Styrket samarbeid om asyl

Justis- og innenriksministrene i EU vedtok i februar en felles holdning til opprettelsen av et europeisk støttekontor for asyl. Hensikten med opprettelsen er å videreutvikle det felles europeiske asylsystemet gjennom styrket praktisk samarbeid. Det åpnes for at assosierte land, herunder Norge, kan delta som observatører i arbeidet. Migrasjonsråd Siw Lexau rapporterer.

Oppsummering

- Rådet har vedtatt felles posisjon på Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO). Foreliggende kompromisstekst vedtas trolig av Parlamentet i andre lesning.

- Vilkår og regler for utsendelse av ekspert-/støtteteam er klargjort av Rådet.

- Solidaritet internt i EU baseres foreløpig på frivillighet, men kontoret skal i sine årlige rapporter evaluere hvorvidt ordningene er tilstrekkelige for effektiv ansvarsdeling.

- Parlamentet gis en begrenset rolle i utnevnelsen av direktøren og får oversendt årlig rapport fra kontoret.

- Det åpnes for deltakelse fra de assosierte landene.

Rådet vedtok 25. - 26. februar kompromissteksten til forslaget om opprettelse av Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO). Teksten baseres på de uformelle trilog-forhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen som fant sted i løpet av høsten. Etter enighet i komiteen for de faste representantene (Coreper) 20. november 2009, har formannen Parlamentets komité for sivile rettigheter, rettferdighet og indre anliggender (LIBE-komiteen) i brevveksling gitt uttrykk for at han vil anbefale kompromissteksten til komiteen og til plenum for vedtakelse uten endringer i Parlamentets andre lesning (Parlamentets første lesning ble vedtatt 7. mai 2009, med 40 endringsforslag). Det gjenstår derfor trolig kun formaliteter før endelig vedtakelse av forslaget, og foreliggende tekst er sannsynligvis den endelige. Kontoret skal i utgangspunktet lokaliseres på Malta.

Kompromissforslaget vedtatt av Rådet kan leses her og her. Det vises forøvrig til tidligere rapport om Kommisjonens forslag. 

Hovedlinjer i forslaget og endringer gjort i forhandlingene
Kommisjonen la frem sitt forslag til forordning om opprettelse av et europeisk støttekontor for asyl 18. februar 2009. Hovedformålet med forslaget er å bidra til videreutviklingen av det felles europeiske asylsystem (CEAS), gjennom å styrke det praktiske samarbeidet mellom medlemslandene på asylområdet, samt å gi støtte til medlemsland som er utsatt for særlig press på sine asylsystemer. Flyktningfondet skal brukes til deler av dette arbeidet, og en endring av denne beslutningen følger derfor forslaget. Storbritannia og Irland har varslet at de ønsker å delta i byrået. Danmark er gitt observatørstatus pga sitt forbehold på justis- og innenriksområdet.

Praktisk samarbeid
Byrået skal særlig bidra til å koordinere og styrke det praktiske samarbeidet mellom medlemslandene og bidra til gjennomføringen av CEAS. Sentralt står innhenting og formidling av erfaringer fra medlemslandene, koordinering av landinformasjon, støtte til å gjenbosette personer med internasjonal beskyttelse internt i EU ved særlig press mot enkelte medlemsland, støtte til opplæringsaktiviteter, og utarbeidelse av et felles europeisk asyl-curriculum (EAC). Byrået skal være fullt involvert i den eksterne dimensjonen av CEAS, og særlig koordinere EUs gjenbosettingsaktiviteter.

Støtte til medlemsland under særlig press
Byrået skal koordinere og støtte felles tiltak for medlemsland som er utsatt for særlig press på asyl- og mottakssystemer, inkludert koordinering av ressurser avgitt fra medlemslandene til dette formålet. Slikt press kan være en uventet ankomst av et stort antall asylsøkere, blant annet forårsaket av den geografiske eller demografiske situasjonen for medlemslandet. For å kunne vurdere behovet for assistanse, skal støttekontoret samle inn informasjon med formål om å iverksette krisetiltak. Kontoret skal videre identifisere og analysere behov og innhente informasjon om organisasjonsstruktur, personell og kapasitet i medlemslandet som er utsatt for press. Videre skal kontoret analysere informasjon om uventet ankomst av store antall tredjelandsborgere som kan føre til press på medlemslandene for å bidra til hurtig informasjonsutveksling. Et varslingssystem skal brukes til dette formålet. Kontoret skal også organisere utsendelsen av støtteteam av saksbehandlere/tolker med videre. Rådet har gjennom forhandlingene vært opptatt av å klargjøre oppgavene til slike støtteteam og reglene for utsendelse. Det er også presisert at ansvaret for å be om assistanse påhviler det aktuelle medlemslandet. Solidaritet internt i EU skal baseres på frivillighet, men det er spesifisert i kompromissteksten at evalueringen av byråets arbeid skal omfatte en vurdering av hvorvidt disse tiltakene er tilstrekkelige for å sikre effektiv solidaritet og ansvarsdeling internt i EU.

Gjennomføring av det felles europeiske asylsystem
Kontoret skal samle inn og analysere informasjon om gjennomføringen av asylregelverket i EU, og kan opprette databaser som inneholder relevant praksis, saks- og rettsavgjørelser. Databasene skal ikke inneholde persondata. Det skal utarbeides en årlig rapport som gir en gjennomgang av ”asylsituasjonen” i EU og som evaluerer kontorets arbeid. Kontoret kan vedta tekniske dokumenter om gjennomføringen av asylregelverket, herunder retningslinjer og håndbøker. Dersom dokumentene refererer til internasjonal flyktningrett, skal det tas hensyn til FNs flyktningråds retningslinjer. Dokumentene skal ikke gi instrukser om medlemslandenes beslutningstaking i søknader om internasjonal beskyttelse.

Organisasjonsstruktur og tilknytning for assosierte land
Kontoret er etablert som et byrå med et styre og en direktør. FNs flyktningråd er medlem av styret, men uten stemmerett. Danmark inviteres til å delta på styremøter som observatør. Når det gjelder valg av direktør, har Parlamentet fått en begrenset rolle gjennom at kandidaten som er utpekt av styret skal høres av Parlamentet forut for utnevnelsen. Den årlige rapporten til kontoret skal også sendes Parlamentet. Det åpnes for at de assosierte land kan delta i byråets arbeid som observatører (art. 49), og at budsjettet også består av bidrag fra de assosierte land (art. 33, pkt. 3 d).