Styrket innsats for utvikling

I et innlegg 29. august hevder Anne-Marie Helland fra Kirkens Nødhjelp at utviklingspolitikken har havnet i skyggen i denne regjeringsperioden. Jeg er glad for at Helland i dette innlegget anerkjenner at viktige resultater er oppnådd for utdanning og humanitær respons. Men kritikken for øvrig er det vanskelig å forstå bakgrunnen for.

Jeg er enig med Helland i at utvikling handler om så mye mer enn bistand. Det trengs en adskillig tydeligere erkjennelse av at det ikke er bistand, men økonomisk vekst og global samhandling som er årsaken til at millioner har arbeidet seg ut av fattigdom de siste 25 årene. Derfor må det gjennomføres en beinhard prioritering av områder som er avgjørende for fortsatt økonomisk vekst: En frisk og utdannet befolkning – og næringsutvikling og jobbskaping. Dette er innsatsområder som henger sammen og hvor det er mulig å skape produktive synergier.

Bistanden må også brukes på en smartere måte slik at den mobiliserer andre og større finansieringskilder. Utviklingsland etterlyser mer handel, større investeringer og hjelp til å bygge opp sin egen kompetanse på områder Norge er gode på. Norske bistandsprogrammer som olje for utvikling, fisk for utvikling og kompetanse innenfor ren energi, skatt og likestilling er etterspurt i mange land.

Som beskrevet i utviklingsmeldingen har vi store ambisjoner for vårt internasjonale engasjement for en bedre og mer rettferdig verden. Vi vil videreføre innsatsen for utdanning, helse, klima og skog på et høyt nivå frem til 2030. Vi har doblet utdanningsbistanden i løpet av tre år og vi har styrket innsatsen på helseområdet med hele 600 millioner kroner. Her bidrar Norge med viktig nyskapning som utvikling av vaksiner mot nye epidemier og bekjempe antibiotika-resistens. Vi har lovet å doble bistanden til fornybar energi. Dette har stor betydning både for økonomisk vekst og klima. Vi har økt og vil fortsatt styrke innsatsen for tilgang til prevensjon, seksuelle og reproduktive helsetjenester.

Norge er fortsatt aktivt involvert i internasjonalt arbeid for å lette utviklingslands gjeldsbyrder og årlig bevilges nærmere 300 millioner kroner over bistandsbudsjettet som bidrag til multilaterale spleiselag i regi av Verdensbanken. Antikorrupsjon er et tverrgående hensyn i utviklingspolitikken og vi deltar aktivt i det internasjonale arbeidet med å bekjempe ulovlig kapitalflukt.

Vi har også fremmet en egen strategi for økt innsats i sårbareområder og regioner fordi det er der de fattigste og mest utsatte menneskene bor. Vi må forhindre at stater kollapser og at konflikt og sårbarhet sprer seg. Dette handler ikke om nasjonale egeninteresser, men om å sørge for at vi gjennom utviklingspolitikken og bistanden når frem til de som trenger hjelpen aller mest.