andre som arbeider med radikalisering og voldelig ekstremisme møtes for å utveksle erfaringer og gi anbefalinger til politikkutforming på feltet.

– Norge har vært med helt siden oppstarten av RAN-nettverket og har deltatt i flere av undergruppene. Vi ser at det er nyttig å samarbeide med andre land og dele erfaringer på europeisk nivå, sier justisråd Astrid Solhaug ved Norges delegasjon til EU.

Nasjonale handlingsplaner
I dokumentet anbefaler Europakommisjonen blant annet medlemslandene å utvikle nasjonale handlingsplaner for forebygging av voldelig ekstremisme.  

– I Norge har vi hatt en handlingsplan på feltet siden 2010. Nå arbeider regjeringen med å utarbeide en ny handlingsplan for de kommende årene som skal presenteres i løpet av våren. Både i arbeidet med den første og med denne nye handlingsplanen har det vært viktig å se til andre europeiske land for å se hvordan de løser utfordringene og hvilke tiltak de har gode erfaringer med, sier justisråden.

Exit-programmer
Medlemslandene oppfordres også til å etablere Exit-programmer for deradikalisering av personer i voldelig ekstremistiske miljøer. 

– Exit-programmer har også vært brukt i Norge i forbindelse med nynazistiske miljøer, forteller Astrid Solhaug.

Videre ønsker Europakommisjonen å opprette et europeisk kunnskapssenter for å dele gode erfaringer og bidra til å sette agendaen for forskning på feltet. Senteret skal støtte arbeid både på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå.  

Samarbeid med sivilt samfunn
Europakommisjonen anbefaler medlemslandene å arbeide tettere med det sivile samfunn og privat sektor om internett som arena for rekruttering og spredning av voldelige ideologier.

– I følge kommisjonen må innsatsen ikke kun dreie seg om å fjerne ulovlig materiale, man må også se på hvordan voldelige ideologier kan møtes med gode motargumenter, sier Solhaug. 

En oppfordring er at medlemslandene skal stimulere til kritisk tenkning blant ungdom slik at de er i stand til å stille spørsmål ved ekstremistisk propaganda.

– Dette er også et element i den norske handlingsplanen. Det er viktig at ungdom, for eksempel i skolen, får kunnskapen som trengs til å kunne stille kritiske spørsmål til informasjonen de møter på nettet, sier hun.

Oppfordrer til samarbeid
Solhaug forteller at Europakommisjonen også oppfordrer medlemslandene til å samarbeide tettere med land utenfor EU, særlig hva gjelder arbeidet overfor fremmedkrigere – europeisk ungdom som får kamptrening og gjerne blir ytterligere radikalisert i konfliktområder, og som kan utgjøre en trussel ved retur til sitt europeiske hjemland.

– Dette er en problemstilling vi også kjenner fra Norge og som det er viktig at vi finner gode tiltak mot. PST uttrykker bekymring i sin trusselvurdering for at norsk ungdom reiser ut på denne måten, og at det kan øke ønske om og evne til å planlegge voldelige aksjoner, forteller hun.

– I tråd med tidligere innsats
Solhaug forteller at anbefalingene er en videreføring av arbeid som allerede har vært gjort på området.

– Anbefalingene er i all hovedsak i tråd med tidligere innsats både i EU og i Norge og staker sånn sett ikke ut noen ny kurs for arbeidet. Europakommisjonen er allikevel noe mer konkrete enn tidligere i hva det ønskes at medlemslandene skal bidra med, sier Solhaug.

Hun forteller at Europakommisjonen sammen med anbefalingene også la frem en mer omfattende rapport med forslag til konkrete tilnærminger og tiltak basert på arbeidet RAN-nettverket har gjort med å samle «best practices» fra europeiske land.

– Rapporten presenterer åtte praktiske tilnærminger til forebygging av voldelig ekstremisme, basert på konkrete eksempler på prosjekter som har vært ansett å ha god effekt i de landene de er testet ut, forteller Solhaug.  

Mer informasjon:
Les mer om Europakommisjonens arbeid mot radikalisering her, og om RAN-nettverkets arbeid her
Les mer om norsk innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme på radikalisering.no
Les mer om Norges justispolitiske samarbeid med EU