Styrket samarbeid med Sør-Afrika

Departementsråd Tom Rådahl deltok 1. til 2. september på Klima- og miljødepartementets (KLD) årlige møte med det sørafrikanske miljødepartementet (DEA).

 – Sør-Afrika og Norge kan bidra til å bygge broer mellom land på ulikt utviklingsnivå i vanskelige miljøforhandlinger, sier Rådahl.

Samarbeidet med Sør-Afrika strekker seg langt tilbake i tid.  Allerede i 1996 skrev landene under sin første samarbeidsavtale. - Siden den gang har vi hatt en rekke vellykkede prosjekter, sier Rådahl. Departementsråden trekker spesielt fram et nytt prosjekt som skal bidra til å styrke Sør-Afrikas klimagassregnskap. - Et solid klimagassregnskap er avgjørende for å se hvor man kan redusere klimagassutslippene. Det er også viktig for å klare å rapportere på utslippskutt til FN.

Under møtet diskuterte departementsrådene klimaforhandlingene, grønn vekst og de globale biodiversitetskonvensjonene. Rådahl overleverte et kommunike for reform av fossile subsidier (lenke: https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/utvikling/fossile_fuel_pressrelease.pdf), og oppfordret Sør-Afrika til å støtte opp under dette.

Norge og Sør-Afrika ble enige om å ha en dialog om utvikling av nye markedsmekanismer. Det er store potensial for å redusere klimagassutslipp gjennom slike mekanismer. Landene ble også enige om å fortsette det tette samarbeidet under de globale biodiversitetskonvensjonene.

Sør-Afrika har et stort potensiale for økonomisk vekst i maritim sektor, og anslår at de kan få 1 millioner nye arbeidsplasser knyttet til "den blå økonomien". De er opptatt av å utnytte havet på en bærekraftig måte. DEA ønsker å dra nytte av norsk ekspertise om havforvaltning, spesielt arbeidet med forvaltningsplaner. Landene har hatt et ekspertsamarbeid om dette over flere år, og bestemte å fortsette med samarbeidet.

Om Sør-Afrika

  • Sør-Afrika har like store klimagassutslipp per innbygger som Norge. Det skyldes i hovedsak utstrakt bruk av kull til å produsere elektrisitet. (Over 90 % av strømproduksjonen kommer fra kull). Sør-Afrikas klimagassutslipp forventes å øke de nærmeste årene.
  • I klimaforhandlingene definerer Sør-Afrika seg som et utviklingsland. De mener at utviklede land har det historiske ansvaret for klimaendringer, og at de derfor har et særskilt ansvar for å gi finansiell støtte til både klimatilpasning og utslippsreduksjoner i fattige land.
  • Sør-Afrika har et stort potensiale for fornybar energi. Landets regjering satser på sol- og vindenergi gjennom programmet "Renewable Energy Independent Power Producer Programme". Analytikere tror at fornybar energi vil kunne levere hele 20.000 MW innen 2030.