Styrket politisk styring av Schengen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Justis- og innenriksrådet i EU vedtok å styrke den politiske styringen med Schengen-samarbeidet ved å avholde halvårlige strategiske og politiske diskusjoner. Målet er å identifisere og forhåpentligvis unngå kriser i Schengen-samarbeidet i fremtiden. Statssekretær Kristin Bergersen fra Justis- og beredskapsdepartementet deltok fra norsk side.

Norge deltar i den Schengen-relaterte delen av rådsmøtet for EUs justis- og innenriksministre i kraft av at Norge er del av Schengen-samarbeidet. 

Strategiske diskusjoner
På møtet 8. mars ble det vedtatt at to av de årlige møtene mellom justis- og innenriksministrene vil settes av til strategiske og politiske diskusjoner om Schengen-samarbeidet. Diskusjonene vil foregå i det såkalte fellesorganet – den delen av møtet der Norge, Island, Sveits og Liechetenstein deltar.

- Det er i seg selv positivt at man ønsker overordnede diskusjoner for å identifisere eventuelle problemer og utfordringer i Schengen-samarbeidet på et tidlig tidspunkt. I tillegg er det svært positivt at dette skjer i den delen av møtet der Norge deltar, sier migrasjonsråd Magne Holter ved EU-delegasjonen.

Asylsituasjonen i Hellas
I den delen av møtet der Norge deltar diskuterte ministrene også utfordringer knyttet til ulovlig innvandring og kontroll med de ytre grensene samt Hellas nasjonale handlingsplan for asylreform.

Gjennom EØS-midlene skal Norge de nærmeste årene bruke om lag 160 millioner kroner for å hjelpe Hellas med å håndtere strømmen av asylsøkere og migranter. Dette inkluderer styrking av kvaliteten og kapasiteten ved mottakssentrene, støtte til å bygge opp den greske utlendingsforvaltningen og støtte til å hjelpe tredjelandsborgere uten lovlig opphold med å returnere frivillig til sine hjemland.